Din stund på jorden og gjentagelsens hemmelighet

I 1963 skrev den svenske forfatteren Vilhelm Moberg en bok med tittelen "Din stund på jorden." Jeg kom til å tenke på den tittelen når jeg leste ordene fra Salme 134,1-2 i dag: "Stå opp og lovsyng Herren, alle Herrens tjenere, dere som ved nattetider gjør tjeneste i Herrens hus. Løft hendene til helligdommen, og lovsyng Herrens navn!" I Herrens tempel var det en kontinuerlig tilbedelse, slik det også er i himmelen, for Guds trone. Min tid her på jorden skal jeg bruke til å tilbe Herren i ånd og sannhet. Det er mitt fremste kall, i følge Jesus. Det er nemlig slike tilbedere Herren leter etter. Da trenger jeg også å forstå det som kalles for gjentagelsens hemmelighet. Alt som skjer i vår gudstjeneste, og i vår personlige gudsdyrkelse, må ikke være nytt og annerledes. Det finnes en egen hvile i det å be skrevne bønner, bønner som er brukt av andre troende gjennom århundrene, og som tåler bruken, fordi de har sprunget ut av levd liv, og liv i prøvelser. Jeg blir personlig mer og mer glad i å be tidebønner. De handler om gjentagelsens hemmelighet. I går talte jeg om brødsbrytelsen i forbindelse med gudstjenesten i Filadelfia Kolbotn. Den er også en slik gjentagelse: "For hver gang dere spiser dette brødet og drikker av begeret, forkynner dere Herrens død helt til han kommer." (1.Kor 11,26) I forbindelse med min preken nevnte jeg flere av de eksemplene som finnes i vårt Nye testamente, på overleveringer, enten fra Det gamle testamente, eller fra gudstjensetefeiringen i den første menighet. For eksempel Kristushymnene i Filipperbrevet, og Johannes Åpenbaring, eller 1.Kor 10,16-17 som omtaler en liturgisk nattverdtekst, også den brukt i urkirken. Ef 5,19 oppmuntrer og oppfordrer oss: "syng sammen, la salmer, hymner og åndelige sanger lyde. Syng og spill av hjertet for Herren." Hymnene det blant annet her siktes til, er de skrevne Kristushymnene som vi finner nedskrevet i Guds ord. De er slitesterke og kan brukes igjen, og igjen i våre bønner og i vår lovprisning, når vi står for Herrens ansikt til de ulike tidene for bønn. Det er interessant at Apgj 2,42 snakker om "bønnene", ikke bare bønner. Men bestemt form: Bønnene. Dette var bønner hentet fra Kirkens egen bønnebok, Salmenes Bok. Når jeg står opp denne dagen, skal jeg be de innledende bønnene jeg ber ved hver eneste tidebønn:

"Du alene har navnet Herre, Den Høyeste over all jorden! Gud, kom meg til redning! Herre, skynd Deg til min frelse! Ære være Faderen og Sønnen og Helligånden. Som i begynnelsen så nå og alltid, og i all evighet. Amen. Halleluja." Og fordi det i morgen er mandag, ber jeg ved Laudes eller ved Morgensangen, hver eneste mandag slik:

"Herren er konge, han har kledd seg i høyhet, Herren har kledd seg og rustet seg med kraft. Jorden står fast, den vakler ikke. Fast står din trone fra gammel tid. Gud, du er fra evighet. Fra strømmene steg det, Herre, fra strømmene steg det et drønn; det steg et brus fra strømmene. Men herligere enn den veldige vannflom, herligere enn havets brenning, er Herren i det høye. Dine lovbud er pålitelige. Hellighet skal pryde ditt hus gjennom lange tider, Herre."

Dette er ordrett Salme 93. Så lenge det er "min stund på jorden", håper jeg at jeg hver mandag kan be disse ordene, og tilbe Faderen, Sønnen og Helligånden, stående for Herrens ansikt, mens Hans herlighet fyller templet.

Bildet er hentet fra en koptisk gudstjeneste.