Jesu vei - vår vei i møte med de som håner og hater oss

"Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres. Salige er dere når de håner og forfølger dere og for Min skyld sier all slags ondt om dere på falskt grunnlag. Fryd dere og juble i glede, for stor er deres lønn i himmelen.." (Matt 5,10-12)

"Men Jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for den som ondskapsfullt utnytter dere og forfølger dere. Slik skal dere være som barn av deres Far i himmelen..." (Matt 5,44-45)

"For til dette ble dere kalt, fordi også Kristus led for dere, og etterlot dere et eksempel for at dere skal følge i hans fotspor, han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn, han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt og ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig." (1.Pet 2,21-23)

Dette er mitt svar til både de navngitte og anonyme som skriver som de gjør mot meg i disse dager på denne bloggen. Jeg fryder og gleder meg over å bli gjort gjenstand for deres hån og utskjellinger, og jeg velsigner dere tilbake i navnet til den Allmektige, Evige Gud - Abrahams. Isaks og Jakobs Gud. Jeg overlater alt i Hans hender, og sier: Skje Din vilje. Det er Hans navn som fortjener all ære og pris, Han Den Velsignede.

På tur med Joachim i Rondane

I dag har min sønn Joachim (16) og jeg vært på en fantastisk dagstur i Rondane. Strålende vær, nesten vindstille og mye stillhet på toppene! Vår familie har reist mye til Rondane siden barna var små, og det har gitt oss en forkjærlighet for denne flotte nasjonalparken. En årlig tur hører dermed med, om helsen tillater det. Vi spiste lunsj ved Krokutbekkbua, tradisjonen tro, og fulgte så vardede stier opp til nedstigningen til Rondvassbu. På toppunktet før nedstigningen satte vi oss ned ved varden på bildet, og leste Salme 121 sammen: "Jeg løfter mine øyne opp til fjellene. Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper. Han skal ikke la din fot vakle, din vokter skal ikke slumre. Se han slumrer ikke, og sover ikke, Israels vokter. Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høyre hånd. Solen skal ikke stikke deg om dagen, heller ikke månen om natten. Herren skal bevare deg fra alt ondt, han skal bevare din sjel. Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid." En svært meningsfull Salme å lese i disse dager. Det er fantastisk at Herren, Den Evige og Veldige, både er Israels vokter, og vår vokter. En liten pust i bakken ved turistforeningens hytte, før vi begav oss på hjemtur. Da ble vi overrasket av regn og torden, men regnet gjorde bare godt. Nå er vi gode og trette, og synes senga skal bli god å finne etter fem timers tur, pluss kjøring til og fra. Jeg er så glad for at Herren gav meg styrke til å gjennomføre denne flotte turen, det er nemlig ingen selvfølge med de helsemessige utfordringene jeg har daglig. Fjellet betyr mye for meg, særlig de åpne viddene og toppene. Mens jeg ennå var ved god helse elsket jeg også å gå på fjelltoppene, men den tiden er foreløpig forbli, og kanskje for godt. Men jeg fryder meg i det åpne landskapet også.

Baptistmenigheten i Haifa ber om forbønn

Jeg fortsetter her med en presentasjon av andre baptistmenigheter i Israel. Tidligere i dag skrev jeg om baptistmenigheten i korsfarerbyen Akko, og om den prekære situasjonen for Det libanesiske Baptistsamfunnet. Situasjonen er ikke bedre for Baptistmenigheten i Haifa, Israels tredje største by og viktigste havn. Over denne byen har det regnet raketter fra Hizballah de siste dagene. Flere har mistet livet. Philip og Violette Saa'd kom til baptist menigheten i Haifa i 1986, og har siden den gang tjent menigheten trofast. Siden Philip og Violette tok over ledelsen av denne menigheten, har den vokst til 120 medlemmer. Philip har en master grad fra Universitetet i Haifa i arabisk, og en master grad i teologi fra Dallas Baptist Seminary. Ekteparet har seks barn: Nardine, Sharon, Peter, Nasrine, Paul og Mark John.

Baptistmenigheten i Haifa har sin egen kirke, men fordi menigheten har vokst så mye og stadig flere kommer til møtene, feirer de gudstjenestene i en luthersk kirkebygning. Det foreligger konkrete planer om utvidelse av det lokale menigheten eier (se bildet), men kostnadene på 100.000 engelske pund, er for store å bære for menigheten. Midt i uken arrangeres kvinnenes bønnesamling og et Bibelstudium, på fredager er det ulike ungdomsarrangementer og evangeliseringsaktiviteter. Ungdommene i denne menigheten samles sammen med andre ungdommer, fra andre baptistmenigheter, to ganger i året. Noen av ungdommene har deltatt på ungdomsteam sammen med Operasjon Mobilisering i Spania.

Tirsdager deltar Baptistkirken i Haifa, som teller 250.00 innbyggere, sammen med andre evangeliske menigheter i byen, i ulike aktiviteter for å nå byens innbyggere med evangeliet. Disse dagene brukes blant annet til å vise Jesus-filmen, eller til å hjelpe flyktninger. Bønnesamlingen på tirsdager samler omkring 200-300 mennesker, og her deltar både jødiske, arabiske, kinesiske, russiske og fillipinske kristne.

"I menigheten vår, her i Haifa, opplever vi at Guds Ånd er i bevegelse. For tiden opplever jeg en spesiell salvelse når jeg underviser i Guds ord. Mennesker blir velsignet, oppmuntret, får opplæring i troen og blir motivert. Folk blir frelst, ja vi opplever virkelig en besøkelsestid fra Den Hellige Ånd," kunne pastor Philip Saa'd fortelle før bombardementet av Haifa begynte.

Både Philip og hans kone snakker flytende hebraisk, arabisk og engelsk. Han har vært president i sammenslutningen av baptistmenigheter i Israel, og i den forbindelse representerte han sammenslutningen overfor den israelske regjeringen. For tiden er han hovedstyremedlem for UCCI, som tilsvarer Den evangeliske Allianse. Philip og Violette er hjertelig, gjestfrie mennesker som er gode ambassadører for Herren både i Israel og i utlandet.

Jeg har dessverre ingen oppdaterte opplysninger om hvordan det går med menigheten nå, i disse dager, men jeg regner med å få kontakt med dem de aller nærmeste dagene, og vil da legge opplysningene ut på bloggen. Be for Philip, Violette, barna deres og baptistforsamlingen i Haifa. De trenger det virkelig! Og som Philip pleier å si: "Dere er hjertelig velkomne til å besøke menigheten. Hvorfor besøker de kristne fra vesten bare de døde steinene, og ikke besøker de levende steinene, som er de kristne i landet?"

Serien om baptistmenigheter i Israel som ber om forbønn, fortsetter.

Be for våre brødre og søstre i Akko og Libanon

La oss ikke glemme våre medsøsken i Libanon og Israel, som idag lever i en meget farlig og presset livssituasjon. Bildene viser Baptistkirken i Akko, hvor Hani og Faten Sayegh er pastorpar. Som bloggens lesere er kjent med er Akko et av de stedene som er blitt utsatt for kraftige rakettangrep fra Hizballah. Korsfarerbyen Akko, som ligger nord for havnebyen Haifa, har kun en evangelisk menighet, denne lille baptistkirken. Menigheten har 22 medlemmer, samt noen barn. Forsamlingen har møter på fredager klokken 18.30, men har sansynligvis måtte innstille sine møter nå når rakettene faller så tett. Det ble drevet en søndagsskolearbeid her en to års tid, men dette arbeidet er lagt ned, etter at Miriam, har startet i et kurs for ledertrening. Miriam, som nå arbeider for Campus Crusade for Christ, er fremdeles medlem av Baptistkirken i Akko, men arbeider nå med å nå druserne for Jesus. Hun følger nå opp ni drusiske kvinner, og planlegger et bibelstudium for disse. Medlemmer av menigheten som bor i nærheten, i landsbyen Ramma, har et bibelstudium på onsdager. Da kommer de også sammen for å be. På grunn av mangel på medarbeidere har menigheten måtte legge ned en kristen bokhandel som fantes i Gamlebyen i Akko. Menighetens pastorpar har studert ved Bethlehem Bible College, og har nettopp tatt fatt på arbeidet i forsamlingen. Hani har en klar visjon for menigheten, hvis bygning er lokalisert i i selve muren til Gamlebyen. Jeg var så heldig å besøke Akko for to år siden, men kjente dessverre ikke til denne menigheten på det tidspunktet. Neste gang jeg skal til Israel, håper jeg å kunne besøke den. Korsfarerbyen Akko har 55.000 innbygere. 70 prosent av dem er jøder, 25 prosent er muslimer, og fem prosent er gresk ortodokse og katolikker. Situasjonen for de kristne araberne og israelerne er svært vanskelig, ikke bare nå, men også ellers. Pastor Hani's visjon er vekkelse gjennom bønn og ved å gjøre Jesus kjent. Pastoren i Baptistkirken i Betlehem har vært til stor hjelp for pastorparet i Akko, ikke minst har hans frimodige måte å evangelisere på overfor muslimer, inspirert dem. Hani og Faten har to barn: Neimah (nåde, på hebraisk Naomi) og Noor (lys) Pastorparet ber om forbønn.

Fra Det libanesiske Baptistsamfunn går det nå ut oppfordring til forbønn for den fortvilte situasjonen i Libanon. "Den pågående krisen plasserer de kristne i Libanon ved et veikryss. Enten så er vi villige til å løfte opp de svake og trøtte, hengi våre liv for å redde de andre eller så kan vi stikke av og gjemme oss, være i sikkerhet til denne tornadoen har passert," sier Nabil Costa, som er leder for skole- og sosialarbeidet i Det Libanesiske Baptistsamfunn. "For de kristne i Libanon er det ikke så lett. De vi hjelper hadde forbindelse med dem som ville ødelegge oss under borgerkrigen fra 1975-1990. Men de kjærlige øynene til den korsfestede Kristus har ledet oss på den smale vei, til å være Hans hjerte og Hans hender til de i nød," sier Nabil Costa.

Et enormt antall mennesker fra en ikke-kristen bakgrunn har søkt tilflukt på Beirut Baptist School og også Arab Baptist Theological Seminary. "Det er som Gud har sagt til oss: Det er ikke lett for dere å gå til disse folkene, så jeg bringer dem til dere for at dere kan tjene dem og åpenbare dem min kjærlighet," sier Costa.

Libanons baptister har nå bedt alle sine ansatte om å arbeide blant disse flyktningene, inkludert et spesielt team av frivillige som er på plass dag og natt. "Vi spør oss selv hvor lenge vi er i stand til å holde på med denne kraftanstrengelsen. For å si det som det er, den byrden er for stor til at vi kan bære den alene. Vi har allerede sett at Gud har rørt ved hjertene til våre partnere slik at de kan gi sjenerøst til flyktningearbeidet, og det har vært en stor oppmuntring for oss alle. Til vår Gud gir vi takk og ære, for det Han har gjort, gjør og vil gjøre gjennom oss. Husk på oss i dine bønner," avslutter Nabil Costa.

Senere på bloggen vil du lese om Baptistkirkene i Haifa, Eilaboun og ShefarAm, alle i Israel.

Besøk av messiansk jøde og TV produsent i bønnekoia

Denne helgen har vi hatt besøk av Dr. Jay Rawlings fra Jerusalem. Jay, som er messiansk jøde og medlem av Jerusalem Baptist Church, startet sammen med sin kone Meridel, Israel Vision i 1984. Israel Vision er TV produksjonsavdelingen til Jerusalem Vistas. Ekteparet har mottatt internasjonale priser for sine dokumentarproduksjoner. Deres oppgave er å bygge bro med et bibelsk perspektiv mellom gammel og moderne tid i Det Hellige Land. De formidler kunnskap til et verdensvidt publikum gjennom sine inspirerende TV programmet på engelsk, tysk og norsk. Deres dokumentarprogrammer, laget i Israel, kringkastes ukentlig over satelitt til alle kontinenter. De kan sees ukentlig via satelitt og kabel i over 100 land. Jeg har hatt gleden av å kjenne Meridel og Jay i flere år nå. De er blant våre beste venner. Denne uka har vi også hatt besøk av våre gode venner fra Vennesla, Grete og Willy Gundersen. De er også veldig interessert i Israel og det profetiske ord, og hver gang jeg underviser på Omsorgsskolen til Filadelfia Vennesla, overnatter jeg hos dem. Willy og Grete er herlige mennesker som vi trives veldig godt sammen med. Søndag kveld koste vi oss med spekemat, kaker og Clockwise med John Clease. Midt oppe i alvoret i Midt-Østen var det veldig godt for Jay å kunne være sammen med venner, ogt bare le av en god komedie! Det er Willy som har tatt bildet av Jay og meg utenfor bønnekoia mi, søndag ettermiddag. Sammen hadde vi en bønnestund for situasjonen i Midt-Østen. Jay reiste til København i dag, og skal videre derfra til Tel Aviv og Jerusalem. La oss huske ham og hans familie i våre bønner i denne vanskelige tiden. Og vær med på å be for TV arbeidet deres. Meridel og Jay's sønn David skal i disse dager begynne å avtjene sin treårige verneplikt. Han trenger også veldig våre forbønner.

Visdomsord fra St.Makarios klostret i Egypt

I februar i år dro den tidligere redaktøren av tidskriftet Over Alt, Peder K. Solberg på et besøk til St. Makarios-klosteret i Egypt. Der traff han blant annet abba Dir. Abba Dir kan fortelle følgende fra dagsrytmen i dette kjente koptiske klosteret:

"Den faste rytmen i klostret, bygger på at kontinuerlig omgang med Skriften gjennom meditasjon, resitasjon og lovsanger bygger mennesket. Vi legger vekt på å lære så mye som mulig av Skriften "by heart". Munkenes evne til dette er forskjellig, men først og fremst bør han kunne resistere og be Salmenes bok. Dernest legger vi her i klostret vekt på å kunne evangeliene, særlig Johannesevangeliet utenat, i tillegg til Efeserbrevet. Og lovsangene. Alle tidebønnene er bygget rundt lovsanger, både fra Det gamle og Det nye testamente. Ved å leve med Skriften på denne måten lærer Ånden oss å be, og å tale det samme språk som våre fedre, men i en ny tid med nye muligheter. Det kontemplative livet innebærer en fysisk avskjæring fra båndene til verden, men det er ikke en virkelighetsflukt, en flukt fra verden. Sakte men sikkert flytter verden inn i hjertet, hvor vi løfter den fram for Gud."

Senere treffer Solberg fader Kyrillos, som nå leder klosteret. Fra samtalen med denne har jeg merket meg følgende:

"St. Makarios er et bønnested for hele verden. Vår oppgave er å bidra til å holde Mose hender løftet (2.Mos 17,11-13). Dere er kristne ledere og er kommet hit for å erfare Åndens nærvær. Dette er nødvendig, for deres tale må alltid være av Den Hellige Ånd og ikke fra dere selv. Det dere sier skal dømme dere! Lev som dere lærer, ellers vil deres tale være døde ord og uten virkning. Og Jesus vil dømme dere ut fra deres egen tale... Elsk deres fiender! Elsk de svake, de syndige - og kjenn deres egen svakhet! Gå gjennom livet i stillhet. Det du finner i ditt liv som ikke passer for en Guds tjener: Bær det fram for Gud i bønn! Be om at Han forandrer deg! Vær for Guds ansikt dag og natt, så folket hører Kristi tale gjennom dere! Spis evangeliet! Lev av det! Ydmykhet er veldig viktig for en Guds tjener. Om Han gir deg en gave og du begynner å behandle den som din egen, som noe som kommer fra deg selv, vender den tilbake til Gud."

Dette er et av de klostrene jeg drømmer om å få besøke en dag, og jeg ber til Gud om at jeg skal få muligheten til det. Kan du be for meg om det samme?

Latvia takker nei til homoparade

Det er mye å takke Gud for når det gjelder det som har skjedd i de baltiske republikkene etter kommunismens fall. Blant annet det faktum at både Estland, Latvia og Litauen ønsker å bygge sine nasjoner på den jødisk-kristne arven. Nå sier myndighetene i Latvia at de bygger sitt land på kristen grunn, og sier dermed nei til en homoparade i hovedstaden Riga. Sommerens ønske om å arrangere en homoparade blir dermed bare med tanken. For andre gang sier landets myndigheter nei til dette. I fjor sa de først ja til paraden, men ombestemte seg like etterpå. Det ble bedt mye for Latvia i de dagene avgjørelsen skulle tas. Da som nå henviser myndighetene til sikkerhetsrisikoen i forbindelse med homoparaden. Arrangørene sier at de vil påklage avgjørelsen, men de vil ha få muligheter til å lykkes med denne klagen. Statsminister Aigars Kalvitis sa i forbindelse med fjorårets avslag at "vi bygger et land på de kristne verdier, og ønsker ikke å være med på å fremme slike ting." Tenk om Norges statsminister hadde vært en person som virkelig kunne ha stått for Guds ord, og vært så tydelig som Aigars Kalvitis. La oss takke Herren for Latvia i dag, og la oss be for såvel statsministreren som landet forøvrig. Be om en gjennomgripende vekkelse. Jeg har fått innbydelse til å tale i en av landets baptistmenigheter, og vurderer om jeg skal takke ja. Be om Herrens ledelse!

Nye angrep mot Haifa

Nye raketter fra Hizballah fortsetter å regne ned over det nordlige Israel. Tre Katyusha raketter traff Haifa i dag morges. En av dem traff fjerde etasjen i en bygning, og trengte igjennom til to andre etasjer i samme hus. Et lokalt postkontor er også truffet. 19 mennesker er såret, men det er bare snakk om moderate skader. De skadede ble tatt med til sykehusene Rambam og Bnei Zion.

Kun kort tid etter rakettangrepet mot Haifa, traff raketter Safed, Hatzor og Kiriat Shmona. Ingen er raportert skadet i disse byene. Luftvernsirener er hørt i Tiberias og senere i Karmiel, men det er ikke rapportert om at raketter er falt ned på disse stedene.

Mens disse linjene skrives er nye raketter falt over Kiryat Yam, men det rapportes ikke om skadde eller noe som er ødelagt. Kanal 10 i Israel melder at vannforsyningen til det nordlige Israel skal være truffet, og delvis ødelagt, i forbindelse med dagens angrep. Ryktene som gikk i går om at nok en israelsk soldat skal være kidnappet, er ikke blitt bekreftet. Bildet viser en av Katyusha rakettene som rammet Haifa i dag.

Horeb - fjellet hvor vi møter Gud

På listen over reisemål, over steder jeg godt kunne ha tenkt meg å besøke, er fjellet Horeb eller Sinai - Guds fjell. Dette er øde trakter -ville, men vakre. Fjellet Horeb er blitt et symbol på den perioden i et menneskes liv, hvor en ensom, overgitt, eller forlatt person kan finne og erfare Guds nærvær. Både Elia og Moses før han igjen, opplevde friske berøringer med Gud på Horeb. Omgitt av de ødslige og ufruktbare omgivelsene, reduserte Herren Sine tjenere til å ha et fokus: Gud alene. Erfaringene mennesket har på fjellet Horeb forteller oss at Gud tilpasser våre tider av ensomhet og overgitthet, og bruker dem til å forberede oss for mer av Sin herlighet. Ut av vår egen ufruktbarhet, og hjelpeløshet kommer en ny avhengighet av Gud, og fra denne avhengigheten kommer nye oppgaver og en økende grad av kraft. Det var her, i fjellets kløft, at Moses bad: "Dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, så la meg se din vei, så jeg kan kjenne deg og finne nåde for dine øyne. Og kom i hu at dette folket er ditt folk." (2.Mos 33,13) Og det var her at Gud svarte Moses, og gav ham løftet: "Mitt åsyn skal gå med, og jeg vil føre deg til hvile."

Vi kan ikke si at vi virkelig kjenner Gud hvis vi forblir uten erfaring av Hans veier. Å kjenne de veiene en person går, er å kjenne denne personens motiver, og hvordan han eller hun gir gjensvar på livets velsignelser og utfordringer. Når det gjelder Moses så kjente han Gud på den mest inderlige måten som det er mulig å oppnå i dette livet; fordi Moses kjente Guds veier. Vi kan lese dette om Moses i Salme 103,7: "Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn." Å kjenne Guds veier er å få kunnskap om Hans hjertes motiver, og dermed være nærmest intim med hemmelighetene til Hans lidenskap. Det er å bli storlig forundret over dybden i Hans kjærlighet, og bli overveldet av Hans menneskelighet, i Hans attraksjon av de sønderbrutte, av det som intet er noe i menneskelige øyne.

Herren selv gav Moses dette løftet: "Mitt åsyn skal gå med". I Bibelselskapets oversettelse står det: "Jeg selv skal gå med deg." Når det blir slik at Guds nærvær følger med våre handlinger, så vil all den energien som vi har brukt på å bekymre oss og planlegge, bli byttet ut med lovprisning og tilbedelse og vi vil gå ut og bære frukt. Og ikke bare det, Herren lover også å føre oss inn i hvilen! Å gå inn i Guds hvile med våre liv, betyr ikke at vi er blitt ineffekive, men at Gud er blitt aktiv! Du husker sikkert Kristi ord: "Kom til meg, alle som strever og har tungt og bære, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett." (Matt 11,28-30) Når vi har tatt på oss Kristi åk, så vil våre byrder bli byttet ut med Hans styrkes uendelighet og muligheter. Han blir da for oss en uutømmelig kilde for vår svakhet, og Han blir den ufeilbarlige visdom for vår tilkortkommenhet. Når vi kommer inn i denne hvilen, blir Kristus selv en kontinuerlig livgivende kilde til nåde og hellighet. Gud har alltid vært mer opptatt av vår hjertes tilstand enn av aktivitetene til våre hender. Hva vi blir for Ham har mye større viktighet enn alt det vi noensinne vil gjøre for Ham.

Fra perspektivet til en bønneleder i Israel

I dag vil jeg dele med bloggens lesere noe Lars Enarson, en av bønnelederne i Israel, som er bosatt på Golan, har skrevet. Lars er leder for Watchman International, og en god venn av meg. Bønnebrevet som jeg gjengir her, er skrevet på svensk, men det går sikkert greit å lese for de fleste. Lars arrangerer hvert år en stor konferanse i påskehøytiden, hvor veldig mange av de messianske jødene deltar. Da feires nattverdmåltidet, og en kristen TV kanal har sørget for å direktesende denne gudstjenesten til store deler av verden.

• Israel befinner sig i krig
"Satan trädde upp mot Israel." (1 Krön. 21:1)
Precis som vi varnade i våra två senaste bönebrev, attackerades Israel under den sårbara tiden mellan fastorna i fjärde och femte månaden. Detta är den tid då så många olyckor drabbat Israel under dess 3.500 år långa historia och nu har nationen ännu en gång blivit indragen i krig.
Den 13 Juli skickade den islamiska terrormilisen Hizbollah, som understöds av Iran och Syrien, en spärreld av raketer in över gränsen mot Israel och en grupp terrorister attackerade en israelisk gränspatrull. Nio soldater dödades och två togs som gisslan. Sedan dess har över 1000 raketer och missiler fallit över norra Israel, så långt söderut som i Haifa och Afula. På tisdag morgon hade 24 israeler dött och gott och väl 500 skadats, många för livet.
Många av städerna i norr ser ut som spökstäder där alla sitter i skyddsrum. Vi är för närvarande utanför Israel på resa och predikar, men vår egen stad Katzrin är nog den enda stad i norr som inte blivit träffad, och man går fortfarande fritt omkring på gatorna. Vår svärson Ron har återvänt till Israel för att göra tjänst i Israels armé. Vi pratade med honom idag och han sa att från vår hemstad kan man hela tiden höra explosionerna från Katyusha-raketerna när de slår ner i städerna runt omkring och brandkåren är ute och släcker eldar.
På den Libanesiska sidan är de senaste siffrorna åtminstone 200 döda med ett okänt antal skadade. Israel gör så mycket som möjligt för att undvika att skada civila, medan fienden i strid mot folkrätten avsiktligt placerar sig i civila områden för att använda dessa som mänskliga sköldar. Till skillnad från Israel riktar man även avsiktligt in sig mot civila med sina vapen.
Under de senaste åren har Hizbollah byggt upp en arsenal av åtminstone 13.000 raketer av olika slag, av vilka vissa av dem är kapabla att slå ner så långt söderut som i Tel Aviv. Israel gör nu så mycket som möjligt för att tillintetgöra denna arsenal och avlägsna detta hot. Igår förstördes israeliska flygvapnet en lastbil med iranskbyggda långdistandmissiler innan de kunde användas. Tidigare i veckan försåg libanesiska armén Hizbollah med radarinformation för att hjälpa dem träffa ett israeliskt kryssningsfartyg med hjälp av iranskbyggda missiler. Fyra israeliska soldater dog då de förmodligen frivilligt gav sina liv för att rädda båten från att sjunka.
Israel har bombat vägar, flygplatser och hamnar i Libanon, för att förhindra att Iran och Syrien förser Hizbollah med mera vapen. Begränsade markoperationer in i Libanon har även företagits för att förstöra Hizbollahs befästningar längs israeliska gränsen. Än så länge tillåter USA Israel att försvara sig. De ser positivt på alla israeliska operationer som skadar Irans intressen och positioner i regionen. Man ska minnas att Hizbollah-attacken kom på samma dag som det USA-initierade ultimatumet för Iran att avbryta sitt kärnvapenprogram, gick ut. Iran gav inget svar utan inledde via Hizbollah den nuvarande striden istället för att avleda världsopinionen.
Ända sedan 1997 då vi flyttade till Israel, har vi förväntat oss detta militära slag i norr. Herren talade till oss vid den tiden om att det kommer ytterligare en "Sakarja-12-konflikt" då Israel ännu en gång kommer att segra. Utfallet av denna strid är beskriven i verserna 6-10,
"På den dagen skall jag låta Juda stamfurstar bli som brinnande fyrfat bland ved och som flammande facklor bland halmkärvar, så att de förtär alla folk runt omkring, både åt höger och åt vänster. Men Jerusalem skall fortfarande trona på sin plats, där det nu ligger.
"HERREN skall frälsa Juda hyddor först, för att inte härligheten hos Davids hus och Jerusalems invånare skall överträffa Juda härlighet. På den dagen skall HERREN beskydda Jerusalems invånare. På den dagen skall den svagaste bland dem vara som David, och Davids hus skall vara som Gud, såsom HERRENS ängel framför dem. På den dagen skall jag bestämma mig för att utrota alla hednafolk som kommer mot Jerusalem.
"Men över Davids hus och över Jerusalems invånare skall jag utgjuta nådens och bönens Ande, så att de ser upp till mig som de har genomborrat. De skall sörja honom så som man sörjer ende sonen, och de skall gråta bittert över honom, så som man gråter över sin förstfödde."
Den sista versen beskriver inte Herrens återkomst. När denna sker kommer ingen att behöva en nådens och bönens ande för att se honom. " Ty liksom blixten går ut från öster och syns ända borta i väster, så skall Människosonens ankomst vara. " (Matt. 24:27) Alla kommer att se Messias när han kommer. Sakarja 12 beskriver sluttidens väckelse i Israel, som huvudsakligen kommer att påverka det religiösa, judiskt ortodoxa samhället. "På den dagen skall sorgen bli stor i Jerusalem, som sorgen vid Hadadrimmon i Megiddopasset. Landet skall sörja, var släkt för sig ...och deras kvinnor för sig". (v.12) Det är bara bland religiösa judar som män och kvinnor samlas åtskilda. När den tiden kommer, blir det i motsats till vad många kristna tror, mycket lätt för Gud att inympa de ortodoxa judarna "på sitt eget olivträd" (Rom. 11:24)
Denna ortodoxa väckelse är kopplad till en militär seger över Israels fiender bland de omgivande nationerna (v.2), som alla lyder under Islam. Vi är övertygade om att den nuvarande konflikten är en del av det slag som beskrivs i Sakarja 12 och vi behöver be i stor tro i linje med denna profetia.
Hizbollah skulle vilja att fientligheterna upphörde så fort som möjligt, innan Israel får tid att förstöra deras arsenal. Om Israel fortsätter är det möjligt att Hizbollah eller Syrien kommer att använda mer dödliga vapen mot Israel. Konflikten skulle då kunna eskalera till scenariot i Jesaja 17, då Damaskus skall förstöras, se Jesaja 17:1-3. Detta kommer att ske, förr eller senare. Förstörelsen av Damaskus är också kopplat med väckelse och en mycket likalydande formulering som i Sakarja 12:10 används. " På den dagen skall människorna blicka upp till sin Skapare, deras ögon skall se på Israels Helige. " (Jes. 17:7)
Vi fick ett email från en arabisk broder i Israel som säger att han talade i telefon med palestinska vänner som berättade för honom att en flicka har fötts någonstans i Samarien med färdiga tänder i munnen, och sagt på arabiska, "Den kommande 27 Juli kommer att bli den svartaste dagen för arabvärlden." Berättelsen vars sanningshalt naturligtvis inte verifierats, cirkulerar dock på den så kallade Västbanken och dessa araber fruktar att situationen fullständigt kommer att vändas till Israels fördel. Vi vet åtminstone att denna förutsägelse, klart ligger i linje med Bibeln.
Nu är det läge att be Psalm 83 som aldrig förr, och vi uppmanar er att vara i bön så mycket som möjligt. Vi vet att nästa militära konflikt i Mellanöstern kommer att förändra världen dramatiskt för all framtid. Inget kommer att förbli som förut. Detta är tiden att bemanna våra vaktposter och be!
Psalm 83
"Gud var inte tyst, tig inte och var inte stilla, Gud! Ty se, dina fiender larmar, och de som hatar dig lyfter huvudet. Mot ditt folk har de onda planer, de rådslår mot dem som du beskyddar. De säger: "Kom, vi utrotar dem, så att de inte mer är ett folk och så att ingen mer tänker på Israels namn!" I enighet rådslår de med varandra, de sluter förbund mot dig: Edoms tält och ismaeliterna, Moab och hagariterna, Gebal, Ammon och Amalek, filisteerna och de som bor i Tyrus. Assur har också slutit sig till dem, han har lånat sin arm åt Lots barn. Sela.
"Gör med dem som du gjorde med Midjan, som med Sisera och Jabin vid Kishons bäck, dem som förgjordes vid En-Dor och blev till gödsel på marken. Låt det gå deras stormän som det gick Oreb och Seeb, och alla deras furstar som det gick Seba och Salmunna, eftersom de säger: 'Guds betesmarker vill vi erövra.'
"Min Gud, låt dem bli som virvlande löv, som strå för vinden. Som elden förtär skog och lågan svedjer berg, så skall du förfölja dem med ditt oväder och förskräcka dem med din storm. Täck deras ansikten med skam så att de söker ditt namn, HERRE. De skall komma på skam och förskräckas till evig tid, de skall komma på skam och gå under. De skall veta att endast du bär namnet "HERREN", den Högste över hela jorden ."
Det är tid nu att stå i gapet för Israel och be. Det är tid för väckelse och återupprättelse och utgjutelsen av Guds Ande över allt kött. Sakarja 8:19-23 utlovar,
"Så säger HERREN Sebaot: 'Fastedagarna i fjärde, femte, sjunde och tionde månaden skall för Juda hus bli till fröjd och glädje, ja, till glada högtider. Och sanning och frid skall ni älska.'
"Så säger HERREN Sebaot: Än en gång skall folk komma hit, ja, många städers invånare. Och de som bor i den ena staden skall gå till den andra och säga: 'Låt oss gå och bönfalla inför HERREN och söka HERREN Sebaot, jag själv skall också gå.' Ja, många folk och mäktiga hednafolk skall komma och söka HERREN Sebaot i Jerusalem, och de skall åkalla HERREN.
"Så säger HERREN Sebaot: På den tiden skall tio män, av alla språk och länder, gripa tag i mantelfållen på en judisk man och säga: 'Låt oss gå med er, för vi har hört att Gud är med er.'"
• Bed Psalm 83!
• Bed att ingen makt, inklusive Förenta Staterna och Condoleeza Rica, ska hindra Israel från att avsluta jobbet att avväpna Hizbollah och Hamas!
• Bed om beskydd för civila på båda sidor! Bed att Israeliska missiler med övernaturlig ledning ska träffa sina militära mål och att Hizbollahs missiler inte ska göra någon skada!
• Bed speciellt om beskydd för industriområdena i Haifa! En missilträff i detta område skulle kunna åstadkomma oberäknelig skada och även döda tusentals människor genom kemiska utsläpp.
• Bed att Israel ska stå fasta och enade och grundligt förstöra Hamas och Hizbollahs terroristiska infrastruktur till nytta för hela världen!
• Bed om beskydd för vår svärson Ron och alla israeliska soldater!
Gud välsigne er som väktare på Jerusalems murar! Lars och Harriet Enarson

Legg merke til Libanon - profetisk budskap om Libanon gitt 29. januar i år

29. januar i år talte Chuck Pierce, som har en anerkjent profetisk tjeneste, på et møte i Jubilee Church i Camarillo i California, USA. Under dette møtet begynte Gud å tale til Chuck om Libanon. En av de tingene de gjør i denne menigheten, er at de ber for nasjonene under gudstjenesten hver søndag. Da Chuck så det libanesiske flagget, så var det som om Den Hellige Ånd lyste opp flagget, så Chuck spesielt skulle legge merke til det. Samtidig begynte Gud å forløse et profetisk ord inne i Chuck, som lød slik: Legg merke til Libanon!

Chuck sier det slik: "Gud talte ikke bare til denne menigheten og folket der, og gav dem et personlig kall til å be for Libanon, men jeg følte at Han talte til oss, som sitt folk, at Libanon skulle være et virkelig bønnefokus dette året. Jeg var litt avholdende, om jeg virkelig skulle gi dette ordet videre, for jeg var ikke sikker på om det var mennesker tilstede i dette møtet, som ville forstå betydningen av Libanon idag." Men Chuck er glad i dag for at han virkelig lyttet til, og var lydig i å gi dette profetiske ordet videre den dagen, og oppmuntre de kristne over hele verden til å be spesielt for Libanon dette året. Her følger profetien:

Når sommeren er på sitt høyeste, så vil du begynne å se Libanons sne smelte. Legg merke til når Syria og Palestina former en ugudelig allianse med Libanon. For Libanon er kommet til et veikryss når det gjelder forandring i Midt Østen. Libanon vil bli en viktig sak å forholde seg til , som vil føre til at Midt Østen går i den ene eller den andre retningen. Midt i skjønnheten og storslåttheten over dette sted, så begynner jeg å skrive på et nytt manus over hvordan nasjonene vil omstokkes og stilles opp på linje på nytt. Ut av Libanon vil en ny vinsekk ta form, og en ny elv vil begynne å flyte fram.

Jeg vil bringe konflikt til Libanon, for det er den grensen jeg vil handle med dette året når det gjelder Mitt lovede land Israel. Libanons krigslignende stammer vil igjen reise seg. Men ved enden, vil jeg vinne denne krigen, og de rikdommene som er blitt holdt tilbake fra mitt rike, vil bli forløst.

Våk og se! For det er en ny visjon. I dagene som ligger foran, så vil du høre ropet av dyp sorg og prøvelser som vil komme fra Libanon. Fra den eldgamle byen Damaskus vil du se karavaner komme. Jeg, Den gamle av dage, vil skape en konflikt i Damaskus. Min kraft vil bli åpenbar for verden, når jeg begynner å bryte konføderasjonen av demoniske krefter som har sammensverget seg mot min pakts plan.

Fra Damaskus vil det komme en ny bevegelse av Min Ånd. Mange omvendelser og mirakler vil skje i området rundt Damaskus. Våk, for jeg omstokker nasjonene i denne regionen. Jeg vil sende ut min englehær for å vokte min plan. Uansett hvor mye Syria reiser seg mot denne planen på dette tidspunktet, så vil mine stridende engler slå tilbake mot de menneskeskapte planene som har slått seg sammen med de onde kreftene for å skape kaos.

Syng sangene til Den gamle av dage, for det er disse sangene som vil skape seierslyden over landene i denne regionen.

Hva messianske jøder og arabiske kristne ber om

Mandag denne uken var ledere for flere messiansk jødiske- og arabiske forsamlinger, samlet til bønn for den dramatiske og alvorlige situasjonen i Midt-Østen. Den israelske bønnelederen, Ofer Amitai skriver i en epost til meg: "Vi påkallet Herrens navn for nåde og barmhjertighet mot islamisk terror, mot denne demoniske, onde ånd som motiverer Hizballah, som har til hensikt å ødelegge Israel. Vi ba Herren om å fri Libanon fra Hizballah og bringe frelse til denne nasjonen. Vi ba om beskyttelse for Israel fra Syria og Iran, og siterte Herrens løfter, når det gjelder Israels gjenopprettelse. Vi ba også for Libanons forbedere, og ba Gud om å beskytte dem og veilede dem i hvordan de skal be om at Guds vilje skal skje gjennom denne vanskelige tiden for Libanon." Slik de messianske jødene og de arabiske kristne ber, burde også vi be, i enhet med dem.

Guds beskyttelse i bomberegnet

To israelske soldater er drept i kamper, og en ny israelsk soldat skal ha kidnappet i Tel Aviv området. Soldaten skal ha blitt tvunget inn i en bil. Det er ennå ikke kommet bekreftelser på om dette virkelig har skjedd. Til tross for et massivt bombeangrep mot Israelske byer, er tapstallene på israelsk side få. I følge flere kilder har Hizballah avfyrt nærmere 1500 raketter mot det nordlige Israel i løpet av de siste dagene. Likevel er ikke mer enn noen 10-talls israelere drept som en følge av dette. Dagens journalist, Tarjei Gilje, forteller at han har møtt israelere som kan fortelle at de har vært få meter unna å bli truffet. Han henviser til Sigalit Ben-Zion, som bodde i Ramat-Gan under Golfkrigen i 1991. Hun viser til at rakettene, den gang fra Irak, nå fra Hizballah, stort sett fører til materielle skader. Selv er hun ikke i tvil om at dette skyldes Guds inngripen og beskyttelse. Pastor Guy Cohen i den messiansk-jødiske forsamlingen Katsir Asher (Ashers innhøstning), forteller om mirakuløst lave dødstall tatt i betraktning det omfattende bombardementet Israel har vært utsatt for. Cohen forteller at han lørdag var på tur sammen med kona si, og så seks raketter traff Akko, 20-50 meter fra flere bolighus. Samme dag traff en rakett byens synagoge, ti minutter etter at morgenbønnen. Israelsk vokter blunder ikke, og sover ikke! Bildet viser israelske soldater i bønn.

Nytt bombardement mot Haifa

Gatene i Haifa, Israels tredje største by, og viktigste havneby, er nærmest folketomme etter stadig bombeangrep fra Hizballah i Libanon. Se bildet til venstre! Minst åtte raketter rammet byen i dag morges. Flere personer er såret. En av rakettene traff en tom restaurant, som er under rehabilitering, på sjøsiden. Flere nærliggende bygninger fikk vinduene blåst ut av rakettens sprengkraft.

Norske medier er som tidligere mer og mer subjektive i sin fremstilling av konflikten. Dagens utgave av Aftenposten inneholder tre helsider om det som skjer i Libanon, men nevner ikke med en eneste linje rakettangrepene mot Israel. Jeg har skrevet til redaksjonen og bedt om en forklaring på denne ensidige dekningen. Kultursidene inneholder også en reportasje om kulturminner i Libanon, som står i fare for å bli ødelagt. Aftenpostens reportasjer fra Libanon er viktige, men hvorfor holdes det som skjer i Israel utenom? Hva med rakettene mot middelalderbyen Akko, hvor det finnes uvurderlige historiske kulturminner? Er det ikke verd å skrive om?

I morgentimene i dag går det rykter om at en ny israelsk soldat er kidnappet.

Bloggen oppdateres kontinuerlig

Nye rakettangrep - en drept

Bombardementet av Israels nordlige områder har fortsatt med uforminsket styrke idag, med i alt 125 raketter. I Nahariya ble en mann drept i ettermiddag, da en rakett traff ham, i det han forlot et tilfluktsrom, hvor han hadde oppholdt seg en tid. En annen mann ble skadet i den nordlige delen av byen. Tre personer er skadet i byen Safed. Også Haifa, og Tiberias har vært utsatt for nye rakettangrep. Norske medier er stort sett tause om dette, og har mesteparten av sin fokus på Libanon.

På Karl Johan i dag møtte jeg to kvinner som stod og delte ut løpesedler for et arrangement som skal være i Oslo, en av de nærmeste dagene. "Riv muren", sto det på seddelen jeg fikk. Jeg kom i snakk med dem, og det var veldig interessant. De hadde ingen som helst forståelse for at Israel må forsvare seg, men gjentok og gjentok innlærte påstander om Israel, som lett kan avvises fordi de ikke holder vann. Da en av dem spurte om jeg støttet Israel, og jeg svarte et klart og tydelig ja, ble hun nesten forvirret. For henne var det nærmest avskyelig, og helt utenkelig at noen kunne gjøre det. Jeg var glad for at jeg fikk anledningen til å gi et klart ja svar. Bildet viser innbyggere i Nahariya som forsøker å dra opp en av rakettene som har slått ned i gatelegemet.

Bloggen kommer fortsatt til å bli oppdatert med det som andre medier sjelden omtaler, men du vil også finne stoff her i dagene som kommer, av mer oppbyggelig art. Men i en tid som dette, kan jeg ikke unnlate å skrive om det som skjer i Israel. Mange spør: Står det noe om dette i Bibelen? Er dette begynnelsen til Gog krigen? I kveld strekker ikke tiden til å svare på det, men følger du med i dagene som kommer, vil jeg legge ut et svar på disse og andre tidsaktuelle spørsmål, slik jeg ser det i lys av det profetiske ord.

11 skadet i rakettregn mot Haifa

11 skadet i rakettregn mot Haifa-området mandag ettermiddag. En av rakettene traff en leilighet, i et leilighetskompleks, og ødela den øvre delen av dette. 11 mennesker ble skadet, og brakt til Rambam sykehuset. To av disse var moderat skadet, fire lettere skadet og fem er blitt behandlet for sjokk. To av rakettene nådde Haifa, før det var mulig å varsle det nye rakettangrepet. Bildet viser sårede som bringes ut av bygningen. Det ødelagte leilighetskomplekset ses til høyre på bildet.

Bloggen oppdateres kontinuerlig

Veiledning til hvordan du kan be for Israel akkurat nå

Jeg skal her gi en kort veiledning til hvordan man kan be for Israel i den krisen landet er inne i: * Be om at rakettene som sendes mot Israel, må komme ut av kurs. Dette skjedde i forbindelse med Gulfkrigen i 1991, og kan skje igjen, om vi ber om det! * Be om beskyttelse for alle israelere som er blitt gjort til målskive for Hizballahs raketter. * Be om at det jødiske folk må kaste seg i armene til Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, og der finne at Han er et skjulested i nødens stund. Vi ber om en vekkelse over Israel. * Be om beskyttelse for sivilbefolkningen i Sør-Libanon, som ufrivillig er blitt ofre for Hizballahs terror. * Be om forvirring blant lederskapet i Hizballah, og be for deres frelse. * Be om beskyttelse for israelske soldater. Mange av dem er unge fedre, eller mødre. * Be om at selvmordsbombere må avsløres. * Be for de israelske soldatene som er kidnappet, og som nå sansynligvis utsettes for tortur og et umenneskelig press. Be for deres familier. * Be for de som er skadet, både fysisk og psykisk, og for de etterlattes familier. * Be om at de israelske generalene og øvrige offiseerne, samt sikkerhetstjenesten, skal få visdom og guddommelig åpenbaring til å avsløre fiendens strategier og stedene hvor de gjemmer raketter og andre dødelige våpen, slik vi kan lese om i 2.Kong 6. "Det er Elisa, profeten i Israel, som åpenbarer for Israels konge hvert ord du taler i ditt sengekammer."(v 12) * Be om at du selv må være innrullert i bønnevekter-korpset Gud nå oppretter for å be for Israel, og at du kan være så lydhør at du hører selv hva Herren minner deg spesielt å be for. Det er hva den kjente walisiske forbederen Rees Howels opplevde, da han trådde inn som forbeder i forbindelse med 2. verdenskrig. Gud gav Rees åpenbaring om hva han konkret skulle be for. Hvis du tilbringer tid i bønn, så vær åpen for at Gud leder deg konkret til ting du skal be for. Jeg hører gjerne fra deg, slik at vi kan dele bønneemner med hverandre. Svar enten på bloggen, eller skriv direkte til: bolahans@online.no

Bloggen oppdateres kontinuerlig

Palestina-araber avslørt med bombe i Jerusalem

Et terrorangrep mot Jerusalem ble avverget i dag morges, da en 25 år gammel palestina-araber, ble tatt med en bag som inneholdt en bombe. Mistenkte, en mann bosatt på den såkalte Vestbredden, ble stanset av politiet i Jaffagaten, nær Jaffaporten. Han ble stanset i forbindelse med en rutinesjekk. Mannen, som innrømmet at han bar på en bombe, og at den var ment å sprenges i Jerusalem, ble øyeblikkelig arrestert. Stedet ble med det samme ryddet for folk, og bomben ble uskadeliggjort på stedet. Dette viser bare det vi alt har antydet, at Israel nå angripes også fra en tredje front. Det har vist seg at mange av disse selvmordsbomberne er blitt avslørt, fordi mennesker har vært i forbønn. La oss fortsette å be om at politiet er spesielt på vakt, og at selvmordsaktivister kan bli avslørt. Bildet viser Jaffagaten i Jerusalem.

Bloggen oppdateres kontinuerlig

Nye angrep på Israel mandag morgen

I morgentimene i dag fortsetter angrepene mot Israel fra to fronter. Fire innbyggere i Mitzpe Tal El, i det vestre området av Galilea, ble lettere skadet da Hizballah rettet nye rakettangrep mot det nordlige Israel. I nærheten av middelalderbyen Akko, ble ytterligere to skadet, da Hizballah raketter slo ned der. I dag morges ble det også sendt av gårde raketter fra stillinger i Libanon mot Julis, Abu Snaan, Kfar Yasif - alle landsbyer i det vestre området av Galilea, samt Tiberias. Ingen personer skal her være skadet, eller drept, så langt vi har informasjoner om. Det arbeides nå med å skaffe til veie alternative overnattingssteder, for en del av de menneskene som har forlatt sine hjem.

Mens innbyggerne i det nordlige Israel våknet opp til et rakettregn i dag tidlig, ble også Israels sørlige områder angrepet av Kassam-raketter, avfyrt fra Gaza-stripen. To mennesker ble lettere skadet, da en Kassam-rakett landet i bakgården til en leilighet i Sderot. En kibbutz i Negev er også rammet av Kassam-raketter, men her rapporteres det bare om skader på bygninger og biler.

Bloggen oppdateres kontinuerlig

Raketter når Alufa området og Nasaret

Nå i kveld har en stor mengde Hizballah raketter nådd Alufa-regionen i det nordlige Israel. Så langt sørøst har ikke rakettene fra Hizballah nådd tidligere, siden konflikten mellom Hizballah og Israel brøt ut for noen dager siden. Det kan dermed vise seg at de som har sagt at Tel Aviv området, kan være i stor fare, kan få rett. Alufa er lokalisert 45 kilomter øst for Haifa. Minutter før rakettene fra Hizballah slo ned i Alufa, slo de ned i Øvre Nasaret og Givat Ela. Det er ikke meldt om skadede eller døde noen av disse stedene. Tidligere på kvelden ble 15 israelske soldater lettere skadet da Katyusha raketter slo ned i Shlomi området i det vestre Galilea. En av rakettene fra Hizballah forårsaket en skogbrann, som nå er slukket.

Bloggen blir fortløpende oppdatert.

De døde fra Haifa jernbanestasjon - oppdatert liste

Navnene på de døde fra terroranslaget mot jernbanestasjonen i Haifa:

Shlomi Mansora (35) fra Nahariya. Rafi Hazan (30) fra Haifa. Kiriat Ata (43) fra Nissin Eharach. Reuven Levy (46), fra Nission Eharach. Ashael Damati (39), David Feldsman (28), Dennis Lapidus (24), alle fra Kiryat Yam, samt Shmuel Ben Shimon (41) fra Øvre Yokne'am.

"I din hånd er mine tider." Salme 31,16

"Den rettferdige skal være i evig minne." Salme 112,6

Bloggen holdes kontinuerlig oppdatert hele dagen

Syria mobiliserer reservemannskaper

Det har nettopp kommet informasjon om at Syria nå mobiliserer resvervemannskaper, og flere land kan dermed dras inn i kamphandlingene mot Israel. Den israelske hæren mobiliserer en reserve infanteri divisjon, med tanke på å bringe bakkemannskaper inn i Libanon. Denne divisjonen setter for øyeblikket opp kommandostillinger langs den nordlige israelske grensen, og blir støttet av stridsvogner.

Den israelske hæren har i dag lykkes med å ødelegge et våpendepot inne i Libanon, tilhørende Hizballah, samt 20 mobile utskytningsramper for Katyusha raketter. Dette for å minske muligheten til å skyte flere raketter mot israelske byer. I dag lykkes de også med å ødelegge Hizballahs hovedkvarter. Bildet til høyre viser hva som er igjen. Hovedkvarteret stod til høyre for mannen på bildet.

Bloggen oppdateres kontinurlig i løpet av dagen.

Haifa utsettes for nye rakettangrep søndag ettermiddag

En ny serie med raketter fra Hizballah-stillinger i Libanon, ble sendt mot Haifa nå i ettermiddag. Rakettene slo ned i Haifa-området, men inntil nå er ingen meldt skadet eller drept. Også byen Nahariya er rammet, men heller ikke derfra meldes det om skadde eller drepte.

Haifas borgermester, Yoni Yahav, sier at "vi har økt kapasiteten til nødtelefonnr dramatisk, og åpnet opp tilfluktsrom for befolkningen." Nå har bussene til og fra Haifa stanset opp. Etter rakettnedslaget på togstasjonen i byen, hvor minst åtte mennesker ble drept, og mange skadet, går heller ikke togene til Haifa. Bildet til høyre viser hjelpemannskaper som tar ut døde fra Haifa togstasjon tidligere idag.

Israelske sikkerhetsmyndigheter har bedt innbyggerne i Gush Dan området, fra den nordlige delen av Tel Aviv, om å øke sikkerhetsnivået. Dette kan bety at israelske myndigheter nå er redd for at raketter kan nå så langt som til selve Tel Aviv. Gjør de det, vil det ramme sivilbefolkningen hardt, og vi må regne med mange døde. Enkelte er redd for at Israel må kjempe på en tredje front, nemlig at terrorister skal klare å utnytte situasjonen, og komme seg inn i Jerusalem, eller andre israelske byer, og slippe løs selvmordsbombere der. Igjen går vår utfordring ut til alle bloggens bedende Israelsvenner: Denne søndagen må vi alle ta et enda større ansvar for å sette av tid til å be for Israels land og folk.

Bloggen vil kontinuerlig oppdateres ut over dagen!

Nye raketter fra Gazastripen mot Israel

Det er ikke bare den ytterst prekære situasjonen i det nordlige Israel, som bekymrer israelske myndigheter og den israelske befolkningen i disse dager. Norske medier er helt tause når det gjelder det som fremdeles skjer i Gaza. Hamas fortsetter å sende Kassam-raketter inn over Negev ørkenen. Bare i morgentimene i dag sendte Hamas åtte raketter inn i Negev-området. Fire ble avfyrt mot den jødiske befolkningen i Sderot, en av dem satte en skole i brann. De fire andre ble avfyrt mot Netivot og Kfar Maimon, og forårsaket ødeleggelser på en bygning i Netivot. Tidlig søndag morgen gikk israelske soldater inn i området rundt Beit Hanoun, i det nordlige Gaza, som del av antiterror-operasjoner. En ny tunnel, gravd av palestina-arabere, i den hensikt å bringe terrorister inn i Israel, er blitt oppdaget og ødelagt. I løpet av natt til søndag har israelske fly angrepet to terroristceller og et av terrorhovedkvarterene til Hamas, i det nordlige Gaza.

Bildet til høyre er fra ødeleggelsene Hizballh raketter forårsaket i Haifa lørdag.

SISTE: Togstasjonen i Haifa rammet av raketter

Det var likevel Haifa togstasjon som ble rammet i morgentimene i dag. Bare to timer etter at de første Katyusha-rakettene ble fyrt av mot de nordlige områdene av Israel, som jeg har beskrevet i bloggen under, falt de første rakettene over havneområdet i Haifa og Nathariya, samt togstasjonen i Haifa. Rakettene kom i bølger i et stort antall.De åtte som ble drept i Haifa, ble drept i et oppholdsrom på togstasjonen. Togene har nå stanset å gå til Haifa. Den foreløpige endestasjonen er Binyamina. Den israelske hæren mener nå at de rakettene som har nådd Haifa er de mer avanserte Fajar rakettene. De døde og skadede er tatt med til Rambam og Bnei Zion sykehusene i Haifa. Både innbyggerne i Haifa, den gamle og vakre middelalderbyen Akko, samt Nesher er bedt om å gå i bomberommene. Jeg vet ikke om Bruno og Gro Wenske befinner seg i Haifa for tiden. De er bosatt der, og driver samtidig Sjømannskirken. Vi har hatt den store gleden av å tilbringe tid sammen med dem der i åssiden i Haifa, for en tid tilbake. Den ene raketten som ble avfyrt mot Haifa i går, gikk like over hustaket til Beit Skandinavia. Mange Israelsvenner kjenner Lilly, som bor i det flotte huset, bare fem minutters gange fra Middelhavet. La oss be for våre venner, både våre norske og våre jødiske. Oppe på Karmel-fjellet holder en messiansk menighet hus, og der finnes det også et stort bønnesenter. La oss omslutte alle disse i våre bønner. Be om beskyttelse, slik at liv ikke går tapt, og la mennesker i sin nød finne Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. Vi kommer tilbake med mer informasjon ut over dagen.

Haifa og Akko rammes av raketter. 8 drept

I morgentimene i dag, søndag, har Hizballah skutt ut 10-15 Katyushas-rakketter mot det nordlige Israel, og truffet byene Haifa, Akko, Kiryat Haim, Naharayim, Kibbutz Sa'ar, Kfar Maimon og Naharayim. I Haifa er 8 personer drept, og 13 fysisk skadd, en svært alvorlig, en moderat. Tre personer er lettere skadet. I tillegg kommer de mange sjokkskadede. Det israelske sivilforsvaret ber nå innbyggerne i Haifa og Akko om å gå til bomberommene, og innbyggerne i Tiberias bes oppholde seg i en sikkerhetssone. Uidentifiserte eksplosjoner er også blitt hørt i Rosh Hanikra.

Hizballah startet bombardementet av det nordlige Israel tidlig i dag morges. En stor mengde raketter traff fjellet Meron, og druserlandsbyen Hurfeish. Det er ikke meldt om noen skadede her. Men i løpet av helgen er mer enn 185 personer skadet, 122 er behandlet for sjokk og flere er drept. Navnene på to av de drepte ble frigitt fredag: 7 år gammel Omer Peshahov fra Natania, og hans bestemor, 57 år gamle Yehudit Itckovitz fra Meron.

Jeg kommer til å oppdatere denne bloggen jevnlig med informasjon om det som skjer i Israel. Dette som en motvekt mot norske medier, som stort sett informerer om det som skjer i Libanon eller i Gaza. Jeg henter informasjon fra israelske offisielle kilder, samt fra gode venner i bønnetjenesten i Israel, samt andre jødiske kilder. Dermed kan bildet av det som skjer kompleteres. Norske medier og norske myndigheter er stort sett opptatt av å angripe Israel fordi landet nå må forsvare seg mot en aggressiv motstander. Det norske hykleriet ser ikke ut til å ha noen ende. Hva hadde vi gjort om et annet land hadde skutt raketter mot norske byer? Hadde vi forsvart oss? Selvsagt. Men fordi jødene forsvarer seg, og forsøker å eliminere fienden, så skriker man opp om israelsk aggresjon. Skulle Israel bare ha sittet stille og sett på at deres byer, landsbyer og kibbutzer blir bombet og mennesker drept?

SISTE: Nye angrep på Tiberias

I kveld rettet Hizballah nye rakettangrep mot Tiberias. Tre av rakettene traff boligområder, mens to andre falt i åpne områder, opplyser det israelske politiet. Bildet til venstre er hentet fra rakettangrepene tidligere idag. Fire personer er lettere skadet. Hizballah har også angrepet byene Nahariya, Safed, Mahanayim, Hatzor, Ben Ami og Karmiel. Bønneinnsatsen må intensiveres!

Hizballah raketter når Tiberias - badestrendene ved Genesaretsjøen evakuert.

The Jerusalem Post melder nå at en leilighet i byen Tiberias er ødelagt av en Hizballah rakett, og at badestrendene langs Genesaret-sjøen er evakuert. For første gang siden Yom Kippur krigen i 1973, er byen Tiberias, som befinner seg 35 kilometer sør for den libanesiske grensen, på den vestlige siden av Genesaretsjøen, angrepet av raketter fra Libanon. Det ytterst alvorlige med dette angrepet, er at israelske militære myndigheter har ment at rakkettene Hizballah har, ikke har så stor rekkevidde. Dette viser seg nå ikke å være tilfelle, og det skaper ytterligere stor usikkerhet for israelske borgere. Kartet, som er gjengitt i The Jerusalem Post, viser rakettnedslagene til Hizballah bare denne lørdagen. Tre av de seks Katyusha-rakettene som Hizballah fyrte av mot Tiberias, rammet bebodde områder, to av dem ødela en leilighet. En av rakettene landet like i nærheten av Club Hotel, og en annen landet 15-20 meter unna en bensinstasjon. Tre mennesker ble skadet i dette rakettangrepet. Andre steder som er rammet av rakettangrep er Moshav Kfar Hitim, som ligger veldig nært Tiberias, Migdal, Evron, og Abu Snan i det vestlige Galilea.

Jeg vil oppmuntre bloggens lesere til å være med å be. Situasjonen er ytterst alvorlig.

