Mens vi venter på det salige håp

For meg starter det nye året med Laudes, eller morgenbønnen. I en av lesningene Nyttårsdagen heter det:

'... mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet...' (Tit 2,13)

De første kristne levde i troen og håpet om Jesu snarlige gjenkomst. Det preget måten de levde deres liv på. De valgene de foretok, måten de disponerte dagen og tiden de hadde fått i gave av Gud.

I den tidlige kirken ba de med inderlighet: 'Maran ata', (1.Kor 16,22) som kan oversettes: 'Kom, Herre!' Vi finner det samme helt mot avslutningen av Åpenbaringen: 'Amen, ja kom, Herre Jesus!' (Åp 22,20) Må vi be samstemmig med hele Kirken i 2012, denne inderlige bønnen, om Herrens gjenkomst. Måtte vi preges av den samme lengsel etter Jesu gjenkomst, som de gjorde, og måtte det også få følge for våre liv i praktisk hverdagsliv.

Mot avslutningen av Laudes ber vi:

'Herre Gud, himmelske Fader,
Du som har satt Din enbårne Sønn
til Frelser for menneskeslekten
og gitt Ham navnet Jesus,
gi i nåde enhver som ærer Hans
hellige navn på jorden,
å få glede seg ved synet av Ham
i himmelens herlighet.
Ved denne Din Sønn,
Jesus Kristus, vår Herre! Amen!'