En forunderlig historie om ville hester og en sang

I fire netter og dager har jeg på grunn av svimmelhet som skyldes Parkinson oppholdt meg i hvilestolen min, nesten ute av stand til å røre meg. I går mens jeg var alene i huset, hadde jeg en underlig opplevelse. En god venn av meg fra Irland - Rodney W. Burton - sendte meg for non dager siden en innspilling han adde gjort med telefonen sin,  hvor han dels på engelsk, dels i tunger, synger inspirert av Den Hellige Ånd over mitt liv. 

Etter å ha lyttet til musikken og ordene  en stund skjer det forunderlige:jeg befinner meg i en vakker dal, hvor det løper masse ville hester, og jeg løper sammen med dem - fullstendig helbredet!

Jeg spiller denn vakre sangen over og over og over igjen.

Og er tilbake i dalen med hestene!

Vend tilbake til den første kjærligheten - den rå tilbedelsen

Min venn, Rodney W. Burton fra Bangor i Nord-Irland, skrev noe her om dagen som berørte meg så sterkt, at jeg måtte oversette det til norsk, slik at de som ikke leser engelsk kan få del i det:

I andaktsstuden min denne morgenen ga Herren meg et bilde hvor alt det vi forbinder med lovsang ble fjernet, og vi kom tilbake til opprinnelsen: tilbedelsen i rå form.

For eksempel: Var David en del av en global 24/7 bevegelse kalt 'Kong David 24/7 tjenesten' ... 'Hellige Patrick Ministries Ireland' eller 'Den globale hæren av apostoliske seere og profeter Elisha Ministries'. Niks. De var virkelig forbundet med Herren personlig. De søkte Herren hver morgen, hver ettermiddag og kveld. De lå til og med i sine senger og gjenfortalte det som har med Herren å gjøre til de sovnet.

Det er så mange navn på bevegelser og tjenester at det kan ta oppmerksomheten bort fra den virkelige, autentiske, intime, relasjonelle tilbedelsen av Jesus.

Vi er så fokusert på opptredener, lovsang, trender, utstyr, lys, hvem som ser på oss i dag, de siste sangene fra Bethel og Hillsong, så er det ulike agendaer og se siste profetiske trendene og så har vi de som roper 'vranglære' til det meste.

Noen ganger føler jeg Herren si: 'Ti stille, stopp, sett dere ned, vær stille... lytt og og vær stille, kom i hu hvem Jeg er!'

Gå tilbake til den rå, autentiske, intime, første kjærligheten, til den relasjonelle tilbedelsen. Bli der en lang stund, inntil den er blitt en slik del av deg at du begynner å leve fra dette utgangspunktet, uansett hvor du går.'

Et mirakel

Jeg bruker sjeldent ordet 'mirakel', men dette er virkelig det!

Min gode venn, Rodney W. Burton, kjent fra blant annet Den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud, hvor vi brøt brødet sammen i en forsoningshandling foran alle deltagerne, forteller om en fantastisk helbredelse som skjedde med deres egen datter her om dagen. Jeg har hans tillatelse til å oversette og dele denne historien med dere:

"For fire uker siden ble vi fortalt at Joanna (bildet) hadde problemer med hoften sin. Hun manglet en stor del av hoften sin fordi den ikke var fullt utvokst. Rosa, legen og jeg så på røntgenbildene, og det var ikke vanskelig å se at den ene hoften ikke var lik den andre. Det var en stor krumning på hennes hofteben. De fortalte oss at dette var en barnesykdom og at det ville ta omlag to år før dette bedret seg.

Som familie stilte vi oss rundt henne og ba om at Herren måtte helbrede henne.

Dagen etter ga hun meg krykkene og sa: "Jeg trenger ikke disse lenger." Jeg sto der som et stort spørsmålstegn. Hun sa: "Jeg har blitt helbredet, så jeg trenger dem ikke lenger." Jeg var undrende. Vi dro tilbake til en avtalt time med sykehuset og to leger så på Joanna`s hofte bare for å finne at hoften var fullt utvokst og hadde ingen mangler."

Det er lov å si halleluja!