Noen ord av Peter Halldorf, prior for den Ekumeniska Kommuniteten i Bjärka Säby, som jeg tilhører, kommer meg i hu denne mandagen:
'Gud kan oppleves på to måter ifølge våre åndelige fedre og mødre. Som en rensende ild eller som et lys som opplyser. Det vekker i oss en forferdelse og forundring.
Forferdelse når alt det i vårt liv fortæres som ikke er en avglans av den rene kjærligheten. Forundring, når lyset fra den eveige verden strømmer inni oss som en uventet gave. Begge erfaringer gis oss av Ånden, den kjærlighetens ild som Jesus kastet inn i menneskenes sjel på pinsedagen.
Når tunger likesom av ild 'delte seg og satte seg på hver enkelt av dem' (Apg 2,3), skjedde det noe uhørt. Den Hellige Ånd ble gitt til hver og en som om Ånden var blitt gitt til bare henne eller ham. Ilden som viste seg for øynene deres var et synlig tegn på en usynlig virkelighet. Disiplenes brennende lengsel forente seg med den himmmelske ilden. De ble renset, og de ble seende.
Det er først når mennesket blir seende, at troen blir født. 'Før hadde jeg bare hørt om deg, men nå har jeg sett deg med egne øyne,' vitner Job (Job 42,5) Troen hviler ikke på rykter. Vi tror fordi 'vi har sett', sier evangelisten Johannes (1.Joh 1,2)
Hva er det vi har sett? Det uskapte lyset, Jesus Kristus, det lys som lyser i verdens mørke og som formidles av Ånden. Nå forstår vi hvorfor Åndens gaver er av en så uendelig verdi. Som fedrene sier: Hver sann gave som Den Hellige Ånd gir, er ingen ting annet enn en kjærlighetsild.
Når lyset går opp i hjertene våre, begynner vi også å se verden med nye øyne, slik Gud ser på den, med en uendelig ømhet. Den ild som tiner opp de kalde hjertene våre, opplyser vårt indre, så vi ser Guds skjønnhet i hvert menneske. Finnes det noe større under? Hver gang det skjer, vet vi at Åndens gave er gitt; ingen behøver å overbevise oss om at vi ikke i egen kraft makter å elske menneskene slik Gud gjør'.
(Fra Du brennende kjærlighetsild. Ni betraktninger om Den Hellige Ånd. Luther 2004)
Bildet er tatt av Peter Halldorf og meg i forbindelse med at jeg ble tatt opp som medlem av kommuniteten på Bjärka Säby, 6.juli 2011. (Foto: May Sissel Hansen)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar