Hva var de første kristnes hemmelighet?

Jeg har tenkt en del på det utsagnet som Clarence Jordan kom med, og som jeg gjenga på bloggen torsdag 29. desember:

'Beviset på oppstandelsen er ikke den tomme graven, men kirken'.

Det er en veldig radikal uttalelse. Har du gjort deg noen refleksjoner om hva en slik uttalelse vil si i praksis?

Har du tenkt på hva det var som gjorde de kristne til en så sterk og umiddelbar utfordring i sin samtid? Jeg leste i går noe som den svenske biskop emeritus, Biörn Fjärstedt har skrevet, hvor han svarer på nettopp det spørsmålet. Han er av den oppfatning at svaret ligger i at de hadde noe de andre ikke har, 'et tydelig grunnkonsept'. Hva bestod så dette i?

Det handlet om det som Det nye testamente kaller 'å komme sammen', eller 'epi to auto', på gresk. Dette 'to auto' - det vi har felles - var ikke familien, ikke klanen eller stammen, heller ikke mange av de mange kultforeningene eller yrkesselskapene, som det var mange av på denne tiden. Det handlet om et helt nytt fellesskap, hvor man gjennom dåpen til Kristus hadde opplevd en ny fødsel.

'I Filipperbrevet innprenter Paulus betydningen av dette 'to auto', å leve i, vise og tenke i enhet (Fil 2,1 flg), skriver biskop Fjärstedt, og legger til: 'Han markerer det også sterkt i sine kommentarer til sammenkomsten til eukaristien i Korint, 1.Kor 11,17-34. Det gikk ikke ann å holde Herrens måltid, dels på grunn av at forsamlingen hadde delt seg opp i grupper, partier, dels på grunn av at de tok for seg av det egne ved det innledende måltidet, og ikke ventet på hverandre eller delte med hverandre'.

De kristnes hemmelighet, skriver biskop Fjärstedt, var ikke en lære eller en filosofi, blant mange andre, men det grunnleggende var at de hadde et helt unikt fellesskap. Termer som ble brukt, utenom det som allerede er nevnt, er ord som 'koinonia' og 'ekklesia'. 'Koinonia' er et gresk ord for fellesskap, sammenkomst, mens 'ekklesia' betyr å kalle sammen, forsamle.

Lukas beskriver det karakteristiske i en suveren sammenfatning i Apg 2,42:

'De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved 'kononian', ved brødsbrytelsen og ved bønnene'.

Her lå - og her ligger - hemmeligheten: kirken.