I går skrev jeg om den vektleggingen anabaptistene på 1500-tallet, hadde av en daglig feiring av nattverden. I dagens artikkel skal vi se nærmere på hva anabaptistene mente om selve innholdet i nattverden. Studiet av dette er veldig interessant fordi det viser seg at anabaptistene la mye mer i nattverdens innhold, en det som gjøres i mange protestantiske sammenhenger i dag. Det at de også feiret nattverd hver eneste gang de kom sammen som menighet, sier jo også sitt i seg selv. I det sørlige Tyskland snakket anabaptistene om dåpen som et tegn på den troendes forlovelse med Kristus, og nattverden som en bryllupsfest hvor brødet og vinen var gifteringene. I Nederlands skrev Menno Simons: Å herlige forsamling og kristne bryllupsfest! En fest befalt og forordnet av Herren selv. Kroppslig nytelse og appetitt hører ikke til her. Men et herlig og hellig mysterium i form av brød og vin er satt foran oss, og ønsket av sanne troende. Å frydefulle forsamling! Ingen meningsløse sanger, men fred og enhet blant brødrene. Nådefulle ord. Herlige fordeler. Favør, kjærlighet, tjeneste, tårer, bønner, kors, og død er satt foran oss med frydefull takksigelse og hellig glede! Å frydefulle kristne fest! De uomvendte er ikke invitert. Skjøger, kjeltringer, de som lever i hor, tyver, løgnere, tyranner og de som har utøst blod må stå utenfor. Men la de sanne kristne komme. Født av Gud, som vandrer med Kristus, la de komme for å elske og tro. De er lemmer på Hans kropp, kjød av Hans kjød, og ben av Hans ben. Å frydefulle forsamling og kristne bryllupsfest! Ingen grådig spising og drikking. Ingen forfengelige og intetsigende piper og trommer. Men hungrige sjeler som er fylt med himmelsk brød, det guddommelige Ord. De drikker Den Hellige Ånds vin og synger og spiller i fred for Gud. (Dat Fundament des Christelycken leers. 1539) Anabaptistene talte om nattverden som Geheimnis som betyr mysterium eller hemmelighet og som det andre sakrament. I denne forbindelse skriver en av de anabaptistiske lederne, Gabriel Ascherham følgende: Å drikke fra kalken symboliserer det fellesskap vi har i Kristi blod. De som drikker fra den blir ett med Kristi natur, gjennom Den Hellige Ånd. Det er denne forståelse av sakramentet som gjør brødet og vinen hellig når man takknemlig tar del i minnet om Kristi død. Vi skulle spise brødet og drikke vinen med en ærbødighet for Gud, lik Israels barn tok del i påskemåltidet, fordi Kristus lar oss gjennom dette måltidet hvordan vi kan bli ett brød og en kropp med Ham. (Fra Unterschied göttlicher und menschlicher Weiskeit. 1544)
Et hellig sakramentalt tegn
Menno Simons skrev: Vi tror og bekjenner at nattverden er et hellig sakramentalt tegn, forordnet av Herren selv i brød og vin og gitt til Hans disipler til minne om Ham. (Bekentenisse der armenen ellendige Christenen 1552) Men anabaptistene trodde ikke at brødet og vinen inneholdt noen magisk frelsende kraft. De brøt brødet som en takksigelse. En av anabaptistenes mest kjente ledere, Peter Rideman, sa det slik: Kristus sa: 'Dette er den nye pakt i mitt blod'. Han ledet oss inn i nådens pakt så vi kan bli ett brød og en kropp med Ham. Derfor er nattverden et tegn på fellesskap i Hans kropp. Hvert lem erklærer selv å være av ett sinn, hjerte og Kristi ånd. (Rechenschaft 1540)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar