Alt ved Gud er hellig, og alt som har med Gud å gjøre er også hellig. Den andre betydningen av ordet hellig i Det gamle testamente finner vi i begrepet "hellig samling." I 2.Mos 12,16 leser vi: "På den første dagen skal dere holde en hellig samling, og likeså på den sjuende dagen en hellig samling." Når Gud innstifter sabbaten, så er det snakk om en "hellig sabbat for Herren". (2.Mos 16,23). Himmelen er en "hellig himmel" (Salme 20,7). Gud sitter på "en hellig trone." (Salme 47,8) Sion er et "hellig berg." (Salme 2,6) Guds navn er spesielt hellig, og skal ikke brukes på en lettvint måte. "Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, fro Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn." (2.Mos 20,7)
Guds paktsfolk, utvalgt av Herren selv, er også et hellig folk. "For et hellig folk er du for Herren din Gud. Deg har Herren din Gud utvalgt av alle folk på jorden til å være hans eiendomsfolk." (5.Mos 7,6) Israel er også kalt til hellighet. "For jeg er Herren deres Gud, og dere skal hellige dere. Dere skal være hellige, for jeg er hellig." (3.Mos 11,44) Her brukes ordet hellighet både i betydningen adskillelse og innvielse. Hellighet er det høyeste uttrykk for paktsfellesskapet med en hellig Gud og Hans folk.
I den gamle pakt er også det som er knyttet til selve gudsdyrkelsen hellig. Det finnes hellige dager i tillegg til sabbatsfeiringen, hellige prester, hellig salveolje, hellig førstefrukt. Man krever seremoniell renselse og renhet av alt: prester, redskaper til bruk i gudstjenesten, forsamlingen selv som deltok i gudstjenesten.
Et sentralt punkt i den jødiske gudsdyrkelsen var Den store forsoningsdagen. Du kan lese om den i 3.Mos 16. I vers 30 står det: "For på denne dagen skal det gjøres soning for dere for å rense dere, så dere blir rene for Herren fra alle deres synder."
Når vi leser Det gamle testamente vil vi også se at det legges vekt på en indre hellighet. Vi ser dette for eksempel i Salme 24,3-4: "Hvem kan stige opp på Herrens berg? Hvem skal stå på hans hellige sted? Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte, som ikke har vendt sin hu til løgn og ikke sverger falskt."
I den neste artikkelen skal vi se nærmere på hvordan ordene hellig og hellighet forstås i lys av Det nye testamente.
Maleriet vi viser på bloggen i dag viser det som Bibelen omtaler som "den rest som er igjen", altså i betydningen de som lever adskilt og hellige liv, og i pakt med Guds ord og vilje. Gud har alltid hatt en slik "rest".
Guds paktsfolk, utvalgt av Herren selv, er også et hellig folk. "For et hellig folk er du for Herren din Gud. Deg har Herren din Gud utvalgt av alle folk på jorden til å være hans eiendomsfolk." (5.Mos 7,6) Israel er også kalt til hellighet. "For jeg er Herren deres Gud, og dere skal hellige dere. Dere skal være hellige, for jeg er hellig." (3.Mos 11,44) Her brukes ordet hellighet både i betydningen adskillelse og innvielse. Hellighet er det høyeste uttrykk for paktsfellesskapet med en hellig Gud og Hans folk.
I den gamle pakt er også det som er knyttet til selve gudsdyrkelsen hellig. Det finnes hellige dager i tillegg til sabbatsfeiringen, hellige prester, hellig salveolje, hellig førstefrukt. Man krever seremoniell renselse og renhet av alt: prester, redskaper til bruk i gudstjenesten, forsamlingen selv som deltok i gudstjenesten.
Et sentralt punkt i den jødiske gudsdyrkelsen var Den store forsoningsdagen. Du kan lese om den i 3.Mos 16. I vers 30 står det: "For på denne dagen skal det gjøres soning for dere for å rense dere, så dere blir rene for Herren fra alle deres synder."
Når vi leser Det gamle testamente vil vi også se at det legges vekt på en indre hellighet. Vi ser dette for eksempel i Salme 24,3-4: "Hvem kan stige opp på Herrens berg? Hvem skal stå på hans hellige sted? Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte, som ikke har vendt sin hu til løgn og ikke sverger falskt."
I den neste artikkelen skal vi se nærmere på hvordan ordene hellig og hellighet forstås i lys av Det nye testamente.
Maleriet vi viser på bloggen i dag viser det som Bibelen omtaler som "den rest som er igjen", altså i betydningen de som lever adskilt og hellige liv, og i pakt med Guds ord og vilje. Gud har alltid hatt en slik "rest".
(fortsettes)
4 kommentarer:
Det er spennende å være med på denne vandringen gjennom Bibelen for å se nærmere på begrepet hellighet. Gleder meg til neste art hvor jeg ser du skal belyse dette ut fra NT.
Johannes
At Gud er hellig synes jeg i stor grad er en abstraksjon vi fyller med det innhold vi måtte ønske snarere enn å finne konkret innhold i teksten til å forklare hva det betyr.
Den beste definisjonen jeg har hørt så langt er en utlegging av når det står at Herren er hellig, hellig hellig.
Siden hebraisk ikke har noe "stor større størst" så har repetisjon denne funksjonen.
Hellig betyr å være satt til siden.
At Gud er Hellig, hellig, hellig betyr altså at Gud skal være satt til siden over alt annet.
Satt til siden er her da ikke et negativt begrep. Det betyr ikke tilsidesatt, men snarere at det er gitt prioritet over noe annet. (i dette tilfellet alt annet.)
Mvh.
Lars
Lars:
Les de to andre artiklene så vil du finne at jeg presiserer en definisjon der. Legg også merke til at den tredje artikkelen begynner med "alt" og ikke "at".
Ellers synes jeg definisjonen du kommer med - at Gud er tre ganger hellig - er en utmerket definisjon på Guds annerledeshet.
Legg inn en kommentar