Nød for sjelene

For en del år siden leste jeg en bok som gjorde et meget sterkt inntrykk på meg. Innholdet i den lever i meg ennå. Det dreier seg om "Nød for sjelene" av misjonsmannen og pastoren Oswald Smith. I sommer, mens jeg reiste rundt i Europa sammen med sønnen min, hadde jeg noen få bøker med meg i sekken. Det er veldig vanskelig å velge ut reiselektyre når man bare har en liten sekk, og bare kan ta med seg det aller nødvendigste, og selv etter å ha pakket og re-pakket, må legge igjen noe. For meg som elsker å lese, er dette en skikkelig utfordring. Ved siden av de bøkene jeg vanligvis bringer med meg fra ørkenfedrenes kilder, tok jeg med meg en bok skrevet av Bengt Sjöberg. Han er yngste sønn av Tage Sjöberg, og altså bror til Kjell og Stanley. Tage Sjöberg var en av pinsebevegelsens pionerer i Sverige. Boken gir et veldig interessant innblikk i denne tidsepoken. Tage Sjöberg ble en av Lewi Pethrus nærmeste medarbeidere, og pastor i Filadelfiakyrkan i Stockholm. Men han grunnla selv flere menigheter i Sverige. En kreftsykdom ble nesten hans bane, men Gud helbredet ham og Tage Sjöberg lovte at om han ble frisk, skulle han reise til de mørkeste stedene på jorden for å bringe evangeliet dit. Det førte til at Tage Sjöberg grunnla menigheter i Hellas, Tyrkia, Iran, Pakistan, Japan, Thailand og på Sri Lanka! Bokens innhold grep meg så sterkt. Å se Tage Sjöbergs engasjement, hans villighet til å lide og ofre, hans helhjertede overgivelse til Kristus, gjorde noe med meg. Mens landskapet, og Europas storbyer, rullet forbi oss mens jeg satt og så ut av togvinduet ble en bønn født i mitt hjerte: "Gud, jeg gir deg resten av mitt liv, til det du ser at Du kan bruke meg til! Gi meg en pionerånd, gi meg nød for sjelene, for alle som går evig fortapt uten Deg!" I by etter by hvor vi var, kjente jeg på den samme nøden. Nøden for Europas fortapte! Jeg ba: "Gud gi meg helsen tilbake, gi meg styrke til å gå, gi meg vilje til å lide." I går traff jeg en kjær pastorkollega i Det Norske Baptistsamfunn. Han deler samme lengsel. Jeg spurte om vi ikke skulle reise sammen, og det var han veldig åpen for. Be sammen med oss, at vi finner muligheter til å satse på pionerarbeid. Europa trenger desperat evangeliet!

Blant baptistpastorer

Tenkte jeg ville dele med bloggens lesere litt fra dagens begivenheter. Klokken 0800 i morges var jeg invitert til å delta på en frokost som predikantforeningen i Det Norske Baptistsamfunn, Aldelfia, arrangerte i forbindelse med Sommerfesten på Raufoss. Det var veldig hyggelig å møte gode kollegaer igjen. I forbindelse med frokosten ble jeg kjent med en av talerne på sommerfesten, pastor Les Ball i All Nations Church i London. Pastor Les har ledet denne menigheten i 34 år! Det er en menighet som har lykkes veldig godt med integrering av mennesker fra ulike nasjoner. Hver første fredag i måneden er det bønnedag i forsamlingen, og da bes det hele natten igjennom, hvor de samles rundt flaggene til de ulike nasjonene som er representert i menigheten for å be, og hver første søndag i måneden feirer de nattverd. Gudstjenestene er godt besøkt med rundt 500-600 hver søndag, og nesten hver eneste søndag deltar det en eller annen nordmann! I forbindelse med nattverdfeiringen kommer folk frem for å bli betjent i forbønn. Hver høst inviteres alle som føler de sogner til denne menigheten, til å fornye sitt forhold til menighetens visjon, og gi seg hen til den. All Nations Church har rundt 150 heltente og hengitte mennesker som gir seg til denne forsamlingens visjon. Etter frokosten hadde jeg gleden av å ta med pastor Les på en guidet tur til Skibladnerbrygga på Kapp, Gjøvik og Lillehammer. Bildet er tatt på toppen av Lysgårdsbakkene. Deretter dro vi til bønnekoia mi inne på Skumsjøåsen hvor vi hadde en herlig bønnestund sammen.

SISTE: Israel går i bomberommene

Ved midnatt torsdag er situasjonen ytterst spent og farlig i Israel. Tusenvis av israelere må belage seg på å tilbringe natten i bomberom. En israelsk kvinne er drept av en rakett fra Hizballah, flere hundre er skadd og mer enn 120 raketter har truffet mål i det nordlige Israel. Venner: BE! Kan du våke noen timer i natt og be? Kan du tilbringe litt tid i bønn nå før du sovner? Israel er i krig igjen, og forbederne trenger nå å stå på murene til vern for landet.

Be om beskyttelse for Israel

Ved 19.00-tiden i kveld ble Haifa rammet av raketter skutt ut fra Hizballah-stillinger i Libanon. De to rakettene slo ned i et nabolag på Karmelfjellet. I skrivende stund er det usikkert om noen er drept eller skadet. Haifa er Israels tredje største by med rundt 250.000 innbyggere, og ligger 30 kilometer fra den libanesiske grensen. Mange av mine gode venner bor i Haifa. Her finnes flere bønnesentre, blant annet på selve Karmel-fjellet, og i Haifa bor også den profilerte Israelsvennen Gro Wenske med sin mann Bruno. Hizballah har mer enn 13.000 dødbringende raketter rettet mot Israel, fra deres tilholdssted ved den libanesiske grensen. Min gode venn, den messianske bønnelederen Ofer Amitai, oppfordrer nå norske Israelsvenner om å be om, at det skal bli avslørt hvor disse rakkettene befinner seg, og at det skal bli mulig å få dem ødelagt, før de rettes inn mot israelske tettsteder som Haifa. Når disse rakkettene sine mål her, vil store mengder mennesker dø. Det er interessant å legge merke til at TV2 nyhetene nå i kveld unnlater å fortelle om at åtte israelske soldater ble drept av Hizbollah soldater i dag tidlig. De never bare de to som er blitt kidnappet. Den norske regjeringen er raskt ute med å fordømmme både Hizballah og Israel, men mener Israel overreagerer. Israels ambassadør avviser statsministerens kritikk på denne måten til NTB nå i kveld: Hva ville Norges statsminister gjort hvis to norske soldater ble bortført og åtte drept? spør Israels ambassadør, som svar på Jens Stoltenbergs kritikk av landets kamphandlinger i Libanon. Stoltenberg sier Norge kritiserer Israel fordi deres kamphandlinger ikke står i forhold til Hizbollahs angrep mot de israelske soldatene. Ambassadør Miriam Shomrat sier Israel handler i selvforsvar, og at det derfor ikke er riktig å kritisere landet.– Hizbollah driver med rene krigshandlinger, vi er i krig. Jeg undres hva Norges statsminister ville gjort for å trygge befolkningen i en tilsvarende situasjon, sier Shomrat til NRK.

I kveld bør vi alle bøye våre kne og be for den meget spente situasjonen i Midt-Østen. La oss spesielt huske de kidnappede israelske soldatene, både på Gaza-stripen og i Libanon, som nå må ha det forferdelig og som ganske sikkert opplever tortur, og la oss be for sivilbefolkningen som lider på begge sider.

Ny redaktør for Over Alt

I dag har jeg vært i Son, og hatt det første arbeidsmøtet i anledning av at jeg har tatt over som redaktør for Over Alt, det eneste økumeniske tidsskiftet i Norge med fokus på bønn, kristen spiritualitet og Kristusmystikk. Tidsskriftet, som har vært utgitt i 18 år, kommer med fire nr i året, og forsøker å gi:
#Praktisk hjelp og inspirasjon for det personlige bønneliv
#Innsikt i kirkens tradisjon og erfaring i forhold til mystikk
#Omtaler av ulike kristne fellesskap, kommuniteter og klostre både i Norge og i utlandet
#Styrke til en sunn kristen kritikk av falsk spiritualitet
#Hjelp til å møte religiøst søkende mennesker fra nyreligiøse miljøer

Tidsskriftet utgis av Peterstiftelsen, og er tilknyttet den økumeniske retreatbevegelsen i Norge (Sandom Retreatsentrer, Tomasgården, Lia gård m.fl. Ønsker du å bestille et abonnement på tidsskiftet, koster det 325 i året. Send din bestilling til:

overalt@peterstiftelsen.no

Stort flertall for eksklusjon - baptistene følger veien videre

Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke alle de som har vært med på å be for Landsmøtet til Det Norske Baptistsamfunn, på denne skjebnedagen i dag. Et solid flertall på 73 og en halv prosent, gikk inn for at den kontroversielle Oslo 3. baptistmenighet ble ekskludert. 54 av de 245 stemmeberettigede stemte mot eksklusjonen, 180 stemte for og det var 11 blanke stemmer.

Om valget skriver Korsets Seier på sin nettside:
Det har lenge ulmet i grasrota blant baptistene når det gjelder Oslo 3.baptistmenighet. Mange var uenige med hovedstyret om denne saken. Resultatet ble at 15 menigheter gikk sammen om å fremme forslaget om eksklusjon.– Etter en lang debatt, med over 50 innlegg, har vi i dag hatt avstemming over forslaget, sier generalsekretær Magnar Mæland i Det Norske Baptistsamfunn. – Nesten 75 % av delegatene stemte for eksklusjon. Vi krever totredjedels flertall for en avgjørelse, så man kan si at det var et overbevisende resultat, legger han til. – Hva tror du resultatet betyr?– Jeg tolker det som et tegn på at baptistene vil være en tydelig evangelisk bevegelse som vil bygge på Bibelen. De godtar ikke aksept av å homofile som lever i partnerskap i en menighetsledelse. Jeg forstår det også som at landsmøtet har tolket det som Oslo 3. Baptistmenighet har satt seg utenfor baptistenes bekjennelsesgrunnlag, sier generalsekretæren. Han påpeker også det er et spørsmål om baptistene som et kongresjonalistisk samfunn, med stor selvstendighet for hver menighet, har grenser.– Dette bekrefter at det finnes grenser, og at dette er en av dem, avslutter Mæland.

Nå går veien videre for landets baptister, og det er grunn til å takke Gud for at døperbevegelsen i Norge fortsatt setter Bibelen i høysetet, og slutter opp om den bibeltro linjen svært mange av baptistene i Norge står for.

Er du glad i Bibelen din?

Er du glad i Bibelen din? I disse dager er jeg i ferd med å bytte ut den gamle Bibelen min, med en ny. Siden jeg ble frelst i 1972 har jeg slitt ut noen eksemplarer. Men det er noe helt spesielt med ens egen personlige Bibel. Det er ikke det samme å åpne en Bibel som tilhører en annen. Selv om det er samme størrelse, og samme oversettelse, så er det ikke like lett å finne fram! For gjennom årenes løp har du gjort dine egne understrekninger, satt tegn og datoer i margen. Kanskje et spørsmåls- eller utropstegn, kanskje du har brukt ulike farger for å gjøre det lettere å finne frem til spesielle bibelvers. For en tid tilbake var jeg på en retreat med biskop Thomas fra den koptiske kirken i Egypt. Han snakket blant annet om betydningen av daglig og regelmessig bibellesning. I hans kirkesogn, som er ganske så stort, har han et overordnet mål og det er at alle ungdommene som bor i sognet, skal ha sin egen Bibel. Det er viktig, sa biskop Thomas, at de har sin egen personlige Bibel, som de kan sette sitt særpreg på. Når jeg nå blar i min nye Bibel, virker den fremmed. Jeg har valgt ut en i lysebrunt skinn, en farge jeg liker veldig godt, og så har jeg satt meg som mål å overføre en del av understrekningene og notatene jeg har gjort i den forrige. Det er både for lettere å finne fram, og fordi en del av disse understrekningene og datoene som står i margen, har en spesiell historie å fortelle. Det er historier om Guds inngripen, om Guds løfter som ble spesielt viktige i ulike livsfaser. Over den gamle Bibelen min har jeg grått, og tårene har satt sine merker på det flortynne papiret, et par sider er blitt våte av regn, etter at regnet plutselig styrtet ned på et Israelsarrangement i Oslo, hvor jeg tolket en amerikaner. Men jeg har også frydet meg over Ordet, og det stor en del utropstegn i margen. Noen spørsmålstegn finnes også der, det gjelder spesielle løfter jeg ikke har sett oppfylt ennå. Nå blir jeg så velsignet over å se på bibelversene jeg har understreket, bibelske sannheter dukker opp i minnet, og jeg fryder meg over hva frelsen innebærer, hva jeg har i Kristus.

Du forstår: Guds ord er alltid friskt, alltid levende. Ved hjelp av Den Hellige Ånd finner du alltid noe nytt, spennende, utfordrende. Du kan alltids grave dypere, og blir aldri ferdig med Guds ord. Du kan lese det samme år etter år, og så plutselig dukker det opp noe du aldri har sett før! Merkelig. Nei, egentlig ikke, for det er snakk om Guds ord, innblåst av Hans egen Ånd! Og dette har du i eie! Det er ditt. Men det er ingen selvfølge at det er slik. Mennesker er blitt drept for å eie eller oversette denne boken, de er blitt torturert for å ha den i eie, og mange har den enda ikke på sitt eget morsmål.

På forsatsbladet til Illustrert Bibelleksikon kan vi lese følgende: "Det finnes mange bøker, men bare en er Bøkenes Bok. En ærverdig og merkelig bok. Boken som aldri taper sin betydning for menneskene. Boken som aldri dør. Kledd i Orientens fargerike språkdrakt kom den til oss. Født blant den sanne religionens prestefolk på jorden. Dens budskap ble ropt ut over Israels fjell og kunngjort i Judas byer. I Arabias ørken og ved Sinais høyder begynte de å skrive på Boken, og på øya Patmos ble den fullført, mens havets bølger slo mot stranden. Dens budskap ble nedtegnet i templets kamrer og i profetskolens sluttede krets. Flyktninger i hulene ved Adullam diktet sine salmer. Ordspråk ble til i Salomos prektige saler. En fange i kongens vaktgård fikk nedskrevet sine profetier. Til forskjellige tider og i fjerne land ble den skrevet: I borgen Susan i Persia, ved Kebar-elven i Babel, i en teltmakers verksted i Efesos, blant diskusjonsglade vismenn og sofister i Korint, i et dystert fengsel i Rom. De var mange om å skrive Boken, menn fra forskjellige tider og livsforhold: Hyrder og bønder, konger og statsmenn, filosofer og diktere, skriftlærde og profeter, en toller, en lege og et par fiskere. Et så broket selskap har aldri noen gang skrevet en bok sammen! Omkring 40 forfattere ga sitt bidrag, før Boken var ferdig, og det var ett og et halvt årtusen mellom den første og den siste av dem. Men da de så hadde gjort ferdig sine bøker, var de ikke deres. Det var Guds bøker. Guds egen bok. Sant nok: Det var mennesker som skrev den. Men sannelig: Gud inspirerte den."

De første kristnes bønner

Allmektige Far, vi påkaller Din barmhjertighet til ikke bare å høre Ordet men til også å leve etter det. Vi ber at alt som ikke er av Deg må senkes i Dine dype vann, og at Du vekker til liv det som bare kan vekkes gjennom Jesus, vår Herre og Hans hellige Ånd. Hans er æren gjennom alle tider.

Vi ber Deg, Herre, gi oss en klar innsikt i de profetiske ordene, åpne stadig mer våre hjerter for sannheten, slik at vi i Den Hellige Ånd kan tilegne oss det som er nedskrevet av Ånden. La Ånden gi oss ord til å uttrykke det som er åndelig virkelighet i Jesus Kristus, vår Herre.

(Origines år 185-254)

Skjebnedager for norske baptister

Tirsdag og onsdag er skjebnedager for Det Norske Baptistsamfunn. Da skal kirkesamfunnets landsmøte ta stilling til om Oslo 3. baptistmenighet fortsatt skal være en del av fellesskapet av Det Norske Baptistsamfunns menigheter eller ikke. Intet er gitt i denne saken, og jeg vil gjerne oppmuntre alle bibeltroende lesere av denne bloggen til å be for Landsmøtet. Som kjent innsatte Oslo 3. Baptistmenighet en lesbisk kvinne i sitt lederskap for en tid tilbake, og menigheten har sett det som et mål å kjempe for at Baptistsamfunnet skal endre sitt bibelske syn på homofili. En eksklusjon av menigheten krever 2/3 flertall. La oss be om at Baptistsamfunnets deputerte våger å stå for Bibelens ord, og dermed ikke vil gå kompromissets vei! Det er grunn til å minne hverandre om barnesangen: "Sett deg for et hellig mål"!

Sett deg for et hellig mål, Kristus klart bekjenn! Stå i rekken fast som stål og kjemp som Daniels menn. Våg å stå som Daniel, våg alene stå! Gi som han et hellig løfte, fram med Jesus gå!

Jeg skrev i går om kompromissets farlige konsekvenser. Den triste situasjonen for dagens kirke er at kirken er så vant til å inngå kompromiss med verden at den har glemt hvordan en helstøpt kirke skal være. Hver gang vi blir fristet til kompromiss, må vi minne hverandre om at Gud aldri går på akkord med sin egen, absolutte sannhet ut fra sitt eget forgodtbefinnende. Dersom Guds ord fortsatt får være Det Norske Baptitssamfunn, og vår, øverste autoritet, leder det til et liv i integritet, et helstøpt liv, i stedet for en karakterløs kristendom uten kraft. Vi må vokte oss vel for at vi har "skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft" (2.Tim.3,5) Et menneske, eller en bevegelse, med integritet er en som er ukrenkelig, en som lever helhetlig. Det opprinnelige latinske ordet integer betegner noe som er "helt" og "urørt". Integritet betyr i bunn og grunn å være tro mot sine egne etiske holdninger, i vårt tilfelle Guds evige normer. Synonymene er ærlighet, ærbødighet og kompromissløshet. De beskriver et menneske fritt for hykleri og dobbelhet, et menneske som lever i samsvar med sin egen overbevisning. En person som mangler integritet, er en som sier en ting og gjør noe annet, en hykler. Ingen steder er integritet så påkrevd som i kirkens lederskap.

Baptister har gått i døden for sin tro på Guds evige, ufeilbarlige, inspirerte og evig gyldige ord. I disse dager står norske baptister på et valg: å fortsatt følge denne overbevisningen, eller gi etter for tidsånden og dermed miste Guds kraft og velsignelse. Så alvorlig er den saken de deputerte til landsmøtet står overfor. La oss be! Virkelig søke Herren og rope til Ham disse dagene.

Kompromissets alvorlige følger

Mange vil huske den olympiske sprinteren Eric Liddells (bildet) kompromissløse holdning til Guds ord, på grunn av den prisbelønte filmen Chariots of Fire. I månedsvis trente skotten for å løpe 100 meter sprint under OL i Paris i 1924. Sportsjournalister verden over ventet at han skulle vinne. Men da de innledende rundene ble gjort kjent, oppdaget Liddell at hans heat gikk av stabelen på en søndag. Fordi han mente at han ville vanære Gud ved å konkurrere på Herrens dag, bestemte han seg for ikke å delta i løpet. Det kalles karakter og integritet!

Og det er nettopp villighet til å være kompromissløse i å følge det Guds ord sier, vi som forsamlinger og enkeltpersoner trenger så desperat i dag. Både det bibelske materialet og kirkehistorien er full av eksempler på mennesker som nektet å gå på akkord med bibelske sannheter. Mange av dem led martyrdøden. Men de solgte ikke sin overbevisning. I dag finner vi lite av dette. Vi er så redde for å være intollerante og ukjærlige at vi kaster bibelske prinsipper og bibelsk lære over bord, for å tekkes mennesker. Mange såkalte kristne skryter av sin moralske fortreffelighet og lovpriser sin egen rettferdige karakter, men går snart bort fra sin egen overbevisning når kompromisset er mer passende og tjenelig. Bare la oss se på noen punkter:

*Folk sier de tror på Bibelen, men går i sammenhenger der Bibelen ikke er grunnlaget for forkynnelsen. * Folk sier de tror på Bibelen, men mener at vi må justere den etter den moderne opplyste tid. * Folk nikker samtykkende til at synden må få konsekvenser, så lenge synden ikke er begått av deres egne barn. * Folk reiser seg mot uærlighet og korrupsjon inntil de må konfrontere sin egen sjef og risikerer å miste jobben. * Folk snakker om høy moralsk standard, inntil deres eget begjær og lyst blir opptent slik at de går inn i et ubibelsk parforhold. * Folk er ærlige, helt til en liten hvit løgn vil spare dem for noen småpenger. * Folk står for sine overbevisninger, så lenge de ikke blir utfordret av noen de ser opp til eller frykter.

I dag er det blitt slik at slike kompromisser ikke er unntakene, de er regelen. Den bibelske standarden er senket. Vi finner eksempler på det i Guds ord også, og de konsekvensene slike kompromisser fikk.

Adam handlet på akkord med det Gud hadde sagt klart og tydelig, tok etter sin kones feilgrep og mistet paradiset. Abraham firte litt på sannheten, fortalte en hvit løgn om sitt forhold til Sara og mistet nesten livet av den grunn. Sara foraktet Guds løfter og sendte Abraham til Hagar, som fødte Ismael og ødela freden i Midt-Østen. Moses foretok en knapt merkbar forandring i forhold til Guds befaling og mistet muligheten til å nå det lovede landet. Samson valgte kompromiss istedenfor lojalitet og mistet sin styrke, synet og til slutt livet. Israelsfolket lempet på Guds befalinger, levde i synd og mistet arken i krigen mot filisterne. De svekket Guds ords autoritet med synd og avgudsdyrkelse, og ble drevet ut av sitt hjemland. Saul valgte et "fornuftig" kompromiss fremfor Guds hellige prinsipper, da han slaktet fiendens buskap, og mistet kongeriket. Davids kompromissvilje var stor overfor Guds moralske prinsipper da han var utro med Batseba, tok livet av Uria og endte opp med å miste sin nyfødte sønn. Salomo gikk på akkord med sin egen overbevisning da han giftet seg med kvinner fra fremmed land, og mistet et samlet kongerike. Judas var villig til å gjøre en hestehandel med sin sterke hengivenhet til Kristus. Prisen var 30 sølvpenger, men kompromisset kostet ham evig adskillelse fra Kristus. Peter firte på sin egen frimodige bekjennelse om Jesus, fornektet ham, og mistet livsgleden. Senere valgte han også kompromisset istedenfor sannheten, og oppnådde større aksept blant jødene, men mistet friheten. Ananias og Saffira fortalte ikke hele sannheten, men løy for Den Hellige Ånd. Kompromisset kostet dem livet.

Det er to ting jeg legger merke til i alle disse historiene om kompromisser:

1. Følgende av kompromissene var i alle tilfellene at de mistet noe verdifullt for noe midlertidig og ufullkomment.

2. Legg merke til hva som er objektet for kompromissene: Enten Guds ord, en befaling fra Gud, eller en overbevisning om Gud. Kompromissets endelige resultat er fornektelse av Guds ord, som betyr et opprør mot Ham, og i stedet for en tilslutning til selvet som den absolutte autoritet.

I dag er det slik at pragmatisme er i skuddet, mens bibeltroskapen er ansett for å være en heller uklok markedsstrategi på det religiøse området. Men det er ingen tvil om at kompromissene folk velger får alvorlige følger, for livet her og nå, og for evigheten. La oss be om å få være radikale, kompromissløse etterfølgere av Guds ord, selv om det koster oss jobb, rykte og kan føre oss inn i døden.

Bibelen holder i liv og i død

Wallie Amos Criswell, bedre kjent som W.A Criswell, var pastor for First Baptist Church i Dallas Texas i hele 47 år. Hans betydning for Sørstatsbaptistene, og for bibeltroende verden over, er udiskutabel. Da han døde i 2002, ble han begravet med sin kjære bibel i sine hender (bildet til venstre). Criswell preket systematisk vers for vers hele Bibelen igjennom, år etter år, og hans forsamling vokste til å bli en av de største menighetene i USA. "Kristi ansikt er vannmerket på hver side i Guds hellige bok. Bibelen eksisterer for å åpenbare Ham," skriver Criswell i boken "På klippegrunn", som utkom på Den Kristne Bokklubben for en del år siden. For W.A. Criswell var Bibelen Guds autoritative, inspirerte, ufeilbarlige og evig gyldige Guds ord. Ingenting kom opp mot Bibelen. "Som en dykker som henter juveler fra havets dyp, men stadig er på jakt etter flere, for de fins der, oppdager leseren av Bibelen stadig nye skatter. Det er med Bibelen som med enkens olje eller den andre enkens melkrukke. Ressursene varte, de tømtes aldri. Bibelen blir heller aldri oppbrukt. Akkurat som Israel fikk manna hver eneste dag i ørkenen, så bryter Guds Ånd stadig livets brød for dem som hungrer og tørster etter rettferdighet. Som brødene og fiskene i vår Herres hender ble ble mer enn nok mat til å mette en veldig menneskemengde, slik er Guds ord melk og honning mer enn nok til å tilfredstille hver eneste menneskesjels sult. Det er alltid nok igjen til hver eneste ny generasjon," skriver Criswell i sin bok.

