søndag, april 19, 2009

Ved korset er det kommet glede til hele verden



I forbindelse med feiringen av Kristi strålende oppstandelse i dag, gjengir vi her påskebudskapet fra erkebiskop Gabriel (bildet) av Komana. Han er eksark for den økumeniske patriarken i Konstantinopel.

"Se, ved Korset er der kommet glede til hele verden [...] For vår skyld utholdt Kristus Korset, og ved Sin død tilintetgjorde Han døden.”

Hierarker Erværdige fedre

Kjære brødre og søstre i Kristus

Kristus er oppstanden!

Med dette gledesrop forkynner jeg dere vår Herre Jesu Oppstandelse. Det budskapet er det største, det mest gennomgripende vi kan uttale og motta i våre hjerter. I virkeligheten fullendes hele frelsens mysterium i denne begivenhet. I Påsken viser Kristus oss fullt og helt Treenighetens kjærlighet til menneskene og til hele skapningen.

Ved denne gledelige høytid merker vi atter i våre hjerter Guds umåtelige godhet, Han som kommer for å si hvor høyt Han elsker oss uansett hvilken situation vi befinner oss i. I virkeligheten er vi alle syndere, alle er vi svekket av Adams overtredelse og av våre egne svakheder, og vi vet hvor mye det hemmer oss i vårt liv hver dag. Men på denne dag fryder vi oss, for vi vet at Herren har påtatt Seg alle våre overtredelser, og ved Sin frivillige oppstigning på Korset har Han ugjendrivelig kastet dem til jorden ved dets fot. Ved Sin Oppstandelse skjenker Han oss den nåde å kunne stå oppreiste i Hans usigelige lys.

Ved denne grundleggende begivenhed, som er referansen for hele vårt kristne liv, blir vi forvandlet: Vi var døde, vi er opstandne! Det er nåde over nåde: ”Ved Guds nåde er jeg det jeg er, og Hans nåde imod mig har ikke vært forgjeves!” (1. Kor. 15,10).

Vi er bltt forberedt til frelsen ved ”Dine tjenere, profeternes mund” (hellige Basilios den Stores liturgi). Det er en engel som bringer bud til Maria om at hun skal bli mor til Ham, som kommer midt iblant oss for å frelse oss, og derfor synger vi: ”I dag legges grunden til vår frelse ...” (Bebudelsens tropar). Siden sier Kristus selv til oss at Han er kommet for vår, for menneskenes skyld og til vår frelse. Og for å vise oss at alt er mulig, og hvor høyt Han elsker oss, oppreiser Han Sin venn, Lazarus, men ikke uten først å ha grått ved hans grav: I det øyeblikk forstår vi at Herrens tårer avspeiler all Hans nåde, all den kjærlighet til menneskene som driver Ham til å gi Sitt liv for vår frelses skyld.

Endelig er det atter en gang en engel som forkynner for de myrrabærende kvinner, at Jesus ikke lenger er sperret inne i graven, men at Han er oppstanden. Og Kristus selv minner i Emmaus disiplene om hvordan frelsen er blitt forkynt for dem helt fra profetene av. Vi vet alt dette, men det hindrer oss ikke i å bli lykkelig overrasket hver gang vi betragter og grunner over Guds Sønns oppstandelse, ja, alt blir snudd opp ned, og vi kaster oss ned foran Ham som er den eneste Hellige, den eneste Herre: ”Jesus Kristus, til Gud Faders ære!” (hellige Johannes Chrysostomos liturgi).

Det er sannsynligvis nødvendig for oss til stadighet å bli overrasket over Oppstandelsens mysterium; for faktisk venner vi oss til vår svakhet, til våre feil, og følgelig risikerer vi å kjøre oss fast i syndens vaner og betrakte dem som helt normale. Men når vi atter gjennomlever Herrens Påske, Hans passasje gennom døden, når vi fryder oss over dette ubegripelige mysteriet, hvor Herren ved Sin frivillige død har beseiret døden, så vender det opp ned på hele vårt liv når vi blir klar over Guds uendelige kjærlighet.

Det er den kjærligheten som frelser oss, ved den bringes vi atter til live og får atter tillit, ved den tennes håpet i oss. Kanskje er vi gått langt i våre synder, kanskje tenker vi endog: for langt! Kanskje står vi på kanten av fortvilelsens avgrunn! Og så, netopp i det øyeblikk, vet dere da hva Gud sier til oss? Han sier: ”Og hva så? Hva er problemet? Jeg har sagt deg det: Du er elsket ut over enhver tenkelig grense, husk det! Om enn en mor kunne glemme sitt barn, glemmer jeg aldri deg (Es. 49,15), og jeg gir deg bevis på det: Min Sønn er gått med på frivillig å dø for deg, å erfare det verste et menneske kan komme ut for, å ta helt og holdent del i din lidelse for at du helt og holdent kan få del i den guddommelige kjærlighet. Ved Sin Oppstandelse gir Han deg adgang til den kjærlighet som forener Treenighetens tre Personer. Derved smaker du Livet, det er det evige Liv som tilbys deg: Gå inn til din Herres glede!”

Således, brødre og søstre, blir Kristi liv mitt liv på grund av Guds uendelige miskunn. Den umåtelige glede som strømmer ut derfra blir til hele Kirkens glede. Vi skal bevare inntrykket av denne berettigede glede alle våre dage, vi skal være vitner om Guds uendelige kjærlighet, og vi skal utveksle denne kjærligheten mellem oss, selv med våre fiender. Hvilket veldig vågestykke! Et vågestykke som er umulig uten Guds hjelp. Men er Gud med oss, hvem kan da være mod oss? Selv i vårt daglige helvete, og natten igjennom er Han der for å si til oss at Han elsker oss, og dét like til tidenes ende. La oss da ikke frykte, la oss ta den eneste behandling som helbreder: La oss leve i Guds kjærlighet, la oss elske Gud og la oss elske hverandre, og lad oss synge av ett hjerte: ”Kristus er opstanden fra de døde, med døden beseiret Han døden!”

Av hele min kjærlighet gir jeg dere det trefoldige påskekyss: ”Kristus er oppstanden! Han er sannelig oppstanden!” Må den oppstandne Herres velsignelse være med dere alle! Amen!

Paris, Hellige Alexander Nevskij Katedralen 6. / 19. april 2009

+ Erkebiskop Gabriel av Komana

Eksark for Den Økumeniske Patriark

Kilde: http://www.ortodoks.com/

1 kommentar:

Anonym sa...

Dette var godt - og evangelisk å lese!