La oss bringe påskens lys videre!

I dag har vi feiret 1. påskedag med den gudstjenestefeirende forsamlingen i Toten Frikirke, på Raufoss. Det var en sterk opplevelse. Et av medlemmene, Inger heter hun, har en sjelden kunstnerisk gave, blant annet til utsmykning. På et bord hadde hun laget en tom grav, her fantes torner, rustne spiker, blomster og vakre påskeegg. På korset hang en enkel rose med blomsten ned, som en blodsdråpe og nede ved alterbordet stod det spirende påskeliljer som tegnet på liv og oppstandelse. Vi sang alle de kjente påskesalmene, blant annet til nydelig orgel og trompeter, fremsa den nikenske trosbekjennelsen og pastor Ivar Johnsen talte levende og inspirert om engelen som fikk gå med det store budskapet om at Jesus ikke lenger er i graven, men er stått opp. Det var veldig interessant å se det fra engelens synsvinkel! I dag tidlig hengte vi ut balkongflagget vårt, hilste hverandre med de glade ordene: Kristus er oppstanden. Akkurat som vi ble hilst med i kirken, hvor vi kunne gi det triumferende gjensvaret: JA, HAN ER SANNELIG OPPSTANDEN! Han er ikke lenger i graven, Maria. Dødens fortvilelse er brutt. Inkarnasjonens under som vi feirer i julen er en stor feiring, men for meg sprenger 1.påskedag alle rammer. Hvilket håp denne dagen bringer med seg, hvilken glede. En som var fremme og bad for det blitt gitt anledning til frie bønner på gudstjenesten i formiddag, ba om at vi må bringe påskens lys videre. Og det er virkelig sant. La oss ta med lyset fra påsken og gi dette lyset videre i denne mørke verden: Vi tror på en levende, oppstått Jesus. I går, i dag og for evig tid Den samme. Han som er Alfa og Omega, begynnelsen og enden.