En for meg anonym person har lagt igjen en kommentar i forbindelsen med artikkelen jeg skrev om Getsemane, tidligere i dag. Ta deg tid til å lese den kommentaren, den grep meg så sterkt. Den for meg anonyme nevner blant annet den russiske Maria Magdalena kirken som ligger i utkanten av Getsemanehagen. På bildet ser du den med de vakre gullforgylte løkkuplene. Foran ligger Alle nasjoners kirke. Den siste har jeg besøkt en gang, og det er en spesiell opplevelse. Kirken er delvis mørklagt, slik at man skal få en opplevelse av hvordan det var når Jesu kamp sto på som verst. Men den russiske kirken har jeg dessverre aldri fått besøkt. Vedkommende som skrev kommentaren nevner at den russiske kirken er bygget ved en hule der Jesus ba mye. Sist jeg var i Getsemane tenkte jeg at jeg skulle besøke denne kirken, men reisefølget mitt hadde det så travelt at det ikke lot seg gjøre. Men jeg ber stadig om at Herren må gi meg legemlige krefter til å bruke tid her i bønn.
Maria Magdalena kirken er tilegnet Nytestamentes Maria Magdalena, en av de mange kvinnene som fulgte Jesus. I følge Mark 16,9 var hun det første oppstandelsesvitnet:
"Etter at Jesus var stått opp igjen, tidlig den første dagen i uken, viste han seg først for Maria Magdalena, som han hadde drevet sju ånder ut av."
Maria Magdalena kirken ble bygget i 1886 av tsar Aleksandr III til minne om hans mor, keiserinne Maria Aleksandrovna av Russland. Kirken ligger i Kedrondalen. I selve kirken finnes også levningene etter blant annet erkehertuginne Elisabeth Feodorovna av Russland, som jeg har skrevet om tidligere på bloggen. Klikker du på navnet hennes på etiketter, finner du denne artikkelen.
I dag bruker jeg tiden på å lese evangelieberetningene om Jesu lidelseshistorie. Men det er merkelig, i år klarer jeg ikke å bevege meg ut av Getsemane. Det er som om Herren holder meg igjen her. Det er noe med denne hagen som fanger hele min oppmerksomhet.
Den stunda i Getsemane eg aldri gløyme kan, da du låg skjelvande på kne min Gud og Frelsarmann. Getsemane, Getsemane, der du min Frelsar god, for meg låg skjelvande på kne så sveiten draup som blod!
Du sorgtyngd inn i hagen kom Og stridde sårt for oss. Du tok vår synd, vår død og dom Du bar det til din kross.
Av kjærleik der du sveitta blod, Av kjærleik der du bad, Av kjærleik skjelvande du stod, Så eg går frelst og glad.
Men vil min kjærleik kolna av, Min Frelsar, eg deg bed: Å minn meg om din kross og grav Og om Getsemane. (J. Barstad 1889, B.Støylen 1906/Salmer og Sanger nr 117, Det Norske Misjonsforbund 1997)
2 kommentarer:
Jeg kom over denne salmen i dag.Salmen er fra 1200-tallet og sammenfatter langfredagens budskap på en flott måte. Bruk gjerne salmen som utgangspunkt for meditasjon og bønn.
O HODE,HØYT FORHÅNET
O hode, høyt forhånet, med blodig sår og ve,
o hode, tornekronet til smerte, spott og spe,
o hode som var hedret og tilbedt inderlig,
men nå så dypt fornedret: Vær hilset hjertelig!
Min Jesus, du er såret for mine synder så.
Jeg burde selv ha båret den straff som på deg lå.
Se hit! Her står jeg arme, fordømt til vredens ris,
deg over meg forbarme, ditt nådeglimt meg vis!
Å, vil du kjennes ved meg! Min hyrde, se ditt får!
Å, favn meg, styrk meg, led meg, så ussel som jeg står.
Med fred du meg husvalte, din bønn for meg du bad,
din Ånd til hjertet talte og gjorde meg så glad.
Så vil jeg til det siste hos deg ved korset stå.
Deg vil jeg aldri miste og aldri fra deg gå.
Når du i døden segner, da tar jeg deg i favn
og trøstig meg tilegner ditt dyre frelsernavn.
Når jeg herfra skal vike, da vik du ei fra meg,
og når jeg ned skal stige i graven, vis meg deg!
Når da mitt eget hjerte er klemt i siste nød,
forkort min angst og smerte, du som for meg er død!
Vær du mitt skjold, min bue, når jeg min avskjed tar.
La meg ditt åsyn skue som det på korset var.
La dette syn meg binde til deg i takk og tro,
så skal jeg seier vinne, og du gjør døden god.
Jeg takker deg av hjerte, fra dypet av min sjel,
min Frelser, for din smerte, du ville meg så vel!
Jeg ber, o Jesu Kriste, ved troen hold du meg;
når øynene vil briste, da la meg dø i deg!
- - - - -
Middelaldersalmen Salve, caput cruentatum,
av Arnulf fra Louvain (død 1250),
oversatt av Paul Gerhardt/Frederik Rostgaard.
Norsk Salmebok nr 150.
Kilde:opendoors.no
Stener
Det ligger en kirke høyere opp som minner om Jesus tårer over verden.
Dem første kristene bodde i dette området så du kan se konokler og jødiske kristene symboler utenfor kirken som voktes av den katolske kirke.
Jesus kunne ikke vise seg sammen med kvinnene inne i byen for ofte derfor møttes vennene oppe i åsen i enkle hus og i en enkel sted der Jesus var alene.
I følge gammle romerske skrifter fra dem første kristene fulgte dem tradisjonen om hulen til viktige møter der man skullle bli tatt opp i menigheten.
Paulus ble selv tatt inn i en slik hule i følge dem gammle skrifter der han ble opptatt ved en sermoni til apostel.
Han måtte i opptagelsen i hulen etter renselse og salvelse stille seg i korsform for å symbolsk forene seg med Jesus lidelse død og oppstandelse.
Paulus var ikke så flink til å holde på invielsen til prest så han røper mye av opptagelsen i bibelen.
Paulus "jeg må dø og gjennopstå med kristus" dette var en del av forpliktelsene til å bli prest at man måtte gi hele sitt liv til å følge Jesus helt og fult.
Selv om dette kunne bety døden for apostelen.Som Paulus sier døden betyr ingen ting for kroppen for det er frelsen det evige som er for øye.
Er dette jeg sier ren fantasi ?
Da skal du se på preste invielsen i den katolske kirke der presten ligger som Paulus på gulvet i korsform med hodet i bakken.
Så presteinvielsen eksisterer enda men betydningen begynner å gå tapt.
En dag skal dere se det hele, nå ser dere stykkevis og delt som i en gåte.
Gled deg over getsemane i påsken så kan du reise med noen venner dit.
Du kunne lede en gruppe som ikke bare ville løpe fra kirke til kirke men be og vandre med Jesus der han følte seg hjemme.
Det finnes billlige flybiletter på nettet og bilige Jødiske hoteller litt utenfor byen.
Tenk å reise med en liten gruppe som elsker Jesus å sitte i hjerte bønn der han satt med vennene sine i bakken å så på alt det vakre.
Jesus ba ofte bare Abba far kom in i hjerte mit eller far du er i meg som ett barn som vet han er elsket.
Kos deg sammen med Jesus i hagen for han kom til hagen etter korset for han elsket den.
Venn av Jesus
Legg inn en kommentar