Den som leser det apostoliske manifestet til den messianske jøden Art Katz, som jeg holder på å oversette, og som til nå er publisert i to artikler her på bloggen, har nok lagt merke til at Katz tar et kraftig oppgjør med dette system som i bibelsk forstand kalles ”verden”. Det er helt i tråd med det Jesus sa, og den apostoliske undervisningen. I Joh 12,31 sier Jesus dette: ”Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut.” Apostelen Johannes skriver i sitt brev: ”Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Far i seg. For alt som er i verden – kroppens begjær, øynenes begjær og skrytet av alt en eier – det er ikke av Far, men av verden. For verden går til grunne med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, består til evig tid.” (1.Joh 2,15-17)
Det er av avgjørende betydning for vårt kristenliv at vi forstår betydningen av ordet ”verden”. En rett forståelse av dette ordet, kan faktisk ha med vår salighet å gjøre, fordi det i dette begrepet er innebefattet et ondt system, som har til hensikt å frarøve deg seierskransen!
Med få unntak er ordet ”kosmos” brukt der det står ”verden” i vårt Nye testamente. I klassisk profangresk kunne dette ordet bety to ting: 1) En harmonisk ordning eller sammenstilling. 2) Pryd eller smykke. I nytestamentlig sammenheng betyr dette ordet følgende:
1) Det materielle univers, hele verdensrommet, jordkloden.
2) Menneskene som bor i verden, menneskeheten.
3) Verdslige anliggender, hele spekteret av verdens gaver, rikdommer, fordeler, fornøyelser som appellerer til vårt begjær.
Disse tre betydningene av ordet kosmos, sammen med den klassisk profane, gir oss et helhetsbilde, som igjen gir oss en forståelse av at det må ligge noe mer bak dette begrepet. Bak alt dette som er så konkret, ligger det et noe abstrakt, men samtidig velordnet system.
Det ser vi når vi leser Guds ord. Der møter vi et verdenssystem, som har stått Gud imot helt siden Adams fall. Se nøye på disse bibelstedene: Verden ”kjente ikke Gud” (1.Kor 1,21), hatet Kristus (Joh 15,18), ”kan ikke ta imot” Sannhetens ånd (Joh 14,17), ”dens gjerninger er onde” (Joh 7,7) og ”vennskap med verden er fiendeskap mot Gud” (Jak 4,4). Derfor sier Jesus klart og tydelig at ”mitt rike er ikke av denne verden” (Joh 18,36) Han har ”seiret over verden” (Joh 16,33), og seieren som har overvunnet verden, er ”vår tro” på Ham (1-Joh 5,4) Verden er under Guds dom, Guds holdning til dette verdenssystemet er kompromissløs. Likevel elsker Han verden (Joh 3,16), men da ikke i betydningen verdenssystemet, men menneskene som bor der!
Apostelen Johannes har fått et mektig lys over dette. Han skriver gjentatte ganger om ”denne verdens fyrste” (Joh 12,31;Joh 14,30 og Joh 16,11). I sitt første brev snakker han om ”han som er i verden” (1.Joh 4,4), og setter opp som kontrast til ham Sannhetens Ånd, som bor i den troende. ”Hele verden,” skriver Johannes, ”er i den ondes makt.” (1.Joh 5,19) Johannes bruker et sjeldent ord om dette, som kun brukes en gang. Han snakker om kosmokrator, verdenshersker. Det står slik i Ef 6,12: ”mot verdens herskere i dette mørket…”
Vårt Nye testamente forteller oss altså at det finnes et ordnet system: ”verden”, og bak kulissene sitter det en som trekker i alle trådene, ”denne verdens fyrste,” som er satan. Når Jesus i Joh 12,31 sier at denne verden er dømt, så mener Han ikke den materielle verden og de som bor på jordkloden. Dommen over dem ligger i fremtiden. Det som er dømt er selve verdensordningen som satan selv er opphavsmann til, og som han styrer. Derfor er også satan dømt, avsatt og kastet ut. Men fremdeles virksom.