Pastor Criswell forteller en illustrerende historie i boken "På klippegrunn", som gjør at noen hver av oss burde tenke oss om. Hør bare: "Vår kirke ligger tvers overfor den store KFUM bygningen i sentrum av Dallas. En dag gikk en mann inn i resepsjonen her, og følgende samtale utspant seg mellom ham og mannen i resepsjonen: "Jeg synes De sa det var en baptistkirke tvers over gaten." "Det er da også en baptistkirke," svarte resepsjonisten. "Nei, det er ingen baptistkirke, det er en episkopal kirke," sa den besøkende. "Hvorfor mener De at det er en episkopalkirke og ikke en baptistkirke?" "Jo, nå har jeg stått utenfor og sett på at f0lk går ut fra 11-gudstjenesten, og hver eneste en av dem har en bønnebok i hånden." Mannen i resepsjonen lo. "Nei, der tar De nok feil," sa han, "det er ikke bønnebøker, men bibler!" Dette er karakteristisk for menighetenb. Vi tar alle med oss Bibelen når vi går til møter."

Der har vi kanskje noe å lære? Tar du med deg Bibelen din når du går på møte?

Hva er så galt med De 10 bud?

Hva er det som er så galt med De 10 bud? I dag forsøker enkelte forkynnere å konstruere en loviskhet i Guds forsamling i dette land, som jeg ikke kjenner igjen. Vel finnes det eksempler på menneskeskapte regler og påbud, men jeg tror det var mer av dette før, enn det er idag. Det er vel få kristne som mener at De 10 bud er en frelsesvei, men de er sannelig gode kjøreregler som vår tid desperat trenger. Vårt problem er heller mangel på Gudsfrykt enn noe annet. Og vi trenger å minne hverandre på disse ordene som Gud gav sin tjener Moses:

"Du skal ikke ha andre guder foruten meg. Du skal ikke gjøre deg noe utskråret bilde eller noen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke tjene dem. For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerninger på barn inntil tredje og fjerde ledd, på dem som hater meg, og som viser miskunn i tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud. Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn. Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken din trell eller din trellkvinne, eller ditt fe eller den fremmede som er hos deg innenfor dine porter. For på seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den sjuende dagen. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den. Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det landet Herren din Gud gir deg. Du skal ikke slå ihjel. Du skal ikke drive hor. Du skal ikke stjele. Du skal ikke si falskt vitnesbyrd mot din neste. Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes hustru, hans tjener eller tjenestekvinne, hans okse eller esel eller noe annet som hører din neste til." (2.Mos 20,3-17)

Det ble mindre problemer både for oss selv, vår neste og vårt land om vi hadde De 10 bud som standard for våre liv. Men ingen av dem frelser oss, det gjør bare troen på Jesus Kristus.

Hierarki og lederskap

Pastor og grunnlegger av forsamlingen Livets Ord i Uppsala, Ulf Ekman, er en person jeg har fått mer og mer respekt for. Hans nye åpenhet mot kristne fra andre konfesjoner, hans dype vennskap med Israel og det jødiske folk og hans konpromissløse tro på Bibelen som Guds evige, uforanderlige, autoritative og evig gyldige ord er ting jeg setter stor pris på. I en artikkel i avisen Magazinet nylig har Ekman kommentert de ulike synene på lederskap, og jeg synes hans synspunkter er så viktige og avklarende at jeg bringer dem videre på bloggen min. Ekmans synspunkter er også veldig interessante sett i lys av den debatten som har pågått om lederskap, som blant annet jeg har ført med representanter for den nye husmenighetsbevegelsen i Norge. Ekman hevder det samme som jeg har hevdet i denne debatten: Når man ser på den bibelske menigheten, så er det ingen tvil om at det finnes hierarki der. Menigheten er kjærlighetsfull og tjenende, men ikke desto mindre hierarkisk, overordnet. Den er ikke despotisk og kan ikke handle egenrådig, men har definitivt frihet og ansvar til å lede og bestemme. Den har oversikt og et ansvar for helheten. Her er Ekmans kommentar:

Hierarki, medansvar og individualitet
Rett ivaretakelse av medlemmenes individuelle gaver er en enorm ressurs i menigheten, skriver Ulf Ekman.Lederskapsspørsmål er alltid like aktuelle. Synet på lederskap er betydningsfullt og iblant svært kontroversielt. De siste tjue årene har spørsmål om lederskap jevnlig kommet opp i den skandinaviske kristne debatten. Iblant er dette blitt helt avgjørende for hvordan man ser på hverandre, og skillelinjer er blitt trukket opp her i stedet for blant de mer tradisjonelle skillelinjespørsmålene som ofte er mer av dogmatisk karakter.Jeg tror man kan skjelne tre ulike innfallsvinkler i synet på kristent lederskap. Den første handler om hierarkispørsmål, den andre om medansvar og medbestemmelse som et demokratispørsmål og den tredje er spørsmålet om individualitet. Med hierarki, et ord som mange reagerer på, menes det som mange i den sekulariserte vestlige verden vender seg bort fra, nemlig at noen skulle ha et ansvar over meg og en autoritet til å bestemme som overgår den enkeltes. Vi vil ikke gjerne det. Ordet toppstyrt er definitivt politisk ukorrekt. Vi har også sett en del enkelteksempler på maktmisbruk som har gjort skade. Det finnes noe iboende i oss som gjerne reagerer på dette. Det kan være en feilaktig uavhengighet som iblant grenser mot opprørskhet. Når man ser på den bibelske menigheten, så er det ingen tvil om at det finnes hierarki der. Menigheten er kjærlighetsfull og tjenende, men ikke desto mindre hierarkisk, overordnet. Den er ikke despotisk og kan ikke handle egenrådig, men har definitivt frihet og ansvar til å lede og bestemme. Den har oversikt og et ansvar for helheten. I en tid hvor det politisk synet på demokrati mer eller mindre helt har styrt synet på lederskap selv i kirken, er det hierarkiske innslaget ofte blitt tilsidesatt, hvilket iblant har skapt en handlingslammelse og en relativistisk vilkårlighet. Det er derfor viktig å våge å snakke klart om ulike tjenester, embeter og deres funksjon samt om styrken i et visjonært lederskap, for å kunne gi rom og handlingsfrihet til dem som leder.Når dette er sagt, så er det viktig at andre funksjoner også trer kraftfullt til. Den andre innfallsvinkelen handler om demokrati, eller medbestemmelse og om å ta ansvar. Et lederskap som ikke delegerer eller slipper til, kommer til å oppleves som kvelende og kontrollerende. Delegering handler om at man har tillit til menighetsarbeidere, ulønnede medarbeidere og medlemmer, samt at man ønsker og klarer å aktivere dem. Det innebærer at medlemmenes meninger tas på alvor, men også at ansvaret for ulike engasjement kan utføres av frivillige som virkelig tar medansvar, ikke bare av et betalt eller valgt arbeidsteam som forventes å utføre alle oppgaver. Aktivering av medlemmer til medansvar er spesielt viktig og helt nødvendig for en blomstrende forsamling.Den tredje innfallsvinkelen er individualitet. Den enkeltes personlighet er enormt betydningsfull. Det enkelte medlemmets gaver må frigjøres og komme frem. I et miljø der det finnes et klart visjonært lederskap med rom for mye medansvar, kan disse gavene blomstre. Uten en klar ramme og retning for menighetens mål og virksomhet, leder ofte individualiteten ingensteds, men kan risikere å enten virke passiviserende eller tvert imot friste til en eller annen form for anarki. "Hver og en gjør det som er best i sine egne øyne" for å sitere Dommernes bok. Men rett ivaretakelse av medlemmenes individuelle gaver er en enorm ressurs i menigheten.Å sammenholde disse tre innfallsvinklene, hierarki, medansvar og individualitet, er ikke helt lett, men det går. Kraftens Ånd er også enhetens Ånd. Samme Ånd som gir syner og visjoner, gir også kjærlig rom for menneskers ulike personligheter. Dette fungerer ikke perfekt hos noen menighet, men gjennom å arbeide på tre plan, ikke bare på ett, så kan noe sterkt, fritt, aktivt og fullt av kjærlighet bygges, der alle føler seg delaktige. Da kan hver menighet vokse og være en velsignelse for omgivelsene sine.

Englehjelp i Darmstadt

Ekstrem varme og sykdom gjorde, at min sønn og jeg, kom hjem fra vår utenlandsreise i går kveld. Men vi fikk med oss litt av hvert: Lugano, Milano, Venezia, Wien, Praha og Darmstadt. I Darmstadt var vi noen dager hos De evangeliske Mariasøstre, og fikk rik anledning til å bruke bønnehagen der. Vi stanset hos søstrene både på nedover og oppover turen, og det var på stansen hjemover at vi fikk oppleve en engel! Vi hadde gått av toget i Eberstadt, hvor det landområdet som Mariasøstrene har, ligger. Det var kvelende varmt, vi hadde tung oppakkning, med ryggsekker og en trillekoffert, og hadde gått et drygt stykke, da jeg kjente at jeg var i ferd med å få en føling. Vi stanset ved en bensinstasjon, fikk fatt i noe sukker, men vi var begge så slitne, at vi ikke visste hvordan vi skulle klare å bære de tunge sekkene våre, og komme oss til Mariasøstrene. Jeg ba: "Kjære Gud, du ser vår vanskelige situasjon. Hjelp oss, send dine engler." Jeg hadde ikke før bedt ferdig, før en bil svinger inn på bensinstasjonen, og en kvinne med tørkle på hodet, stanser for å fylle bensin. Da jeg ser henne tenker jeg: Enten er hun pinsevenn eller så er hun russisk baptist. Slik hodebekledning ses som kjent i disse sammenhengene. Da hun kom ut, spurte jeg henne: Tror du på Jesus? Hun lyste opp og smilte godt, og svarte bekreftende på tysk. Nå forstår jeg ganske godt tysk, men er ikke særlig flink i å snakke dette språket. Jeg spurte henne om hun visste hvor vi skulle gå for å komme frem til Mariasøstrene, og hun viste vei. Da hun så baggasjen vår, spurte hun om ikke hun kunne få kjøre oss dit? Jeg ropte ut et "Ære være Gud", vi fikk stuet baggasjen inn i bilen og kjørte av gårede. Da vi kom i prat i bilen, kunne hun fortelle, at hun var baptist fra Kasakhstan! Forsamlingen hun tilhørte, skulle ha dåp (dette var en søndag), og hun hadde nettopp vært hjemom for å se til en syk datter, da bilen var tom for bensin og hun måtte stanse ved nettopp den bensinstasjonen hvor vi befant oss. Tilfeldigheter? Nei, det har jeg sluttet å tro på, for lenge siden. Den russiske baptisten fra Kasakhstan kjørte oss til Mariasøstrene, og da hun dro hilste jeg henne med: CHRISTOS VOSKREZ! Kristus er oppstanden, og hun svarte med et stort smil: JA, HAN ER SANNELIG OPPSTANDEN! Hebreerbrevets forfatter skriver: "Glem ikke gjestfrihet! For ved den har noen hatt engler til gjester uten å vite det." (Hebr 13,2) Jeg er ikke det minste i tvil om at den russiske baptisten fra Kasakhstan var en engel!

(Bildet er hentet fra bønnehagen på Kanaan i Darmstadt og viser den Jesu seierrike oppstandelse)

Fra og med i dag kommer bloggen til å bli oppdatert daglig.