I Gamla Stan i Stockholm på begynnelsen på 1900-tallet kom den såkalte Flodbergkretsen sammen. Dette var en kristen økumenisk kommunitet, som ønsket å fordype seg i, og ta hånd om sitt indre liv. Lederen for denne kretsen, som studerte ørkenfedrene, Madame Gyuons skrifter, Johannes av Korset, Jakob Böhme, biskop Fenelon, Thomas a Kempis, Tersteegens, Andrew Murray, - var lyktetenneren Carl Flodberg. Det er noen ord av denne enkle, men dog så dype mannens etterlatte skrifter, jeg vil dele med bloggens lesere i dag. Han skriver:
"Forutsetningen for å forstå de hellige ting er en dyp ydmykhet og en dyp indre enfoldighet." Han snakket til stadighet om "å senke seg ned i Guds-Ordets hav, slik at Guds Ånd kan gjennomtrenge oss og gjøre oss til mennesker som skuer den åndelige virkeligheten." Flodberg visste at det han ikke hadde skuet, kunne han ikke ta imot eller begripe. Han brukte å si at "ordet må fødes, ellers tjener det ikke til noe," og han understreket betydningen av å ikke la noe i verden forstyrre omgangen med Gud. Carl Flodberg levde et liv med Gud, som gjorde at han alltid hadde noe å gi til mennesker han møtte. Når han sa til noen: "Du har en reservert plass ved Guds hjerte", så var det som om han kom direkte fra himmelen og nettopp hadde sett dette menneskets reserverte plass. Når Flodberg kunne si: "Ingenting er stort uten fornedring og ingenting er høyt uten indre fattigdom," så var det en åndelig og himmelsk virkelighet bak de ordene. Man fikk inntrykk at han talte om noe konkret, ikke om ord. Kraften i det han sa lå i selve virkeligheten bakom ordene. Det samme kunne skje, når han siterte. Det finnes mennesker som kan fortelle at de fikk et helt nytt innhold i deres åndelige liv, når han i rett tid, siterte for dem 5.Mos 32,36: "For Herren skal dømme Sitt folk, og Han skal ha medynk med Sine tjenere, når Han ser at deres kraft er svunnet, og det er ingen igjen, verken trell eller fri." (Oversettelsen: Bibelen Guds Ord)
"Forutsetningen for å forstå de hellige ting er en dyp ydmykhet og en dyp indre enfoldighet." Han snakket til stadighet om "å senke seg ned i Guds-Ordets hav, slik at Guds Ånd kan gjennomtrenge oss og gjøre oss til mennesker som skuer den åndelige virkeligheten." Flodberg visste at det han ikke hadde skuet, kunne han ikke ta imot eller begripe. Han brukte å si at "ordet må fødes, ellers tjener det ikke til noe," og han understreket betydningen av å ikke la noe i verden forstyrre omgangen med Gud. Carl Flodberg levde et liv med Gud, som gjorde at han alltid hadde noe å gi til mennesker han møtte. Når han sa til noen: "Du har en reservert plass ved Guds hjerte", så var det som om han kom direkte fra himmelen og nettopp hadde sett dette menneskets reserverte plass. Når Flodberg kunne si: "Ingenting er stort uten fornedring og ingenting er høyt uten indre fattigdom," så var det en åndelig og himmelsk virkelighet bak de ordene. Man fikk inntrykk at han talte om noe konkret, ikke om ord. Kraften i det han sa lå i selve virkeligheten bakom ordene. Det samme kunne skje, når han siterte. Det finnes mennesker som kan fortelle at de fikk et helt nytt innhold i deres åndelige liv, når han i rett tid, siterte for dem 5.Mos 32,36: "For Herren skal dømme Sitt folk, og Han skal ha medynk med Sine tjenere, når Han ser at deres kraft er svunnet, og det er ingen igjen, verken trell eller fri." (Oversettelsen: Bibelen Guds Ord) 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar