Den asketiske teologi

I samtidens drøftelser om åndelighet, dukker det opp mange ulike begreper. Man snakker om mystikk og spiritualitet. I dag vil jeg introdusere for deg et begrep som kanskje er nytt for deg: den asketiske teologi. Den asketiske teologi er først og fremst øvelsens teologi. Det handler om å gjøre seg erfaringer med Gud. I den veiledningstradisjon som jeg selv representerer, taler vi om den kristne tro ut fra fem perspektiver. For det første beskrives Gud ikke som et objekt blant mange andre, som man kan velge å tro på eller ikke. Gud beskrives som årsaken til alt - som Alfa og Omega, begynnelsen og enden - den Uutsigbare. I den nikenske trosbekjennelsen står det følgende om Gud: "Jeg tror på èn Gud, den allmektige Fader, Skaper av himmel og jord, av alt synlig og usynlig." Gud er den opphøyde, den tre ganger hellige Gud. Han er majestetisk, uendelig, allvitende, utenfor tid og rom, suveren, evig, selvtilstrekkelig.

Samtidig beskrives Han paradoksalt samtidig som en person med intensjoner og hensikter, som er allesteds nærværende. For det tredje er Gud en aktiv medspiller som vi må forholde oss til personlig. Gud er Gud - iblant leder Han mennesket dit det ikke vil, og Han er ikke til for å fylle menneskets åndelige og eksistensielle behov, først og fremst. Det finnes ingen nøytral posisjon hvor vi kan utbryte vårt "så interessant", i møte med Den Hellige. Gud er ikke den samme som mange har skapt i sitt bilde. Gud er Den Hellige. Innfor Ham bøyer vi våre knær. "Derfor bøyer jeg mine knær for Far, han som har gitt navn til alt som kalles far i himmel og på jord." (Ef 3,14-15) For det fjerde er det slik at Kirkens åndelige fedre og mødre tilbyr midler til hjelp for den enkelte for fordypelse av troen. Du får ikke bare høre at du skal be eller lese mer i Bibelen, men du får hjelp til metoder som kan styrke din tro. Og for det femte, så har disse Kirkens åndelige fedre og mødre, beskrevet den vei eller prosess vi går igjennom i møtet med Den Hellige. Man har søkt å finne et mønster for hvordan Den Hellige Ånds gjerning oppleves.

Den asketiske teologi kan også beskrives som hengivelsens teologi. Det er snakk om den hele og fulle overgivelsen til Gud, til Hans vilje og hensikter. Med ordene til Therese av Jesusbarnet: "Jeg tilhører ikke meg selv lenger, jeg er fullstendig overlatt til Jesus. Han står altså fritt til å gjøre med meg hva Han vil." I Dagen i dag stiller en journalist en rekke mennesker spørsmålet om hva de forbinder med frihet. En av dem svarer slik: "Vi er fri når vi er i Kristus og er bundet fast til ham." Det synes jeg er et veldig godt svar. Hadde bare flere forstått det idag. I Bricquebec i Frankrike finnes det et trappistkloster. Her bodde det en gammel åndelig veileder, Dom Vital Lehodey. Til å begynne med var han, som det forventes av en god trappistmunk, oppslukt av liturgien. Etter hvert oppdaget han den indre bønnen og skrev sin kjente bok: "Den indre bønnens veier (Les voies de l'oraison mentale). Men etter som årene gikk oppdaget han en enda enklere vei, som ikke motsier den indre bønnens veier, men er med på å komplitere den, og skrev da boken: "Den hellige overgivelsen" (Le saint abandon). Heri ligger det en dyp, dyp hemmelighet.