Skjærtorsdag: Mens de holdt måltid

I den svenske oversettelsen av Joh 13,2 heter det: "De hade samlats till måltid.." Påsken, eller Den stille uken, som den også kalles, begynner med et måltid. Måltider har en fremstående plass i den hellige historien. I måltider forbindes det mest hverdagslige med det mest hellige. I 1.Mos 18 leser vi den forunderlige historien om Herren som gjester Abraham. Hør bare: "Siden viste Herren seg for Abraham i eikelunden i Mamre, en gang han satt i teltåpningen midt på heteste dagen. Da han så opp, fikk han øye på tre menn som stod foran ham. Med det samme han fikk se dem, sprang han imot dem fra teltåpningen, bøyde seg til jorden og sa: Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke forbi din tjener! La oss få hente litt vann, så dre kan vaske føttene og hvile dere her litt under treet! Så vil jeg komme med litt mat, som dere kan styrke dere med, før dere drar videre.." (1.Mos 18,1-5a) I Joh 13 er settingen litt annerledes, men også der handler det om føtter som vaskes, og mat som settes på bordet. Men her blir måltidet et annet. Det begynner med feiringen av det jødiske påskemåltidet, men i forbindelse med dette, er det at den Herre Jesus tar et brød, takker, bryter det og sier: "Dette er min kropp, som er for dere. Gjør dette til minne om meg! Likeså tok han begeret etter måltidet og sa: Dette begeret er den nye pakt i mitt blod. Hver gang dere drikker av det, gjør det til minne om meg!" (1.Kor 11,23b-25) Denne skjærtorsdags kveld i Jerusalem sluttes en pakt mellom himmel og jord, ånd og materie, Gud og menneske, synlig og usynlig. Jesu ord når han tar brødet og vinen i sine hender og sier: "Dette er min kropp, dette er mitt blod", rommer et djupt mysterium. Dette er ikke bare et symbol. Dette er virkelighet. Jesus sier om seg selv: "Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste." (Joh 6,35) I det hellige måltidet, i det som kalles Eukaristin, får brød og vin en djupere mening: om ikke Gud blir vårt brød og vår drikk kommer vi til å dø. Det hellige måltidet er nødvendig, ja helt livsnødvendig i en kristens liv. Skjærtorsdagens mysterium gir oss en djup innsikt i Guds vesen. Det som særpreger Gud aller mest, er at Han har ofret seg. Hans herlighet lyser aller mest på korset og i eukaristin som er korsofferet midt iblant oss. I kveld samles jeg sammen med gode venner i St. Johannes Døperens menighet i Oslo, for å feire eukaristins mysterium. Det gleder jeg meg veldig til.