Enkelt sagt kan vi si at før fallet var det en jord, etter fallet kom det en verden, og ved Herrens gjenkomst vil det bli et kongedømme, hvor Jesus er Kongen. Dette er et kongedømme som allerede nå eksisterer, og faktisk erstatter verden. Vi lever i dette riket, og skal underordne oss dets lover, og krone Jesus som konge.
Det var jo dette som skapte de helt store konfrontasjonene med det romerske riket. ”Disse folkene som oppvigler hele verden, nå er de kommet hit også, og Jason har tatt imot dem. Alle handler de stikk imot keiserens befalinger, for de påstår at en annen er konge, nemlig Jesus.” (Apgj 17,6-7)
Antikrist er en del av dette verdenssystemet. Satan bruker den materielle verden, menneskene i verden, tingene i verden, for å legge alt til rette for Antikrists herredømme. I det øyeblikket han trer frem på scenen, i det øyeblikket har dette verdenssystemet nådd sitt høydepunkt, og i samme øyeblikk vil det åpenbares at hver eneste detalj i dette systemet er antikristelig.
Så venner: Vær på vakt! Elsk ikke verden! Pass dere for tingene er ikke nøytrale. Vi kan bli forført. La oss holde oss til Jesus, og den tro som en gang for alle er overgitt til de hellige.
Det er av avgjørende betydning for vårt kristenliv at vi forstår betydningen av ordet ”verden”. En rett forståelse av dette ordet, kan faktisk ha med vår salighet å gjøre, fordi det i dette begrepet er innebefattet et ondt system, som har til hensikt å frarøve deg seierskransen!
Med få unntak er ordet ”kosmos” brukt der det står ”verden” i vårt Nye testamente. I klassisk profangresk kunne dette ordet bety to ting: 1) En harmonisk ordning eller sammenstilling. 2) Pryd eller smykke. I nytestamentlig sammenheng betyr dette ordet følgende:
1) Det materielle univers, hele verdensrommet, jordkloden.
2) Menneskene som bor i verden, menneskeheten.
3) Verdslige anliggender, hele spekteret av verdens gaver, rikdommer, fordeler, fornøyelser som appellerer til vårt begjær.
Disse tre betydningene av ordet kosmos, sammen med den klassisk profane, gir oss et helhetsbilde, som igjen gir oss en forståelse av at det må ligge noe mer bak dette begrepet. Bak alt dette som er så konkret, ligger det et noe abstrakt, men samtidig velordnet system.
Det ser vi når vi leser Guds ord. Der møter vi et verdenssystem, som har stått Gud imot helt siden Adams fall. Se nøye på disse bibelstedene: Verden ”kjente ikke Gud” (1.Kor 1,21), hatet Kristus (Joh 15,18), ”kan ikke ta imot” Sannhetens ånd (Joh 14,17), ”dens gjerninger er onde” (Joh 7,7) og ”vennskap med verden er fiendeskap mot Gud” (Jak 4,4). Derfor sier Jesus klart og tydelig at ”mitt rike er ikke av denne verden” (Joh 18,36) Han har ”seiret over verden” (Joh 16,33), og seieren som har overvunnet verden, er ”vår tro” på Ham (1-Joh 5,4) Verden er under Guds dom, Guds holdning til dette verdenssystemet er kompromissløs. Likevel elsker Han verden (Joh 3,16), men da ikke i betydningen verdenssystemet, men menneskene som bor der!
Apostelen Johannes har fått et mektig lys over dette. Han skriver gjentatte ganger om ”denne verdens fyrste” (Joh 12,31;Joh 14,30 og Joh 16,11). I sitt første brev snakker han om ”han som er i verden” (1.Joh 4,4), og setter opp som kontrast til ham Sannhetens Ånd, som bor i den troende. ”Hele verden,” skriver Johannes, ”er i den ondes makt.” (1.Joh 5,19) Johannes bruker et sjeldent ord om dette, som kun brukes en gang. Han snakker om kosmokrator, verdenshersker. Det står slik i Ef 6,12: ”mot verdens herskere i dette mørket…”
Vårt Nye testamente forteller oss altså at det finnes et ordnet system: ”verden”, og bak kulissene sitter det en som trekker i alle trådene, ”denne verdens fyrste,” som er satan. Når Jesus i Joh 12,31 sier at denne verden er dømt, så mener Han ikke den materielle verden og de som bor på jordkloden. Dommen over dem ligger i fremtiden. Det som er dømt er selve verdensordningen som satan selv er opphavsmann til, og som han styrer. Derfor er også satan dømt, avsatt og kastet ut. Men fremdeles virksom.
