Radikalt åpen for Gud

I dag kom jeg til å tenke på noen ord fra en bønn som ble bedt av en venn av Joyce Huggett, når Joyce skulle delta på en retreat for en del år siden. Joyce Huggett er kjent for sine mange bøker om bønn og kontemplasjon. Hennes venn bad følgende: "Herre, i forbindelse med disse få dagene med stillhet, måtte Joyce bli radikalt åpen for deg!" Det er mange av oss som ønsker å samstemme i den bønnen! Ofte når jeg ber, former jeg hendene som en tom skål, som jeg enten holder i fanget, eller løfter opp til Gud. Det er et symbol for tomme hender, som strekkes mot Gud, for at Han skal fylle dem. Eller jeg står med opprakte hender, som tegn på overgivelse, hengivelse og tilbedelse. Kroppen vår har et eget bønnespråk. Den kjente karmelittmunken Wilfrid Stinissen, hadde en bror ved navn Guido Stinissen. Jeg skriver "hadde", fordi Guido døde for noen år siden. Også han belgisk karmelittmunk. Guido har skrevet følgende: "Kroppen kan bli til et bilde på sjelen, et tegn på det personlige mysterium som hver og en av oss er. Langsomt og nesten umerkelig skriver sjelen ned sin historie i kroppen, og tar altså til slutt form i kroppen. Legemet er derfor i første rekke det organ som du kan oppleve og uttrykke ditt bedende hjerte med." Men Guido stanser ikke der. Han gir også et praktisk råd. Han anbefaler oss til å gå til vårt lønnkammer: "Gi uttrykk for og liv til bønnen ved hjelp av den kroppsholdning som passer deg best for dette. Ta deg god tid. Gjør det ikke slurvet og nærmest i forbifarten, men med hele ditt vesen. Skap stillhet inne i deg. Og legg fremfor alt hele ditt hjerte ned i disse gestene, slik at du blir et levende ikon av Kristus som lever i deg. Særlig hendene dine er unike symboler. De er nærmest uerstattelige verktøy i de daglige gjøremål, men hvilken glede er det ikke å oppdage at de også kan uttrykke det aller dypeste i ditt liv: forventning, bønnfallelse, hengivelse, jubel.... Som en liten øvelse skulle jeg foreslå at du i en uke, straks før du går til sengs, tar deg tid til å betrakte dine utstrakte, åpne og tomme hender. Du kommer til å merke at din innerste personlighet tar form i dem. De er ikke lenger hender som manipulerer, tilvirker eller griper. De er hender som kan hjelpe deg til å uttrykke deg, åpne deg og hengi deg. De står til Guds og menneskers disposisjon. Så gir du deg til Herren, og blir rede til å ta imot Hans kjærlighets og barmhjertighets gave."