Wesley - et studium i hellighet

I en av sine prekener sier den profilerte pastoren og vekkelsesforkynneren David Wilkerson: "Jeg mener at John Wesley var en av de mest gudfryktige menn som har levd. Denne mannen gråt over den åndelige tilstanden til England, Skottland, Irland og Wales, og ba for dem uten opphold. Hans oppofrelse ledet til en av de største vekkelser i historien." Jeg holder på med et svært interessant studium av Wesleys liv for tiden, i forbindelse med et bokmanus jeg arbeider med. Vi har mye å lære av John Wesley. Blant annet av hans disipinerte og enkle levemåte. Han var en bønnens mann, noe han helt sikkert hadde lært betydningen av hos sin gudfrykte mor. Jeg har lest et sted at hun trakk overkjolen over hodet, slik at hun hyllet kroppen inn som i en kappe og dermed skapte sitt eget lønnkammer, alt dette mens hennes store barneflokk løp rundt henne i rommet. På denne måten gjorde hun det mulig for seg å be. Han var en flittig student av Guds ord. Han leste i Bibelen hver dag, enten tidlig om morgenen eller sent på kvelden. I sin ungdom fastet han to ganger i uken, på onsdager og fredager, senere fastet han en dag i uken, og da på fredag. Han tok del i Herrens nattverd så ofte han kunne, og oppmuntret sine etterfølgere til å gjøre det samme. Han var også en ivrig sjelevinner. I sin preken forteller Wilkerson: "Wesley sto vanligvis opp før soloppgang og red på hesteryggen for å preke for gruvearbeiderne klokken seks på morgenen, før de dro på jobb. Han utholdt utrolige vanskeligheter på grunn av sin tjeneste og ble noen ganger banket opp av mobben. Allikevel arbeidet Wesley trofast helt til vekkelsen kom, en vekkelse som forvandlet det britiske samfunnet fra de dypeste fangehull helt opp til de øverste rekker i regjeringen....Forkynnelsen var så mektig, med en dyp overbevisning om synd, at tilhørerne brøt sammen og ropte om tilgivelse." Det er større behov for Wesleys budskap om hellighet enn noensinne i Kirkens historie. Overalt ser vi forfallet og frafallet fra de bibelske standardene.

Behovet for hellighet

Hebreerbrevets forfatter er tindrende klar: "Jag etter fred med alle, og etter helliggjørelse. For uten helliggjørelse skal ingen se Herren." (Hebr 12,14) "Vårt daglige uttrykk av hellighet gjenspeiles i vår tro på Jesus. Hvis vi ikke har noe ønske om å være hellig, bør vi stille et alvorlig spørsmål ved ektheten i vår tro på Herren Jesus," skriver Floyd McClung og legger til: " Å fortsetter å leve i synd som en kristen, står i motsetning til den mest grunnleggende betydningen av kristendommen. Kristus døde for å frelse oss fra våre synder, ikke for å la oss bli i våre synder. Hva slags menneske ville følge Kristus, men ikke ha et ønske om å leve et hellig liv? Hvis såkalte kristne ikke er overgitt til Gud, da kan vi tvile på om de virkelig er omvendt til Gud. På grunnlag av det Skriften lærer, måtte vi stilt spørsmål ved deres oppriktighet og frelse. Hellighet er altså ikke noe den troende kan velge. Paulus skrev til Titus: 'For Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker. Den oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv og verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden som nå er, mens vi venter på vårt salige håp: at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme i herlighet.' (Tit 2,11-13) Selv om hellighet ikke er noen betingelse for å bli frelst, er hellighet den naturlige konsekvensen av frelsen. Vi blir ikke hellige for å bli frelst, men fordi vi er frelst. Vi gjør ikke gode gjerninger for å komme til himmelen, men fordi himmelen allerede er kommet inn i våre hjerter. Når vi tror at Jesus vil frelse oss, tror vi Ham også for hellighet. Hvis ikke det finnes noen trang til hellighet i vårt indre, er det tvilsomt om Den Hellige Ånd har kommet for å ta bolig der inne. Den Hellige Ånd frelser oss ikke uten å gi oss en trang til å leve hellig." (Floyd McClung: Hellighet og ånden i tiden. Logos forlag, side 68)