Frelst ved Kristi liv, del 1

Tre ord fra Romerbrevet har fulgt meg en tid nå:

"For ble vi forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender, skal vi så meget mer bli frelst ved hans liv, etter at vi er blitt forlikt." (Rom 5,10)

Hva betyr disse ordene "så meget mer", og da i sammenheng med ordene: frelst ved Hans liv?

I en del kristne sammenhenger legges det sterk vekt på at mennesker må bli frelst, men så stanser det der. Har man tatt imot Jesus som sin Frelser, og har fått sine synder tilgitt, så er det "alt". Men det er tydelig, for den som studerer Bibelen, at den også snakker om etterfølgelse og overgivelse til Gud og Hans vilje. Man hører gjerne om forsoningen og syndernes forlatelse, men når man taler om korsets vei, om det å fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge Jesus etter, blir de fleste uinteressert og noen blir også motstandere. Når det snakkes om syndernes forlatelse, som synes de det budskapet er flott, men de rygger når det tales om seier over synd. At vi er kalt til å leve hellig, hører ikke helt med i det politisk korrekte religiøse språket.

Men apostelen Paulus taler om at vi skal vi frelst ved Hans liv. Det handler om å leve Hans liv. Apostelen Paulus skrev ned hemmeligheten i disse ordene:

"Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg." (Gal 2,20)

Og i Rom 8,2 kan vi lese:

"For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov:"

I neste artikkel skal vi se litt nærmere på hva det betyr at vi er frelst ved Kristi liv.