I vårt naboland Sverige blir religionsfriheten satt på en virkelig prøve i disse dager. Pinsemenigheten Smyrnakyrkan i Göteborg (bildet) er anmeldt til Diskrimineringsombudsmannen fordi menigheten nekter en mann som er homoseksuell og "gift" med en annen medlemskap.Mannen det gjelder var medlem av forsamlingen i tiden mellom 1994-2002. Han var da gift med en kvinne og paret har to barn. Famlien flytet så til Borås og de ble medlem av en annen frikirkeforsamlingen. Paret ble så skilt, og deretter traff mannen en annen mann som han nå altså er "gift" med. For tre år siden flyttet han tilbake til Göteborg og ville da bli medlem av Smyrnakyrkan på nytt. På grunn av at han nå levde sammen med en annen mann i et homofilt forhold fikk han ikke det. Dette liker mannen så dårlig at han nå har anmeldt menigheten for diskriminering.
Så langt har vi altså kommet i tidens forfall at det skal stilles krav til en menighet om å godkjenne synd! Mannen lever i åpenbar konflikt med Guds skaperordning og med Guds ord, men skal likevel kreve å få være medlem av en kristen forsamling. Og når han ikke får det så anmelder han likesågodt forsamlingen for diskriminering.
Det skal bli spennende å se hva Diskrimineringsombudet i Sverige sier, for dette handler også om religionsfriheten. Skal en menighet tvinges til å akseptere alle som medlemmer, også når det går på tvers av denne menighetens tro og overbevisning?
Det hører med til historien at en annen frimenighet i Göteborg er åpen for at denne mannen kan bli medlem, selv om han altså lever i strid med Guds ord. Slik er tiden vi lever i. Noen menigheter velger å ha Guds ord som sin autoritet, andre menigheter gir etter for tidsånden. Det er akkurat slik Guds ord har sagt at den siste tid vil bli.
Se også:
http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=230294
http://www.gp.se/nyheter/molndalharryda/1.468277-nekas-vara-med-i-kyrkan
13 kommentarer:
Hvis en menighet bare skal akseptere syndfrie mennesker, så blir det tynt i rekkene...
Nå er det ikke det dette handler om. Vi er alle syndere - uten unntak, men det er forskjell på å bekjenne sin synd, og vende seg bort fra den - og å leve i synd. Et menneske som vet hva Bibelen sier, og likevel velger å fortsette å leve i konflikt med Bibelen, må ta konsekvensen av det. Det er ingen menneskerett å være medlem av en kristen forsamling.
Jag håller med om att det är viktigt att församlingens tro och praktik inte accepterar myndigheternas styrning.
Angående medlemskap så undrar jag om det är speciellt homosexualitet du tycker diskvalificerar från medlemskap. Hur är det med dom som är rika eller bär vapen? Är inte Bibeln betydligt tydligare om detta? Borde dom inte heller få vara med? Hur många medlemmar tror du Smyrna skulle ha kvar då?
/Jonas Lundström
www.jlundstrom.se
/Jonas Lu
I dette tilfellet forstår jeg at vedkommende krever å få være medlem av forsamlingen, til tross for at han lever i åpenbar synd.
Det er jo et spørsmål om hvordan rike mennesker deler med andre. Noen av de som stilte sine hus til rådighet for de første kristne, må ha vært velhavende mennesker. Purpurkremmersken Lydia likeså. De første kristne var tydelige pasifister, og jeg kan ikke se at det er mulig å forene det å ta livet av mennesker for å forsvare et stykke land, og det å bekjenne Jesus som Frelser og Herre.
Ok. Tack för svar.
/Jonas L
Lurer litt på om du ikke vil tillate en som er ansatt eller avtjener sin verneplikt i forsvaret som medlemmer av menigheten.
Det kan tolkes dit hen i det du skriver. Da blir det vel ganske tynt i rekkene i mange menigheter?
Thomas
Helt frem til keiser Konstantin var det ingen soldat som fikk være en del av menigheten. Alle skrevne kilder vi har viser at den nytestamentlige forsamlingen avviste at man kunne være medlem av den kristne forsamlingen, og samtidig være soldat. Dette har jeg dokumentert ved ulike anledninger på bloggen her. Det er først når keiser Konstantin kommer på banen, og stat og kirke blir blandet sammen i en vanhellig allianse, at dette endres. Da er det plutselig en ære for en kristen å være soldat. Men slik var det ikke fra begynnelsen av.
Bjørn Olav,
oppfatter vi deg rett nå:
Kan ikke en som mener det er riktig med forsvar få være del av den kristne menigheten ?
Det er tydelig at det er ok etter keiser Konstantin. Slik var det ikke i urkirken. Så spørs det om hva man skal legge vekt på: Det samlede vitnesbyrd før eller etter Konstantin.
Jag håller med Björn om värnplikten, om än med vissa nyanseringar. Det verkar som om det fanns församlingar och situationer där det accepterades (har ingen konkret källa).
Dessutom är jag mycket tveksam till om den som inte vänt ryggen åt rikedomen borde få vara med, vilket diskvalificerar mer eller mindre oss alla...
Men jag tror mer det är omvändelsen och riktningen det borde handla om, inte hur långt man kommit.
Däremot håller jag inte med när det gäller homosexualitet, jag kan inte se att Jesus eller skriften är tydlig när det gäller äktenskapsliknande samkönade relationer.
/Jonas L.
www.jlundstrom.se
Både NT og alle de skrifter vi har frem til keiser Konstantin er ENTYDIGE når det gjelder verneplikten. Ingen soldat kunne være medlem av den kristne forsamlingen. Dette har jeg dokumentert gjennom flere bloggartikler.
Jeg kan ikke forstå at du kan hevde at Det nye testamente er uklart når det gjelder homoseksualitet. Jesus henviser til skaperordningen, og skaperordningen viser med all tydelighet at Gud skapte mennesket til mann og kvinne og det er kun et ekteskap mellom èn mann og èn kvinne Gud godkjenner som ekteskap. Herom finnes det ingen tvil.
> Et menneske som vet hva Bibelen sier, og likevel velger å fortsette å leve i konflikt med Bibelen, må ta konsekvensen av det.
I 2. mosebok 35:2 står det at den som arbeider på den syvende dagen skal miste livet. Klarere kan det neppe sies. Er dette en regel som overholdes strengt i denne menigheten, eller er det noen der som bevisst synder ved å ta seg arbeid på steder der det er folk på vakt 24 timer i døgnet, 365 dager i året (sykepleiere, oljearbeider, forsvaret osv, osv)? Er de evt. komfortabel med å la andre, med fare for sitt eget liv, ta seg av dette for dem?
Når et slikt påbud skal straffes med døden, uten diskusjon, så må det vel høre til blant det aller syndigste man kan gjøre, og ikke ligge noe tilbake for homofili i så måte?
I 3. mosebok 11:10-12 står det at man ikke skal spise skalldyr. Hvordan står det til med overholdelsen av dette i menigheten? Spises det aldri en syndig reke på kaikanten en varm sommerdag? Eller hva med svinesteiken (3. mosebok 11:7-8)?
Med mindre alle i menigheten gjør et ærlig forsøk på å oppfylle disse kravene (og alle de andre, "sære" forordningene i Bibelen), så er de en gjeng med hyklere og dobbeltmoralister. Hvis de vil bruke Bibelen som begrunnelse for sin diskriminering, så får de ta konsekvensen av det og stå løpet ut.
Du må nok lære deg forskjellen på Den gamle- og Den nye pakt. Det er tydelig at du mangler helt elementær kunnskap om hva sann kristen tro handler om.
Legg inn en kommentar