Kongen og Riket

Jesus lærer oss å be: "Komme ditt rike!" (Matt 6,10) Og Han ber oss om å søke Hans rike først av alt. "Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg." (Matt 6,33) I sin undervisning til sine disipler er Jesus opptatt av å undervise dem om Guds rike og Guds rikets prinsipper. Det er det aller første Han starter sin jordiske tjeneste med: "Han sa: Tiden er fullkomment, og Guds rike er kommet nær. Omvend dere og tro på evangeliet." (Mark 1,15) Han setter seg ned oppe på Saligprisningenes Berg på høydene ved Genesaretsjøen, og underviser dem i de åndelige prinsippene som finnes i dette riket. (Matteus 5-7) I lignelser forklarer Han om rikets mysterier, og Han manifesterer Guds rikets kraft gjennom helbredelser og undergjerninger. Han understreker Guds rikets annerledeshet ved å si: "Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere kjempet, så jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men nå er mitt rike ikke av denne verden." (Joh 18,36) Etter sin oppstandelse viser Han seg for sine disipler og i 40 dager underviser Han dem om det som hører Guds rike til. Den apostoliske forkynnelsen handler om akkurat det samme. På pinsefestens dag står Peter frem og forkynner om Guds rike til alle de tusener som var samlet i Jerusalem: "Denne Jesus oppreiste Gud, og vi er alle vitner om det. Etter at han nå er opphøyet ved Guds høyre hånd...Gud har gjort ham både til herre og til Messias.." (Apgj 2,32,33 og 36) Dette er er budskapet om riket. Senere, når Peter besøker Kornelius, forkynner han om Guds rike. "Han bød oss å forkynne for folket og vitne at han er den som Gud har satt til å være dommer over levende og døde.." (Apgj 10,42) Dette er budskapet om riket. Når evangelisten Filip besøker Samaria så er det Guds rike og Jesu navn han forkynner. Vi finner dette i hele Apostlenes gjerninger, fra begynnelse til slutt. Det sentrale tema i apostlenes undervisning er undervisningen om Guds rike. Mot slutten av Apostlenes gjerninger, kan vi lese om apostelen Paulus og hans fangenskap, og hva han er opptatt av: "Etter at de da hadde avtalt med ham, kom enda flere til ham i hans herberge. Han la ut for dem og vitnet om Guds rike, og søkte å overbevise dem om Jesus ut fra Mose lov og profetene, fra tidlig morgen til sen kveld." (Apgj 28,23) Og det siste verset i denne boken avsluttes slik: "Han forkynte Guds rike og lærte om den Herre Jesus med all frimodighet, uten hindring." (Apgj 28,31) Går vi til brevene finner vi den samme undervisningen om Guds rike der. Så jeg spør meg: Hvorfor er det så liten fokusering på og undervisning om Guds rike blant dagens kristne? Når dette står helt sentralt i alt hva Jesus og apostlene underviser om.

Hva er Guds rike?

Guds rike kan oversettes: Guds herredømme eller Guds suverenitet. Guds rike er et område, et territorium hvor Gud råder. Når Guds rike forkynnes på et sted, og man begynner å anvende Guds rikets prinsipper, så har Guds rike kommet nær til dette sted. Det er et område hvor Jesus erklæres om som Herre, og man underlegger seg Guds rikets lover. Dette riket har en konge: Jesus. Det er denne personen - Hans personlighet og karakter - som preger dette riket. Han er både Frelser og Herre. For Ham bøyer rikets innbyggere kne. Det var denne undervisningen om riket som gikk på fullstendig kollisjonskurs med romerriket. Anklagene mot dem i byen Tessaloniki er illustrerende for dette: "Disse som oppvigler hele verden, er også kommet hit! Jason har tatt imot dem. Alle handler de stikk imot keiserens bud og sier at en annen, en som heter Jesus, er konge." (Apgj 17,,6-7) Menighetens oppdrag er å vitne om Jesus - om Jesus som Konge og Herre. Det er her jeg tror vi svikter i dagens menigheter. Vi svikter når det gjelder å undervise om at vi som kristne er gått over fra døden til livet, fra mørkets rike til lysets rike. Når vi lever i lysets rike, som er et annet navn på Guds rike, så er det Guds rikets prinsipper som gjelder. Da må vi forkynne at Jesus er Herre, og at alle må bøye kne for Ham. Også i dag vil dette vekke sterk motstand. Ikke bare blant ikke kristne, men også blant kristne. For hvis det er slik at Jesus er Herre, og vi må underlegge oss Ham, da kan vi ikke lenger leve våre egoistiske individualistiske liv. Da må vi underlegge oss rikets lover og prinsipper. De lovene og prinsippene Jesus underviste om i det som er blitt kalt bergprekenen. Disse prinsippene kolliderer kraftig med mye av det menighetsliv som praktiseres, og mye av det liv mange kristne lever i dag. Men enten er Jesus Konge og Herre i våre liv, i praksis, eller så er Han det ikke. Her finnes ingen gråsoner.