onsdag, november 19, 2008

20 frelst og flere helbredet på Lista i møtekampanje med svenske statskirkeprester



Fra Lista rapporterer Ulf Magne Løvdahl om frelse og helbredelse. På søndag avsluttet de en møteuke med de to svenske statskirkeprestene Christer (bildet) og Andreas Hernquist. Christer Borg har besøkt Lista og Farsund også tidligere. I fjor ble 15 ungdommer frelst og det skjedde flere oppsiktsvekkende helbredelser på møtene. Lokalavisen Farsund Avis hadde et tosiders oppslag en måned etter kampanjen i fjor, hvor de skrev om en sterkt ME rammet dame som var blitt helbredet. Oppmerksomheten rundt kampanjen førte til at prestene i Den Norske Kirke spurte om å få bli med på årets kampanje, forteller Ulf Magne. Dermed ble det en fellesuke hvor både Statskirken, Pinsemenigheten og begge Misjonsmenighetene i kommunen deltok. Mange ble også i år berørt av Gud. Over 20 personer tok imot frelsen, og flere ble helbredet fra ulike sykdommer. Personer som nesten ikke kunne gå, løp ut fra møtelokalet. En ny ME pasient ble betydelig bedre osv. På søndagskvelden var lokalet vårt så fullt som det aldri før har vært. Vanligvis har vi plass til 160 mennesker, men denne kvelden var det nærmere 220 personer tilstede.Ulf Magne forteller at de to prestene opptrer på en måte som gir både tillit og trygghet. Her er det ikke sensasjoner eller personer som står i sentrum, men Jesus Kristus. Det er heller ikke noe estrem helbredelses-teologi i bunnen, men tydelig luthersk teologi. Ingen har noe krav på helbredelse, sies det. Men nåden og velsignelsen virker der Guds ord forkynnes og forbønnen praktiseres. Dersom noen ønsker kontakt for å vite mer om Christer Borg og Andreas Hernquist, med tanke på å arrangere møter, kan Ulf Magne Løvdahl formidle kontakt.

4 kommentarer:

Anonym sa...

Så herlig! Så flott å lese om det Gud gjør i blant oss. Flere slike artikler, please.

Bjørn Olav sa...

Jeg gleder meg veldig over det som skjer på Lista, og ser ikke bort fra at vi kunne tenke oss å invitere disse to lutherske prestene til vårt distrikt. Vi må finne tilbake igjen praksisen med å be for syke, men jeg synes det har vært så mye uviselig som har skjedd på det området at jeg har vært nølende. Men om disse to opptrer slik Ulf Mangne forteller om her, er jeg overbevist om at Gud kan bruke dem i sin tjeneste. Vi må jo ikke frarøve mennesker muligheten til å oppleve at Gud griper inn, og Han har da også gitt "nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd" (1.Kor 12,9) Det er interessant at det er brukt flertall.

Anonym sa...

Forbønn og samtaler med interesserte tilhørere om gudstjenestetalens innhold burde ha vært en fast og naturlig del av møter/gudstjenester som avslutning og "kirkekaffe" (i stedet for å prate i vei om superverdslige ting).

Kom på en tidligere artikkel du hadde for en tid siden Bjørn Olav om hvilken sårbar tilstand du, og sikkert andre, er i etter du/dere har holdt en tale/preken/undervisning. Men er det ikke sårbarhet for at folk kommer bort og snakker om en helt annen verden enn det som har vært berørt i talen? Kan tenke meg at det er det mest slitsomme som finnes, at man har lagt ned svært mye energi i en tale og så kommer det folk bort og snakker om været og den nye bilen de har kjøpt eller skulle ha kjøpt.........
Hilsen
Thomas i S.

Bjørn Olav sa...

Du er inne på noe jeg har tenkt mye på Thomas. Særlig dette: Du har arbeidet med en tekst noen uker, søkt Herren, bedt om Hans visdom og salvelse, og rett etter møtet kommer en frem til deg og sier: Merkelig vær vi har for tiden.