Om å gjøre Guds vilje og gå Hans vei

På vei hjem fra bønnekoia i går mediterte jeg over Jesu ord i Matt 16,21-25: "Fra da av begynte Jesus Kristus og gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at de eldste, overprestene og de skriftlærde skulle la ham lide mye. Han skulle bli slått i hjel, og på den tredje dagen skulle han reises opp. Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham: 'Gud fri deg, Herre! Dette må ikke hende deg.' Men Jesus snudde seg og sa til Peter: 'Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som menneskene vil.' Deretter sa Jesus til disiplene: 'Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Mend en som mister sitt liv for min skyld, han skal finne det." Av og til et Guds vilje og plan på kollisjonskurs med vår vilje og våre planer. Peter reagerer på menneskelig vis. Han vil ikke at hans mester og Herre skal lide. Hadde Jesus lyttet til Peters menneskelige reaksjon, ville Jesus ha falt, og ikke fullhørt det som var Guds plan og hensikt. Det vil være tider i våre liv da det er vanskelig for oss å si ja til Guds vilje. Med menneskelige øyne kan det se ut som om Guds vilje vil ødelegge vårt liv. Det som ødelegges er i såfall det som ikke ville bringe Guds velsignelse inn i mitt liv. Etterfølgelsens kall består i å fornekte seg selv, og ta sitt kors opp og følge Jesus. Det er å la sitt eget selvliv dø, for at Hans liv skal vokse i oss, og vi blir mer og mer preget av Jesus. Av og til skjer det som ingen av de som står rundt oss forstår. De vil kanskje gå imot det. Kanskje si det er fienden som står bak, mens det i virkeligheten er Gud. "Min far er vinbonden," sier Jesus i Joh 15,1. Av og til må denne vinbonden skjære vekk grener som ikke bærer frukt. Det kan hende han til og med må skjære vekk noen vakre grener. Uforståelig for oss, men Gud sin sin mening med det hele. Mor Basilea Schlink, en av grunnleggerne av De evangeliske Mariasøstre, sier i en av sine andaktsbøker: "Der hvor Gud lar ditt ønske og dine planer for livet bli ødelagt, vil han gi deg et nytt innhold, et nytt ønskemål som harmonerer med et ydmykt hjerte. Han vil gi deg noe stort og vidunderlig, for Gud er kjærlighet. Han tar aldri fra oss det som i virkeligheten er vår lykke, og som ville være til det beste for oss. Han vil bare ramme det urene i våre liv. Etterpå vil han bygge opp igjen det som ligger sønderknust foran oss. Da blir alt desto herligere, slik som vi, når alt kommer til alt, gadde sett fram til at det skulle bli. Lev i forventningen om det, da vil du kunne si ja til guds vilje og finne trøst i det." I Hosea 6,1-2 står det et forunderlig ord: "Kom, la oss vende om til Herren! For ham som rev i stykker vil lege oss, han som slo, vil forbinde våre sår." Slik er Gud, mysteriets Gud.