Viser innlegg med etiketten sjelens sår. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten sjelens sår. Vis alle innlegg

lørdag, oktober 16, 2021

Djup legedom


Du har blitt såret på mange måter. Jo mer du åpner deg for å bli legt, jo mer vil du oppdage hvor djupe sårene dine er. . . . Den store utfordringen er å leve sårene dine i stedet for å tenke dem gjennom. Det er bedre å gråte enn å bekymre seg, bedre å føle sårene djupt enn å forstå dem, bedre å la dem gå inn i din stillhet enn å snakke om dem. Valget du stadig står overfor er om du har vondt i hodet eller i hjertet. I hodet ditt kan du analysere dem, finne årsakene og konsekvensene, og myntord for å snakke og skrive om dem. Men ingen endelig legedom kommer sannsynligvis fra den kilden. Du må la sårene gå ned til hjertet ditt. Da kan du leve gjennom dem og oppdage at de ikke vil ødelegge deg. Hjertet ditt er større enn sårene dine.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

lørdag, august 04, 2018

Herre, lær meg å løfte mennesker

Herre, la meg være blant de som løfter, ikke blant dem som knuser håp. Herre, la meg se ditt bilde i alle mennesker, avtrykket du har lagt igjen av deg selv i dem.

Herre, la meg se som du ser. føle som du føler. Inngi håp, tørke tårer, forbinde sår.

Herre, la meg slippe å formane, men heller oppmuntre. Pass på munnen min, slik at jeg ikke sårer, men oppbygger. Pass på kroppen min, slik at den ikke viser en holdning av avvisning, mens ordene mine er positive.

Tilgi meg alle gangene jeg har vært ubetenksom, dømmende, forutinntatt, hvor jeg har snakket før jeg har tenkt meg om.

Herre, la meg bli like raus som deg.
Elske, slik du elsker.
Tilgi, slik du tilgir.
Reise opp mennesker, slik du gjør.
Herre, lær meg til å fremsnakke der folk baktaler.

Og, Herre, hjelp meg slik at jeg aldri blir en røst for anklagerens stemme.

mandag, mars 13, 2017

Først våre egne sår

"Vår erfaring av ensomhet, depresjon og frykt kan bli til gaver for andre, særskilt om sårene er blitt tatt vel hånd om. Så lenge sårene er åpne og blødende skremmer vi bort andre. Men når noen ømt har forbundet våre sår, skremmer de ikke lenger, hverken oss selv eller andre.

Når vi opplever et annet menneskes legende nærvær oppdager vi vår egen evne til å helbrede. Da sørger våre sår for at vi kan oppleve djup solidaritet med sårede brødre og søstre."

- Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

mandag, juli 25, 2016

Det djupe såret

"Vi bærer alle på våre djupe sår, sår som kommer av vår ensomhet. Vi synes det er vanskelig å være alene og vi ønsker å flykte fra det hele gjennom hyperaktivitet, gjennom fjernsynet eller gjennom en million andre måter.

Enkelte tror at deres ensomhet vil bli leget hvis de blir en del av et fellesskap. Men de vil bli skuffet. 

Til slutt må vi innse at dette såret er iboende i den menneskelige tilstand, og hva vi må gjøre er å leve med det i stedet for å flykte fra det."

Jean Vanier (bildet) i Community and Growth, side 140. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

onsdag, juni 25, 2008

Helbredelse av sjelens sår



Guds legedom for sjelens sår har opptatt meg lenge. En av de som har arbeidet med dette tema, og som har mer enn 30 års erfaring i forbønnens- og helbredelsens tjeneste er Leanne Payne (bildet). Hun er grunnlegger av Pastoral Care Ministries i Wheaton, Illionois USA, forfatter av en rekke bøker og medlem av Den Episkopale Kirke.

Leanne Payne peker på at det er tre store hindre for personlig og åndelig helhet i Kristus. Disse er:

1. Å ikke tilegne seg den kristne dyd som heter selvaksept. 2. Problemer med å tilgi andre. 3. å ikke selv ta imot tilgivelse.

Payne skriver: "Hver gang vi fullt ut forstår og tar imot vår sanne identitet i Kristus, tilgir andre, eller bekjenner synder, vil de barrierer som hindrer oss i å bli de modne disipler vi var skapt til å være, brytes ned. Men noen ganger er vi ute av stand til på egenhånd å forstå hva det er som hindrer oss, langt mindre hvordan vi skal fjerne det. Da trenger vi andres tjeneste for å kunne vandre i frihet. Guds kjærlighet er blokkert og kan ikke flyte fritt inn i vår sønderbrutthet; en av Hans tjenere må derfor hjelpe oss til å kunne motta helbredelsen." (Leanne Payne: Restoring the Christian Soul Through Healing Prayer. Crossway Books, 1991. Boken finnes også i norsk oversettelse: Legedom for den kristne sjel ved helbredende bønn. Kairos forlag)

Leanne Payne siterer Oswald Chambers og F.B. Meyer som minner oss om at den første og grunnleggende helbredelse som alle andre helbredelser springer ut fra er den nye fødsel. "Først når Kristus bor på innsiden, i enhet med vår ånd, da kan Hans liv stråle gjennom vår sjel - det vil si vårt sinn og hjerte - som innebefatter våre minner, vårt viljesliv, intuisjon og fantasiliv, og til og med våre sanser og fysiske vesen. Når Hans lys kommer i kontakt med mørke områder av utilgivelighet og sårethet inne i oss, kan helbredelsen finne sted," skriver Payne.

Hun mener at en av våre største utfordringer er å godta oss selv.

"Når denne snublesteinen først er overvunnet, kan vi tilgi og motta tilgivelse fra et mer modent ståsted av hvem vi er i Kristus. Å godta seg selv, er å være i stand til å leve ut fra sitt sanne sentrum, det vil si ut fra 'det nye mennesket' - eller det sanne selvet i Kristus. Det sanne sentrum er det stedet hvor vi forblir i Kristus," sier hun.

Mange som sliter med å godta seg selv, sliter også med en følelse av skyld og skam. Payne skriver: "Korset med sin tilgivelse av synd og overføring av Guds eget liv til oss gjennom Kristi utgytte blod, er selve døråpneren for å kunne fjerne de tre barrierene. Det er i sannhet døråpneren til alt som er virkelig kristent."