Wood Green Mennonite Church lokalisert i London, er en del av den anabaptistiske tradisjonen. I likhet med mange andre mennoniter praktiserer de en medlemspakt, og jeg fant innholdet i denne så interessant at jeg har oversatt den og vil dele den med bloggens lesere. Innholdet i denne medlemspakten, vil sannsynligvis danne noe av grunnlaget for det arbeid vi ønsker å se etablert lokalt her på Gjøvik:
Gud kaller oss til å være Hans folk på dette sted. Vi bekjenner Jesus, korsfestet og oppstanden, til å være Hans Sønn, Messias og Herre. Han har fridd oss ut av syndens slaveri, og ondskapens krefter. Gjennom dåpen og utøselsen av Den Hellige Ånd er vi blitt født til et nytt liv som adopterte barn i Guds familie. Vi har vendt oss vekk fra å tjene oss selv, til å følge Jesus, og tar Hans lære og Hans eksempel som den regel vi følger for våre liv. Gud, som arbeider gjennom sin Hellige Ånd, former og bygger sin kirke. Sammen som fellesskap søker vi å gjøre Hans vilje gjennom at:
1. Han gjør oss til en familie av kjærlighet og omsorg, hvor hver av oss kjenner Guds barns frihet.
2. Han gjør oss i stand til fritt å dele våre liv og våre eiendeler, og gjøre oss til ansvarlige forvaltere av jordens ressurser.
3. Han leder oss til en nærere relasjon til seg selv, gjennom de personlige og felles åndelige disiplinene som tilbedelse, bønn og studier.
4. Han underviser oss gjennom Skriften, som er den endelige autoritet for lære og liv.
5. Han helbreder og gjenoppretter oss når vi underordner oss hverandre i gjensidig ledelse og korreksjon, når vi søker råd hos hverandre ved viktige avgjørelser vi står overfor.
6. Han åpner våre liv slik at andre får høre de gode nyhetene, se Jesus og bli dratt inn i helheten (Guds shalom) av Hans kongerike.
7. Han ydmyker oss og gjør oss i stand til å tjene og være gjestfrie overfor våre naboer og vår neste.
8. Han viser oss hvordan vi kan arbeide for fred og rettferdighet i en verden av opprør, ved å følge Hans Sønns, Jesu ikke-voldelige og sårbare eksempel.
9. Han renser våre liv slik at vi i enkelhet og integritet kan søke Guds rike og hans rettferdighet først av alt.
Gud arbeider for å forsone hele sin skapning med seg selv. Rettferdighet, fred og glede er selve kjennetegnene på Hans styre. Som medlemmer av dette fellesskapet og av Kristi verdensvide kropp, så overgir vi oss selv til å be og arbeide for disse kvalitetene av sant liv. Selv om vi på grunn av vår svakhet og vilje til ulydighet, blir fristet til å gå bort fra den sanne vei, så erfarer vi allerede, noe av skjønnheten ved Guds styre, i våre liv sammen. I forventning venter vi på den dagen da Jesus vil komme igjen, og Gud vil gjøre alle ting nye - både på jorden og i himmelen.
I lys av dette bekrefter vi at vi gir oss til Gud og hverandre som medlemmer av Wood Green Mennonite Church.
Bildet viser noen av medlemmene i Wood Green som var på en menighetsweekend nylig.
5 kommentarer:
Dette ser fint ut, Bjørn Olav, og hvis Gud kaller deg til å starte en ny menighet i Gjøvik, må du jo gjøre det!
Men som medlem i en av frimenighetene i Gjøvik, opplever jeg det som et stort problem at frimenighetene er så små; virksomheten drives av noen "ildsjeler" som sliter seg ut, oppmøtet på møtene er labert, og det er veldig lite samarbeid mellom menigheter som står hverandre nær teologisk.
Tienden, som noen av oss betaler trofast inn, går i stor grad til å betale faste avgifter som husleie o.l., til lokaler som står tomme det meste av uka. De faste utgiftene i en menighet med 80 medlemmer kan jo være nesten like store som i en menighet med 160 medlemmer.
Jeg spør meg selv hvorfor vi holder på slik, istedenfor å slå flere menigheter sammen til en sterk menighet som virkelig kan få til noe - og ha overskudd til misjon i inn- og utland. Jeg spør meg selv om vi kristne i Gjøvik (og ellers i Norge) bruker mulighetene Gud har gitt oss.
Dette sier "amen og amen" i mitt hjerte. Jeg ville ikke kalle det et medlemspakt eller medlemsløfte...
Jeg ville kalle det en trosbekjennelse - som en tros - eller intensjonsbekjennelse var den herlig.
Denne utrykker i stor grad det jeg bekjenner meg til og har gjort i snar 40 år. Det var inspirerende og gledelig å lese - fornyende - saliggjørende. Syntes nå jeg.
Men den dagen det blir et bud, påbud, forpliktelse har det mistet sin kraft og blir kanskje hykleri?
Tore:
Jeg vil ikke tro at medlemmene av denne forsamlingen ser på dette som et påbud, eller noe tyngende. Slik jeg har fortstått disse medlemspaktene, som flere baptistmenigher benytter, er det mer en bevisstgjøring av medlemmenes forhold til fellesskapet. Kanskje trenger vi det mer i en tid som vår, hvor man ikke ønsker å "forplikte" seg i forhold til hverandre, men heller dyrker individualismen?
Leif Erik:
Jeg er enig med deg at kristenfolket, også i vår by, er splittet og fragmentarisk. Jeg ber om en større enhet oss imellom. Det er et stykke vei å gå, for noen og enhver av oss. Jeg ser for meg et fellesskap, ikke ulikt det jeg har og kommer til å presentere på bloggen min de siste dagene. Et fellesskap hvor det er plass for tidebønner, nattverdfeiring, et nært samfunn mellom mennesker som ønsker å leve i et forpliktende forhold til hverandre og som er tydelig på hvor man står teologisk. Jeg finner ikke dette i de sammenhengene som eksisterer her i byen - dessverre. Hva fremtiden vil bringe vet alene Gud.
Dette syntes, jeg som sagt var veldig inspirerende og det satte i gang prosesser i meg - tror jeg.
Det er viktig med hele grupper som er seg bevisst på disse verdiene. Jeg bare tenker på hvordan dette kan bli en levende og stadig bevissthet i et fellesskap på en måte slik at det blir ikke bare blir ord - men en levende kraft og en felles dyp frigjørende gledelig bevissthet, erfaring og erkjennelse.
Jeg kommer til å tenke mye på dette.
Legg inn en kommentar