Å lese Bibelen knelende

Etter å ha hørt nyhetene om at Iran vinner aksept blant vestlige politikere for sitt atomprogram, og at dette kan være forberedelsene til slaget om Harmageddon, kom jeg til å tenke på profeten Daniel, og hans bønnetjeneste. Profeten Esekiel forteller oss at Gud lette etter en mann i hans samtid, som kunne være en forbeder for Israel. Men Gud fant ingen. "Derfor lette Jeg etter en mann blant dem, en som kunne reise en mur og stille seg i gapet foran Mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det. Men Jeg fant ingen." (Esek 22,30) Hvor tragisk dette er. Da Gud på Daniels tid lette etter en forbeder, fant Han en, i Daniel selv. Daniel befant seg da i fangenskap i Babylon. I mange år tjente han under de forskjellige herskerne, og han ble en meget respektert og vel ansett mann. I en periode av sitt liv studerte Daniel profeten Jeremia, hvor han kunne lese at at Israelsfolket skulle få vende tilbake til sitt land etter 70 års fangenskap. Daniel forstod at denne tiden snart var inne, og Den Hellige Ånd minnet ham om at fangenskapet snart skulle ta slutt. Gud hadde nemlig lovd å befri folket etter at 70 år var gått. Men for å kunne gjøre det, trengte Han et innviet menenske, en person "som ville mure opp en mur og stille seg i gapet for mitt åsyn til vern for landet." Da Daniel leste denne profetien hos Jeremia, står det at han begynte å be over den. John Wesley har sagt følgende, og det er veldig radikale ord: "Alt det Gud gjør, gjør Han som svar på de troendes bønner." Daniel leser Bibelen på sine knær. Det er den beste måten å lese den på! Da Daniel begynte å be, forløste hans bønn en voldsom aktivitet i den himmelske verden. Tiden var snart inne til det verk Gud ville gjøre med sitt folk, nemlig å gjenopprette, befri, oppvekke og føre Israels barn tilbake til deres land. Daniel fikk merke hva det vil si å være i en bønnekamp. Han fikk merke den striden hans bønner utløste i åndeverdenen. I Dan 10,2-3 leser vi: "På den tid hadde jeg, Daniel, sørget, i tre uker. Fine retter åt jeg ikke. Kjøtt og vin kom ikke i min munn. Heller ikke salvet jeg meg før de tre ukene var til ende." Gud sendte en engel til Daniel, som stod hos ham i denne striden. Denne engelen møtte ham på stranden ved elven Hiddekel og fortalte at Gud hadde hørt Daniels bønner allerede første dagen. Hans bønn hadde imidlertid skapt strid mellom engelen og Persias (Irans) åndefyrste, og denne kampen pågikk i tre uker før fyrsten var beseiret. "Han som lignet et menneske, rørte ved meg igjen, og styrket meg. Og han sa: Frykt ikke, du høyt elskede mann! Fred være med deg! Vær frimodig og sterk! Og som han talte med meg, fikk jeg styrke, og jeg sa: Tal, herre! For du har styrket meg." (Dan 10,18) Kanskje Gud kaller deg til en forbønnens tjeneste for Israel, slik Daniel hadde?