I to artikler har vi nå sett at anabaptistene la sterk vekt på å feire nattverden hver gang de kom sammen, som forsamling. For dem var det utelukket å feire nattverd bare en gang i måneden. Vi har også sett på hva de la i nattverdens innhold. I denne artikkelen skal vi nærmere på hvordan de feiret den. Anabaptistene hadde en sterk lengsel etter og et sterkt ønske om å vende tilbake og leve slik den første menighet gjorde. Påskemåltidet som Jesus feiret sammen med sine disipler ble jo feiret på kvelden. "Da det var blitt kveld, satte han seg til bords med de tolv." (Matt 26,20) Det mest naturlige for anabaptistene var derfor å komme sammen på kvelden. Selve ordet betyr jo nettopp det: kveldsmåltid eller kveldsmat. Nå var det også en annen grunn for at anabaptistene feiret nattverden på kvelden, og det var at de stadig levde i frykt for å bli oppdaget og arrestert. Det var ensbetydende med døden. Romerkirkens, og senere den lutherske og den reformerte kirkes forfølgelse av anabaptistene var grusom og nådeløs. Derfor kom anabaptistene sammen i hjemmene, og de forflyttet seg gjerne fra hjem til hjem, i de periodene de ikke bodde sammen i bofellesskap gjerne knyttet til gårdsdrift. Det ble bruk et brød bakt av ordinær hvete. At det ble brukt et helt brød, har sammenheng med det apostelen Paulus skriver i 1.Kor 10,17: "Fordi det er ett brød, er vi alle ett legeme. For vi har alle del i det ene brød." Det ene brød er Kristus, hvis kropp ble brutt i stykker for oss. Conrad Grebel, en av de mer kjente anabaptistiske lederne, har skrevet at "nattverden bør feires om kvelden, etter det eksempel Kristus og apostlene har gitt, men noe endelig tidspunkt er ikke nødvendig å gi." (I et brev til Thomas Müntzer 1524) Fra det kildemateriale som finnes om dette, vet vi at anabaptistene brøt brødet mens de satt rundt langbord. Conrad Grebel advarer mot å bruke oblater eller usyret brød. Det er mens Jesus feiret påskemåltidet, at Han samtidig innstifter nattverden. Nattverden kom altså som en del av selve måltidet. Slik var det også for anabaptistene. Det finnes de som mener at det kun dreide seg om et måltid, men hvis man leser Skriften nøye, vil man se at nattverden innstiftes mens de holder måltidet. "Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød..." Når de første kristne feirer nattverd ser vi også tydelig at de skiller måltidet de spiser fra nattverden de feirer. "Derfor mine søsken: Når dere kommer sammen for å holde måltid, så vent på hverandre! Hvis noen er sulten, får han spise hjemme, så ikke sammenkomstene deres skal føre dom over dere." (1.Kor 11,33-34) Dette skriver apostelen Paulus umiddelbart etter at han har beskrevet for forsamligen i Korint, hvordan de skal feire nattverden. Vi har derfor belegg for å si at de første kristne kom sammen til et enkelt måltid mat, samtidig som de feiret nattverden sammen. Dette var da også den anabaptistiske praksis. 24. februar i 1527 kom en gruppe anabaptister fra Sør-Tyskland og Sveits sammen i Schlatten am Randen, for å skrive en trosbekjennelse, og her heter det blant annet at en av oppgavene til en forstander er "å løfte brødet før det brytes". Vi ser med andre ord at anabaptistene følger et rituale som ligger tett opptil den måten Jesus feiret påskemåltidet i Jerusalem sammen med sine disipler: "Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket, brøt det, gav disiplene og sa: Ta dette og et det! Dette er mitt legeme." (Matt 26,26)
Prøv dere selv!
Apostelen Paulus ber de som skal ta del i nattverden om å prøve seg selv først. "Den som spiser brødet eller drikker av Herrens beger på urett vis, gjør derfor urett mot Herrens kropp og blod. Enhver må prøve seg selv og så spise av brødet og drikke av begeret. For den som spiser og drikker uten å tenke på at det er Herrens kropp, spiser og drikker seg selv til doms. Derfor er det mange svake og skrøpelige hos dere, og noen er sovnet inn. Hadde vi bedømt oss selv, hadde vi unngått å bli dømt. Men når vi blir dømt av Herren, blir vi irettesatt, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden." (1.Kor 11.28-34) Menno Simons skrev "Alle som kommer til kveldsmåltid skulle lære seg hva det betyr å spise brødet og drikke vinen. Alle skulle vite hvordan dette skal brukes og hvem det er som kan ta del. Vi instruerer også mennesker til å prøve seg selv, slik Paulus lærer .. De som ikke kjenner Kristus, og de som ignorerer hans befalinger, spiser og drikker seg selv til doms når de sitter ved Herrens bord." (Dat Fundament des Christelycken leers 1539) "Disiplin, ifølge Kristi regel i Matteus kapitel 18, må komme før man tar del i nattverden, for kjærligheten er ødelagt hvis noen har fellesskap med falske brødre," skrev Conrad Grebel. (Dat Fundament des Christelycken leers) I den trosbekjennelsen som ble utarbeidet i Schlatten finner vi også dette: "Som Paulus sier: 'Dere kan ikke drikke både Herrens beger og onde ånders beger. Dere kan ikke delta både ved Herrens bord og ved onde ånders bord.' (1.Kor 10,21) Alle de som lever i samfunn med mørkets døde gjerninger har ikke del i lyset. Alle de som følger djevelen og verden har ingen del med dem som er kalt av Gud til å komme ut av verden. Alle de som tar del i ondskap har ingen del i det gode. Av denne årsak: alle de som ikke er kalt av Gud til en tro, en dåp, en Ånd, et legeme, sammen med alle Guds barns fellesskap, blir ikke ett brød med dem, slik som vi gjør det med dem vi bryter brødet med i følge Kristi befaling. (Brüderlich vereinigung 24.februar 1527)
Det indre og det ytre liv
Anabaptistene var av den oppfatning at nattverden, lik dåpen, var et synlig vitnesbyrd av et indre samfunn med Kristus. De mente at det indre samfunnet uten det ytre vitnesbyrdet av brød og vin var ufullstendig. Jagues d'Auchy, som ble myrdet i Leeuwarden i 1559, kalte de som åndeliggjorde betydningen av nattverden "vranglærere" og de som "ødela nattverden". Men anabaptistene trodde også like sterkt at et ytre vitnesbyrd uten et indre liv var ufullstendig, ubrukelig, ja direkte skadelig. "Hva hjelper det å spise det hellige måltid, hvis vi ikke nyter fruktene av hva det står for: selvlivets død, kjærlighet og enhet? spør Menno Simons. Anabaptistene verdsatte nattverden så høyt at de tok del i den med stor fare for sitt eget liv. De var samtidig tydelige på at de avviste den overtroen som fantes rundt betydningen av nattverden på denne tiden. Dette var ikke minst tydelig i folketroen. Denne overtroen ble klart og tydelig avvist av anabaptistene, og det var også en medvirkende årsak til den kraftige forfølgelsen mot dem. Conrad Grebel var opptatt av at den nattverden apostlene feiret måtte gjenopprettes. Brødets sakramentet og vinen fylles med mening bare når "vi kjenner Kristus, og samfunnet med hans lidelser, og vi blir lik ham i hans død."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar