torsdag, februar 02, 2017

Den strålende festen til Herrens ære

I dag har jeg gledet meg over dette bildet av gamle Simeon som holder Jesusbarnet i sine hender, og jeg ser frem til å feire kyndesmesse i Kristi himmelfartskapellet i kveld.

Jeg elsker historien om profetinnen Anna, Fanuels datter og den gamle profeten Simeon. Deres liv taler om trofasthet, hengivenhet og ikke minst Gudsfrykt. De ventet - på Israels trøst. Fordi de gransket de profetiske skriftene og levde i bønn kjente de tiden de levde i, og de opplevde at Guds løfter gikk i oppfyllelse rett foran deres øyne.

Feiringen av Kyndelsmesse går helt tilbake til 300-tallet. Dette var en av de store gledesfestene i den tidlige kirkens historie. Bakgrunnen for den hadde sin bakgrunn i jødenes lov om at hvert guttebarn som åpner morslivet, skal ofres til Herren. Når et barn skulle barnets mor 40 dager etter fødselen dra til Tempelet i Jerusalem for å ofre et lam. Men av teksten hos Lukas ser vi at Maria og Josef bar frem to turtelduer. Det var de fattiges offer.

Kyndelsmessen forteller oss om vår Frelsers jødiske arv, og den troskap Maria og Josef viser mot den. Dagen er en innvielsesdag, også for oss. Vi gir oss til Guds vilje med våre liv.

Det finnes en beretning av pilegrimen Egeria hvor hun beskriver et besøk i Jerusalem på 400-tallet hvor det ble feiret Kyndelsmesse. Dagen ble innledet med at det man gikk i prosesjon til Oppstandelseskirken. Og den ble feiret med stor glede. Kyrillios av Aleksandria (400-tallet) kaller den for "Den strålende festen til Herrens ære."

Ingen kommentarer: