Jesus sier: 'Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen og det er man.' (ge som går inn gjennom den. For trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og det er få som finner den.' (Matt 7,13-14)
Jeg tror at dette ikke bare gjelder spørsmålet om fortapelse og evig liv, men dette gjelder på mange andre områder også, særlig når det gjelder å leve med og i Guds hellige nærvær.
Det er ikke mye trafikk på den veien som fører til Kristus.
Etter å ha bestemt meg for å følge Kristus i 1972 har jeg funnet at fristelsen er stor når det gjelder veivalget. Skal jeg gå den veien andre går? En vei som fører til anerkjennelse av mengden? Eller skal jeg følge den minst opptråkkete stien? Den veien fører ofte til hoderistende bebreidelser fra andre.
Etter alle disse årene forstår jeg mer og mer betydningen av å be:
'Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.' (Matt 6,13)
Nei, jeg er slett ikke utlært og jeg må stadig ledes inn igjen på den smale stien. Det er altfor lett å velge den veien som er mest trafikkert.
Men jeg forsøker å lytte til lyden av skjør stillhet, som sier:
'Dine ører skal høre et ord bak deg, som sier: Dette er veien, gå på den! hvver gang du vender deg til høyre eller venstre side.' (Jes 30,21)
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar