En syv timers biltur gir rik anledning til å tenke. Det er den tiden det tar å kjøre fra Kristiansand og hjem til oss. Selve bryllupet får jeg skrive om i en annen bloggpost. Vigselen var blendende vakker. I bilen hjemover ble jeg sittende å tenke på den siste bloggposten jeg skrev i går, hvor jeg tok for meg betydningen av det hebraiske ordet "hagah". I vår norske bibel oversettes det med "grunne", slik vi foreksempel finner det i Salme 1.
Jeg skrev at ordet "hagah" kunne blant annet bety at man "gjentar ordene stille på en rolig, monoton måte, mens man fullstendig stenger ute alle distraksjoner." Det slo meg at det er nøyaktig det samme man gjør når man ber Jesusbønnen! Når man grunner på Guds ord, slik man har gjort det helt siden Davids tid, så har man altså gjentatt ordene man leser, for eksempel når man ber Salmenes Bok, sakte og høyt for seg selv. Vi gjør det på nøyaktig samme måte når vi ber: "Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, forbarm deg over meg, en synder."
Noen vil ha det til at det er feil å gjenta denne bønnen, med stadige repetisjoner, men de som praktiserer Jesusbønnen gjør altså det samme som jødene gjør når de grunner på Guds ord! De gjentar de samme ordene, i langsomme repetisjoner! Jeg synes dette er ganske interessant, blant annet fordi jeg den siste tiden er blitt kritisert for å bruke Jesusbønnen. Noen mener at dette er det samme som Østens mystikk, men det er så langt fra det som det nesten er mulig å komme! Jesusbønnen er en tydelig trosbekjennelse, ved siden av å være en meget innholdsmettet bønn. Dernest er jeg blitt kritisert for å gjenta de samme ordene igjen og igjen. Hva er poenget med det, sier mine kritikere. Da må vi spørre: Hva er poenget med å gjøre som jødene: de gjentar Guds-ordet? Vi ville kanskje svare: Det skaper hva det nevner! Og hva gjør da Jesusbønnen? Kanskje er det å be Jesusbønnen mer jødisk enn man ville tro! Skal man kritisere mennesker som ber Jesusbønnen, bør man også slutte å grunne på Guds ord, slik den bibelske praksisen er. For det er faktisk nøyaktig det samme. Kanskje kritiserer man praktiseringen av Jesusbønnen på sviktende grunnlag? Man vet ikke hva man snakker om.
Jeg skrev at ordet "hagah" kunne blant annet bety at man "gjentar ordene stille på en rolig, monoton måte, mens man fullstendig stenger ute alle distraksjoner." Det slo meg at det er nøyaktig det samme man gjør når man ber Jesusbønnen! Når man grunner på Guds ord, slik man har gjort det helt siden Davids tid, så har man altså gjentatt ordene man leser, for eksempel når man ber Salmenes Bok, sakte og høyt for seg selv. Vi gjør det på nøyaktig samme måte når vi ber: "Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, forbarm deg over meg, en synder."
Noen vil ha det til at det er feil å gjenta denne bønnen, med stadige repetisjoner, men de som praktiserer Jesusbønnen gjør altså det samme som jødene gjør når de grunner på Guds ord! De gjentar de samme ordene, i langsomme repetisjoner! Jeg synes dette er ganske interessant, blant annet fordi jeg den siste tiden er blitt kritisert for å bruke Jesusbønnen. Noen mener at dette er det samme som Østens mystikk, men det er så langt fra det som det nesten er mulig å komme! Jesusbønnen er en tydelig trosbekjennelse, ved siden av å være en meget innholdsmettet bønn. Dernest er jeg blitt kritisert for å gjenta de samme ordene igjen og igjen. Hva er poenget med det, sier mine kritikere. Da må vi spørre: Hva er poenget med å gjøre som jødene: de gjentar Guds-ordet? Vi ville kanskje svare: Det skaper hva det nevner! Og hva gjør da Jesusbønnen? Kanskje er det å be Jesusbønnen mer jødisk enn man ville tro! Skal man kritisere mennesker som ber Jesusbønnen, bør man også slutte å grunne på Guds ord, slik den bibelske praksisen er. For det er faktisk nøyaktig det samme. Kanskje kritiserer man praktiseringen av Jesusbønnen på sviktende grunnlag? Man vet ikke hva man snakker om.
5 kommentarer:
Stod det ikke en fin artikkel i DagenMagazinet for noen dager siden om en mann som kom ut av sitt mørke fordi han begynte å be Jesusbønnen? Det virker som den sprer seg, denne bønnen, sakte men sikkert.
xxx
Ja, jeg håper at riktig mange leste den reportasjen. Det var en artikkel som tidligere har stått i magasinet Strek.
Min erfaring gjennom det retreatarbeidet vi driver er at mange har fått hjelp i sitt åndelige liv ved å be Jesusbønnen.
Jeg har blitt mer og mer glad i Jesusbønnen. Uten at jeg tenker over det, så bare begynner jeg å be bønnen i mitt indre. Jeg ber bønnen i perioder i løpet av dagen. Med eller uten bønnesnor, altettersom. Bønnnesnoren henger jeg ofte rundt halsen.
Stener
La Salmenes Bok bli vår bønnebok!
Stener
Så godt å høre at du er blitt glad i Jesusbønnen, og bruker den. Må Herren rikelig velsigne deg, og gi deg mange bønnesvar og gi deg del i Hans gode nærvær i din bønnestund.
Ja, la oss bruke Salmenes Bok når vi ber. Det er virkelig en berikelse!
Legg inn en kommentar