fredag, mars 14, 2008

Våre keltiske røtter fordyper mitt trosliv



Keltisk spiritualitet har i lang tid vært en stor inspirasjonskilde for meg. Ikke minst takket være Ray Simpson (bildet), grunnleggeren av St. Aidan and St. Hilda fellesskapet på den hellige øya Lindisfarne. Nå er det dannet en norsk avdeling av dette fellesskapet, og til sommeren arrangerer Frikirkens studiesenter en reise til Lindisfarne. Reisen, som er en kombinasjon av pilegrimsvandring og retreat er fulltegnet, men jeg står på venteliste, så får vi se om det lar seg gjøre å komme dit. Jeg har lenge drømt og bedt om å få komme til Lindisfarne, og blir det ikke i år, så håper jeg det skal la seg gjøre å få det til neste år. Det er av ulike årsaker jeg tiltrekkes den keltiske spiritualiteten. Det skyldes ikke minst at vår norske kristne arv stammer fra denne bakgrunnen. Som basis for det norske fellesskapet, som har fått navnet AnamCara, ligger følgende tre prinsipper:

Enkelhet, renhet og lydighet.

Enkelhet betyr at vi er villige til å være rike eller fattige for Gud, alt ettersom Gud leder. Vi motstår fristelsen til grådighet og påholdenhet, og vi vil ikke manipulere folk eller skaperverket for at vi skal berikes av det. Frimodig bruker vi alt vi har for Gud, uten frykt for at vi kanskje blir fattige.

Renhet betyr at vi vil leve helhjertet og ikke delt, i alle relasjoner. Vi gir Gud hele livet vårt, også vår seksualitet. Vi vil prøve å elske vår neste slik Kristus pålegger oss, og aksepterer Jesu lære om ekteskap og enslig stand. Vi respekterer hvert menneske som Guds skapning og vil tjene dem med generøsitet og åpenhet.

Lydighet handler om at vi med glede overgir oss selv til Gud. Det å lytte årvåkent er lydighetens rot. Vi opplever størst grad av helhet når vi utvikler en lyttende holdning som lærer oss å skjelne hva som er Guds vilje. Noen har fått karismatiske eller institusjonaliserte gaver på forskjellige vis, og vi samarbeider med disse til vår felles beste. Vi respekterer hver person og deres rolle, og vi forholder oss til hverandre som kroppsdelene forholder seg til hverandre på en kropp (1. Kor 12).

Ingen kommentarer: