Bangoor er i dag en by i fylket Down i Nord-Irland. I år 555 var det et vekkelsessenter! Omlag 2000-3000 mennesker levde i det monastiske samfunnet her oppe. Be ba, lovpriste og tilba i ulike skift. Modellen for denne 24 timers bønnevàken syv dager i uken, hentet de fra ordningen for Templet i Jerusalem.
Hovedregelen var som følger:
'La oss holde oss våkne i kommuniteten 1/3 av alle årets netter for å lese Salmenes Bok høyt, og synge velsignelser sammen'.
I hver 24 timers periode ville så 1/3 av kommunitetens medlemmer be, lese Bibelen og tilbe dag og natt i skift. Noen sov, mens andre tilba. De tilba og våket døgnet rundt. Og slik fortsatte det i flere hundre år!
Det sies at man så et forunderlig lys over Bangoor, og mange vitnet om at de så engler og hørte dem lovprise. Munkene i kommuniteten ba for kongene og de som var i høye stillinger, de ba for de som ble kalt ut i tjeneste. Romerikets fall fant sted på denne tiden, og den mørke Middelalderen senket seg over Europa.
Bønnevàken i Bangoor fødte frem misjonærer som som ble sendt ut for å bringe lys til det mørke som hvilte over Europa. Evangeliet bredte seg i stadig større sirkler.
I dag legger Gud en djup lengsel ned i manges hjerter etter å se slike bønnesteder reist opp. Kristi himmelfartskapellet på Eina ønsker å stå i denne tradisjonen, og ønsker å være et sted for bønn, og for bønnevàker. Det skal bli spennende å se hva Gud har for oss i det nye året.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar