En ny begynnelse

Vi må lære å leve hver dag, hver time, ja, hvert minutt som en ny begynnelse, som en unik mulighet til å gjøre alt nytt. Tenk deg at vi kunne leve hvert øyeblikk som et øyeblikk gravid med nytt liv. Tenk deg at vi kunne leve hver dag som en dag full av løfter. Tenk deg at vi kunne gå gjennom det nye året og alltid lytte til stemmen som sa til oss: "Jeg har en gave til deg og kan ikke vente på at du skal se den!" Forestill deg det.

Er det mulig at fantasien vår kan lede oss til sannheten i våre liv? Ja det kan det! Problemet er at vi lar fortiden vår, som blir lengre og lengre for hvert år, si til oss: «Du vet alt; du har sett alt, vær realistisk; fremtiden vil bare være en gjentakelse av fortiden. Prøv å overleve det så godt du kan." Det er mange utspekulerte rever som hopper på skuldrene våre og hvisker den store løgnen i ørene våre: «Det er ingenting nytt under solen... ikke la deg lure».

Når vi lytter til disse revene, viser de seg til slutt at de har rett: vårt nye år, vår nye dag, vår nye time blir flat, kjedelig, kjedelig og uten noe nytt.

Så hva skal vi gjøre? Først må vi sende revene tilbake dit de hører hjemme: i revehullene sine. Og så må vi åpne vårt sinn og våre hjerter for stemmen som runger gjennom dalene og åsene i livet vårt og sier: «La meg vise deg hvor jeg bor blant mitt folk. Mitt navn er ‘Gud-med-deg.’ Jeg vil tørke alle tårene fra øynene dine; det vil ikke være mer død, og ingen mer sorg eller tristhet. Fortidens verden er borte» (Åpenbaringen 21:2–5).

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Åpne døra så Kristus kan tre inn

Denne bønnen er ment å brukes som den første 'dørstokk' bønnen. "I Skottland og den nordlige delen av England ble det nye året gitt stor betydning: folk gikk fra hus til hus og ønsket hverandre et godt nytt år," forteller Andy Raine, en av stifterne og lederne av Northumbria Community.

Man feiret det gode nyttårsønsket med mat og drikke, og det ble ofte sett på som viktig hvem det var som var den første til å tre over dørstokken og 'brakte med seg' det nye året. Dette skulle skje med det samme det var blitt midnatt.

Denne sangen - sunget eller fremsagt - spør Kristus selv om å komme og være den første gjesten i det nye året. Døren ble åpnet for å ønske Ham velkommen og man ba om Hans velsignelse, enten Han kom i stillhet eller sammen med andre gjester.

"Denne dagen er en ny dag
som aldri har vært før.
Dette året er et nytt år,
en åpen dør.
Åpne døra
tre inn, Herre Kristus -
vi har glede av ditt komme.
Du har gitt oss liv;
vi ønsker ditt komme velkommen!

Jeg vender meg mot deg,
og løfter mitt blikk.
Velsign mitt ansikt, Herre;
velsign mine øyne.
Må alt mine øyne ser,
være velsignet og klart,
må mine naboer, mine kjære
bli velsignet i ditt åsyn.

Du har gitt oss liv
og vi ønsker ditt komme velkommen.
Bli hos oss, Herre,
det gleder oss, det gleder oss.
Dette er et nytt år,
den åpen dør.
Bli hos oss, Herre,
det gleder oss, det gleder oss.

Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Mens vi venter på det salige håp

For meg starter det nye året med Laudes, eller morgenbønnen. I en av lesningene Nyttårsdagen heter det:

'... mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet...' (Tit 2,13)

De første kristne levde i troen og håpet om Jesu snarlige gjenkomst. Det preget måten de levde deres liv på. De valgene de foretok, måten de disponerte dagen og tiden de hadde fått i gave av Gud.

I den tidlige kirken ba de med inderlighet: 'Maran ata', (1.Kor 16,22) som kan oversettes: 'Kom, Herre!' Vi finner det samme helt mot avslutningen av Åpenbaringen: 'Amen, ja kom, Herre Jesus!' (Åp 22,20) Må vi be samstemmig med hele Kirken i 2012, denne inderlige bønnen, om Herrens gjenkomst. Måtte vi preges av den samme lengsel etter Jesu gjenkomst, som de gjorde, og måtte det også få følge for våre liv i praktisk hverdagsliv.

Mot avslutningen av Laudes ber vi:

'Herre Gud, himmelske Fader,
Du som har satt Din enbårne Sønn
til Frelser for menneskeslekten
og gitt Ham navnet Jesus,
gi i nåde enhver som ærer Hans
hellige navn på jorden,
å få glede seg ved synet av Ham
i himmelens herlighet.
Ved denne Din Sønn,
Jesus Kristus, vår Herre! Amen!'

I alle ting - hjertets fred, en stille glede

Foran det nye året gir jeg ordet til bror Roger, grunnleggeren av den økumeniske kommuniteten Taize:

Når vi går fra en begynnelse til den neste, tenk om vi kunne forberede oss på å ønske hver ny dag velkommen som om den var helt enestående... Og den oppstandne Kristus sier til hvert menneske: Jeg vil aldri forlate deg.

På dager da vi ser oss tilbake og angrer på det som har vært, tappes vi for krefter.

I alle ting - hjertets fred, en stille glede.

Den Hellige Ånd har begravd vår fortid i Kristi hjerte. Og han vil ta vare på vår framtid.
Og disse ordene fra Job 19,25:

"Men jeg, jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal han stå fram på støvet."