Enkelt sagt kan vi si at før fallet var det en jord, etter fallet kom det en verden, og ved Herrens gjenkomst vil det bli et kongedømme, hvor Jesus er Kongen. Dette er et kongedømme som allerede nå eksisterer, og faktisk erstatter verden. Vi lever i dette riket, og skal underordne oss dets lover, og krone Jesus som konge.
Det var jo dette som skapte de helt store konfrontasjonene med det romerske riket. ”Disse folkene som oppvigler hele verden, nå er de kommet hit også, og Jason har tatt imot dem. Alle handler de stikk imot keiserens befalinger, for de påstår at en annen er konge, nemlig Jesus.” (Apgj 17,6-7)
Antikrist er en del av dette verdenssystemet. Satan bruker den materielle verden, menneskene i verden, tingene i verden, for å legge alt til rette for Antikrists herredømme. I det øyeblikket han trer frem på scenen, i det øyeblikket har dette verdenssystemet nådd sitt høydepunkt, og i samme øyeblikk vil det åpenbares at hver eneste detalj i dette systemet er antikristelig.
Så venner: Vær på vakt! Elsk ikke verden! Pass dere for tingene er ikke nøytrale. Vi kan bli forført. La oss holde oss til Jesus, og den tro som en gang for alle er overgitt til de hellige.
3 kommentarer:
Jeg vil bare si at jeg leser dette med stor interesse - Det er grunn til å stille grunnleggende spørsmål ved våre verdisystemer - og at kanskje den såkalt "kirken" er blitt en del av denne verden og dens forråtnelse?
Takk for innspillet, Tore! Det er en veldig interessant tanke du lanserer, og jeg følger deg langt på vei. Mye av det som kalles "kirke" er så langt fra det bibelske mønsteret, at vi må kunne si at det er noe annet. Og nå tenker jeg ikke bare på Statens religionsvesen, som er i lommene på en viss minister her på våre hjemlige trakter. Jeg leser med stor interesse om Romerrikets historie for tiden. Det er veldig interessant å se hvilken makt og innflytelse Romerriket hadde på Jesu tid, og hvordan de verdiene Jesus representerte kolliderte med disse så ettertrykkelig. Tenk bare på det som folk sa om apostlenes forkynnelse i Tessalonika. "Disse folkene som oppvigler hele verden, nå er de kommet hit også, og Jason har tatt imot dem. Alle handler de stikk imot keiserens befalinger, for de påstår at en annen er konge, nemlig Jesus.” (Apgj 17,6-7)
Denne Kongen var jo så annerledes. Lovene for Hans rike, slik de gjengis i Bergprekenen, var stikk motsatt keiserens.
Mange av dagens kirker har forrådt Bergprekenen. Det er verdens prinsipper som forfektes. Kirken stiller seg på maktens side, det skjer stor forskjellsbehandling av kristne i mange forsamlinger, man innfører ledelsesstrukturer hentet fra forretningslivet, og snakker om forsamlingen som en organisasjon og behandler den deretter. Dette er jo bare noen få eksempler som bekrefter det du sier. I tillegg kommer de like alvorlige avvikene fra apostlenes lære.
Et alvorlig tema for oss som lever i dagens samfunn. Jeg håper du har anledning til å skrive mer om dette temaet i tiden som kommer. Jeg opplever det som stadig vanskeligere å være kristen i yrkessammenheng. Antikristelige tanker og handlinger preger i stadig sterkere grad arbeidsdagen og arbeidsmiljøet for folk flest. Dette preger også de forventninger som stilles til oss som arbeidstaker - både i offentlig og privat sektor. Hvordan skal vi som kristne forholde oss til dette? Hvilke grenser må vi ikke trokke over? Hvordan tror du Gud vil at vi skal forholde oss til dette problemet? Ber for hjertet ditt. Mvh T.
Legg inn en kommentar