De lange historiske linjene

Med ryggen lent inntil solsvidde tjærebredde tømmervegger på et hus fra 1800-tallet, nøt jeg den vakre septemberdagens i stillheten. Vekkelsvis bad jeg Jesusbønnen, og leste litt i "Mose liv" av Gregorios av Nyssa.

Gregorios av Nyssa (ca 332-395) utgjorde sammen med Basilios den Store og Gregorios av Nazianz den kretsen som er blitt kalt for de kapadokiske fedrene. Få teologer har vært så innflytelsesrike som disse. Ikke minst har Gregorios av Nyssa hatt stor betydning for den østkirkelige tradisjonen. Gregorios var særskilt fremstående som mystiker. Hans biografi om Moses, er en av mystikkens klasikkere. Her fremstilles Moses som en lærer i mystikk, som leder sitt folk djupere inn i kunnskapen om og kjennskapet til Gud. Boken gir oss også et fantastisk innblikk i den tidlige kirkens bibelutleggelse.

Vi skriver 2010. Jeg lener ryggen til tømmervegger fra 1800-tallet. Boken som ligger foran meg er fra 300-tallet. Kontinuitet er et passende ord i denne sammenhengen. Og jeg tenker: vi trenger de lange linjene, se sammenhengene, forstå at vi som lever nå står i en strøm fra begynnelsen av. Vår tid - så preget av hurtighet - skaper ofte løsrevethet. Og løsrevetheten skaper en illusjon - illusjonen av at vi er alene om å oppleve Gud, og særskilt dette at vi innbiller oss at vi er så mye mer opplyste enn alle andre.

Jeg har lest noen amerikanske predikanter som hevder at det finnes en særskilt åpenbaring for vår tid. Vi ser ting ingen andre har sett, og Gud åpenbarer for oss helt nye ting som har vært ukjent for alle andre i kirkens historie. Det eneste man sitter igjen med etter å ha lest det de skriver er en emmen følelse av overmot og skryt. For disse predikantene er det som om ingenting har skjedd siden urkirken og den nye apostoliske reformasjonen i det 21. århundre.

Men Gud har nok noen overraskelser på lur for alle som graver seg tilbake til den tidlige kirkens historie. I møte med dem kjenner vi på vår egen tids åndelig fattigdom.

Sjelens apotek

Hvilken del av Skriften du enn velger, så er den inspirert av Gud. Den Hellige Ånd har komponert Skriften slik at vi i den, som i et apotek åpnet for alle sjeler, kan finne nettopp den medisinen som er egnet for vår spesielle plage. Derfor er profetenes undervisning èn ting og de historiske bøkene en annen. Loven har èn betydning og de råd vi får i Ordspråkene igjen en annen. Men Salmenes Bok inneholder alt det nyttige som er å finne i de andre bøkene til sammen. Den ututsier fremtiden, den ser tilbake på det som har vært, den veileder i livet, den gir råd om hva vi skal gjøre. Den er faktisk et skattkammer der all tenkelig undervisning er samlet på en slik måte at mennesker kan finne helbredelse for nettopp sine tilfeller. Den leger sjelens sår og skjenker sinnet lettelse. Den helbreder sykdom og bevarer sjelens helse. Hver salme gir fred, lindrer indre spenninger, stiller de vanskelige tankers frådende bølger, mildner vreden, korrigerer og hindrer utsvevelser. Hver salme bevarer vennskap og forsoner dem som er splittet. For hvem kan vel synge lovsanger ved en annens side og samtidig se på ham som en fiende? Hver salme forutser nattens angst og skjenker hvile etter dagens strev. Den gir spedbarn ly, de unge skjønnhet, de aldrende trøst og kvinnene pryd. Hver salme er menighetens røst. (Basilios, biskop av Caesarea, 330-379)

Gregorios av Nyssa om Moses

I går gikk jeg til sengs med en bok fra 300-tallet som sengelektyre! Den hellige Gregorios av Nyssa (332-395) skrev en biografi om Moses, som er oversatt til svensk og utgitt på Artos Bokförlag. Denne boken er spesielt interessant fordi den gir oss et innblikk i den tidlige kirkens bibelutleggelse. Sammen med den hellige Basilios den Store, og den hellige Gregorios av Nazianz dannet Gregorios av Nyssa den kretsen som er blitt kalt de kappadokiske fedre. Få teologer har hatt en slik innflytelse som disse. På en særskilt måte har Gregorios av Nyssa, gjennom sin skarpsindige syntese av teologi og filosofi hatt stor betydning for Østkirkens tradisjon.

Den hellige Gregorios var spesielt fremtredende som mystiker. Og biografien som han skrev om Moses, er en av den kristne mystikkens klassikere. Den svenske oversettelsen eer gjort direkte fra gresk. I sin bok fremstiller Gregorios Moses som en lærer i mystikk - en som leder sitt folk dypere og dypere inn i gudskunnskapens hemmeligheter. Men Gregorios skriver også om livet til Moses.

Gregorios av Nyssa ble født omkring år 332 og hørte til den tredje kristne generasjonen av en fremstående familie i Kappadokia, i den indre delen av det som er blitt kalt for Lille-Asia. Han var tredje sønnen i en søskenflokk på 10. Ikke bare hans bror Basilios, men også hans søster Makrina betydde mye for hans åndelige utvikling. Når man leser skriftene til kappadokierne får man en følelse av et veldig sterkt familiesamhold. Det er noe å tenke på at man allerede i den korte tiden som Kirken hadde eksistert hadde man rukket å utdanne kristne slekter. Til dette sterke samholdet bidro også ganske sikkert de usikre forholdene som den tidlige Kirken sto overfor, både innad og utad. De arianske stridighetene hadde blitt offisielt avblåst i forbindelse med kirkemøtet i Nikea år 325, men fortsatte i virkeligheten og ble fulgt av nye kristologiske og pneumatologiske lærestrider.

Jeg gleder meg til å ta fatt på boken til Gregorios, og kommer sikkert tilbake til den på bloggen. Det gjør jeg også med boken som Tore Lende har sendt meg, og som jeg fikk i posten i dag, nemlig: The Myth of a Christian Nation av en annen Gregory, nemlig Gregory A. Boyd! Med et hjerte som ikke synes å lystre resten av kroppen, noe som gir meg en hvilepuls på 120, er det ikke så mye annet jeg orker enn å sitte stille i godstolen i håp om at hjertet vil roe seg og slå normalt igjen. Jeg er veldig takknemlig for forbønn.