mandag, august 09, 2021

Profetisk: Et ord fra Herren for en tid som denne


I forbindelse med arbeidet med å skrive kommentarer til Filipperbrevet, som jeg straks er ferdig med, tror jeg Gud har talt til meg med utgangspunkt i Fil 4,8: "... alt som er rent... legg vinn på det." Plutselig kom en sterk hellighetslengsel over meg. Jeg kjente at jeg måtte innvie meg på nytt for en tid som den vi lever i nå. For meg ble dette et ord Gud taler nå, inn i mitt liv, og jeg vil tro i mange andres. Det er sjeldent at jeg har opplevd det så sterkt. 

Profeten Jesaja opplevde Guds herlighet og reaksjonen til Jesaja er typisk for alle som opplever denne herligheten: "Ve meg, jeg er fortapt! For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper. Og mine øyne har sett Kongen, Hærskarenes Herre." (Jes 6,5) I møte med Guds herlighet, Hans renhet, blir alt annet urent. 

Sakarja forteller om øverstepresten Josva som står for Guds engels ansikt  i "skitne klær" (Sak 3,3) og apostelen Johannes forteller om menigheten i Sardes at det fantes noen "få navn ikke har flekket til klærne sine" (Åp 3,4)

Noen få! Tenk det! Noen få.

De andre hadde skitnet til klærne sine. 

En av de tingene Jesus kom for å gjøre for oss var å gi oss et klesskifte! "De sørgende i Sion skal få hodepynt i stedet for aske, gledens olje i stedet for sorg, lovprisningens drakt i stedet fir motløshets ånd..." (Jes 61,3)

Øverstepresten Josva fikk byttet ut de skitne klærne sine: "Engelen tok ordet og sa til dem som sto foran Hans ansikt: Ta av ham de skitne klærne! Til Josva sa han: Se jeg har tatt din misgjerning bort fra deg. Jeg skal kle deg i høytidsskrud. Jeg sa: La dem sette en ren turban på hans hode! Så satte de en ren turban på hans hode, og de tok på ham klærne mens Herrens Engel." (Sak 3,5-5)

Til menigheten i Sardes sier Herren, til de som ikke har flekket til klærne sine: "De skal gå omkring med Meg i hvite klær, for de er verdige til det. Den som seirer, skal bli kledd i hvite klær, og Jeg skal slett ikke stryke navnet hans ut av livets bok. Men Jeg skal bekjenne hans navn for Min Far og Hans engler." (Åp 3,4-5)

I et av sine syner ser Johannes de som kommer ut av den store trengsel. De karakteriseres på følgende måte: "Deretter så jeg en stor skare som ingen kunne telle, av alle folkeslag, stammer, folk og tungemål, som sto foran tronen og foran Lammet, kledd i hvite kjortler, med palmegrener i hendene. De ropte med høy røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, Han som sitter på tronen, og Lammet! Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire livsvesener, og de falt ned på sitt ansikt foran tronen og tilba Gud og sa: Amen! Velsignelsen, herligheten og visdommen, takksigelsen og æren, kraften og styrken tilhører vår Gud i all evighet! Amen. Da tok en av de eldste til orde og sa til meg: Hvem er disse som er iført hvite kjortler, og hvor er de kommet fra? Jeg sa til ham: Herre, du vet det. Da sa han til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengsel. de har vasket sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod." (Åp 7,9-14)

Hvite kjortler. Vasket rene i Jesu blod. Det er hva som gjelder. Det er mulig å flekke seg til. Da må vi vaskes rene.

Herren har kledd sin brud i høytidsskrud -  Hans rettferdighet. Hun er strålende vakker.  Hadde vi bare sett og forstått hvor vakker Bruden er!! Det er ikke for ingenting at vi kalles hellige! Glem ikke at vi er et KONGELIG presteskap! Vi skulle ikke være duknakkede, utslåtte, nedkjempet - vi er kongelige! Verdige. På grunn av Jesu blod. Når vi møter de hellige skulle vi vise dem verdighet, ære. De er jo alle kjøpt fri og de har gjort sine kjortler hvite i Lammets blod. Snakk ikke ned en medtroende. Da tråkker du på Jesu verk.

Denne sangen blir jeg stadig minnet om: 

Från Frälsaren på korsets stam ljus faller på min dräkt. Då träder syndens fläckar fram, jag blir med rövarn släkt. Men han som var mot rövarn god, han tvår mig snövit i sitt blod. Så helt förlåter Gud, så helt förlåter Gud.

Min synd låg mellan mig och Gud, så hög som bergets kam, och hindrade mitt böneljud att nå till Herren fram. Då kastar Gud bakom sin rygg all synden min, nu är jag trygg. Så helt förlåter Gud, så helt förlåter Gud.

I havets djup min synd blev sänkt, o evangelium! Det är som hade Herren tänkt: Jag vill se ut ett rum, där synd kan stängas in så väl att aldrig mer den når din själ. Så helt förlåter Gud, så helt förlåter Gud.

Som molnen flyr för solens sken och ej en sky blir kvar och himlen strålar klar och ren, där nyss blott töcken var, så plånar Gud all synden ut och gör på alla sorger slut. Så helt förlåter Gud, så helt förlåter Gud. 

Text: Kämpe Gleerup 1913 Melodi: Artur Eriksson 1955

Ingen kommentarer: