En enfoldig og hans enkle tro

Evangeliet er ikke komplisert! Ved den anledning sier Jesus: 'Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, for du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små. Ja, Far, for dette var din gode vilje'. (Matt 11,25-26)

I 1922 kom det en gresk foreldreløs mann fra Lille-Asia sammen med noen flyktninger, og slo seg ned i et skur på havna i Pireaeus.Hans navn var Symeon. Han vokste opp helt alene, og livnærte seg som bærer. Han var analfabet, og kjente ikke mye til den kristne tro. Men han eide en velsignet enkelhet og en enkel uproblematisk tro.

Etter hvert giftet han seg, og ble far til to barn. Sammen med familien flyttet han til Nikaia. Hver dag gikk han ned på havna i Pireaeus for å tjene penger til litt brød. På veien ned dit gikk han forbi kirken til Hl.Spyridon. Og hver dag gikk han inn, stilte seg foran ikonet av Kristus, tok av seg hatten og sa: 'God morgen, min Kristus, det er Symeon. Hjelp meg å tjene til mitt brød i dag'.

Om kvelden, da han gikk hjem, stakk han innom kirken, stilte seg foran Kristus ikonet og sa: 'God kveld, min Kristus. Det er Symeon. Jeg takker deg for at du har hjulpet meg enda en gang i dag'.

Slik gikk årene. Omkring år 1950 ble hele familien hans syk. De fikk tuberkulose og døde. Symeon ble igjen alene. Han fortsatte å arbeide som før, og var hver dag innom kirken og ba på samme måte. Han klaget aldri, og han ønsket Kristus hver dag velkommen og takket for dagen som hadde gått.

Når Symeon ble gammel, ble han syk. Han kom på sykehuset og ble der en måned. En dag sa en kvinne til ham:

'Nå har du vært her mange dager, men ingen har kommet for å besøke deg. Har du ingen her i verden?'

'Mitt barn,' svarte Symeon: 'Hver morgen og kveld kommer Kristus og trøster meg!'

'Og hva sier han?'

'God morgen, Symeon, det er Kristus. Ha tålmodighet. God kveld, Symeon, det er Kristus. Ha tålmodighet'.

Kvinnen synes det hele var veldig spesielt, så han inviterte sin åndelige far, fader Christodoulos Fasos, om han kunne komme å se til Symeon. Hun mente han var ført på villspor. Presten kom, stile de samme spørsmålene som kvinnen og fikk samme svar.

Nøyaktig på samme tidspunkt som Symeon hadde besøkt Kristus morgen og kveld, kom Kristus på besøk til Symeon.

'Kanskje du bare innbiller deg dette,' sa presten.

'Nei, far, slik er det ikke. Det er Kristus'.

'Kom Han i dag?'

'Han kom'.

'Hva sa Han?'

'God morgen, Symeon, det er Kristus. Ha tålmodighet. I løpet av tre dager vil jeg bringe deg nærmere meg! Det vil skje tidlig om morgenen'.

Presten kom hver dag til sykehuset, snakket med Symeon og lærte hans liv å kjenne. Han forstod at en spesiell velsignelse hvilte over denne mannen. På den tredje dagen, tidlig om morgenen, kom presten for å se til Symeon.

De snakket sammen, og plutselig roper Symeon: 'Kristus har kommet!' Så lukket han sine øyne, og var hjemme hos Gud.