Eukaristin del I

Å feire nattverd en gang i måneden er en skikk, som er helt fremmed for den nytestamentlige forsamlingen. Nattverden, eller eukaristin, ble feiret daglig blant de første kristne. "Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede." (Apgj 2,46 revidert oversettelse av 2005) Vi ser også at nattverden ble feiret i forbindelse med søndagens gudstjeneste. "På den første dag i uken var vi samlet for å bryte brødet." (Apgj 20,7) Dette viser også de første kristne skriftene, som er samtidige med Det nye testamentes skrifter. Biskop Ignatius skriver i sitt brev til forsamlingen i Efesos: "Legg vinn på å komme enda oftere sammen til Guds nattverd og til lovprisning. For når dere kommer ofte sammen, blir Satans maktgjerninger tilintetgjort, og hans ødeleggende påvirkning brytes ned gjennom deres samstemmighet i troen. Ingen ting er bedre enn en fred som gjør ende på enhver krig i himmelen og på jorden." (v.13) Justin Martyr, død 165 e.Kr, beskriver i sitt forsvar av de kristne, til den romerske keiseren Antonius Pius, og da nevner han nattverden. "På den dagen som kalles solens dag, samles vi alle fra byene og landsbygden. Vi leser fra apostlenes erindringer og profetenes skrifter så langt tiden strekker til. Når foreleseren har sluttet, holder forstanderen en appell og oppfordrer ivrig til å etterfølge disse skjønne ordene. Deretter reiser vi oss alle sammen og ber, og når vi som sagt har avsluttet bønnen, bæres det frem brød, vin og vann. Forstanderen frembærer etter evne bønner og takksigelser, og folket stemmer i med 'amen'. Så deles de velsignede gavene ut og tas imot av hver og en, og til dem som ikke er til stede, sendes de ut av diakonene. (Justinius Martyrenes Apologi, Svenskt Patristiskt Bibliotek, nr 1, side 78). Nattverden stod med andre ord i sentrum helt fra begynnelsen av.

Jeg er vært i en tradisjon hvor det er vært lagt vekt på at nattverden kun er et minnemåltid. Dette får jeg ikke lenger til å stemme med Guds ord. For meg er det blitt helt avgjørende at Jesus selv sier, når Han innstifter dette måltidet: "Mens de nå holdt måltid, tok Jesus et brød, takket, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! DETTE ER MITT LEGEME. Og han tok en kalk, takket, gav dem og sa: Drikk av den alle. For DETTE ER MITT BLOD, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndernes forlatelse."

Jeg skal komme nærmere inn på dette, i de kommende artiklene om eukaristin eller nattverden, men vil bare gi til kjenne her og nå at jeg tror på Jesu virkelige nærvær i nattverden, det som med et teologisk uttrykk kalles realpresens. Dette var det ingen diskusjon eller tvil om i den første menighet. For å sitere Justin Martyr igjen: "Siden dette brød og denne vin har blitt eukaristi (takksigelse), kaller vi denne føde eukaristi, og ingen kan ta del i den såfremt han ikke tror at det vi underviser er sant, har tatt imot dåpen til syndernes forlatelse og gjenfødelse og lever i å holde det Kristus har lært. For det er ikke som vanlig brød og vanlig drikke vi tar imot dette, men som Jesus Kristus, vår Frelser, ... så har vi lært oss at brødet som er velsignet gjennom Hans Ords bønn... er det kjøtt og blod av den Jesus som ble gjort til kjøtt." (Justinius Martyrenes Apologi 66,2) Det er først på 1500 tallet - i deler av den reformatoriske bevegelsen at det settes spørsmålstegn ved dette, og for alvor fra 1700 tallet, under Opplysningstiden, da fornuftstroen var herskende.

Dagens bilde viser Jesus og Emmausvandrerne. Det var først da Jesus brøt brødet at de kjente Ham igjen. Dette forhold skal vi komme tilbake til senere. Jeg synes det er særdeles interessant. Det viser med tydelighet at nattverden var noe mer enn et minnemåltid.