Historien er om følger: Tre middelaldrende engelske kvinner nipper til teakoppen med den tibetanske lamaen i Tempelet til Dragekongen. Det kjølige tempelet kjentes som en velkommen lindring fra den trykkende heten fra Gobi-ørkenen mens de samtalte om folkemassene som stimlet sammen i tempelet på høytidsdagene.
'Hva er det de håper å oppnå, Lama?'
'Syndernes forlatelse', svarte han.
'Kjenner du til noen måte i hvilken synder kan bli tilgitt?'
Lamaen så på disse gjestene sine, disse tre underlige, gråhårede kvinner fra verden der utenfor, som var hellige og likevel så praktiske, så snille og likevel så ivrige etter å stille målrettede spørsmål. 'Nei,' svarte han med tristhet i stemmen. 'Jeg kjenner ingen vei hvor man kan oppnå syndernes forlatelse'.
Lenge snakket de om hva den kristne troen har å si om syndernes forlatelse, og hvordan arbeid og gode gjerninger ikke kunne tilveiebringe det som Gud allerede gjort. Lamaen lyttet intenst, for han hadde aldri hørt slike tanker før. Når tiden kom til at damene skulle gå, etterlot de seg noe litteratur om Jesus, i det de i sine hjerter ba om Gud ville lede ham til å erfare den tilgivelsen som disse pilegrimene søkte.
Kallet til misjon
Lederen for disse kvinnene var Mildred Cable. Datteren til framgangsrik draperer fra Guildford, England. Hun bestemte seg tidlig for å bli misjonær, og studerte farmakologi og vitenskap ved London University. I 1901, i en livlig alder av 22 år, fikk hun Guds kall til å reise til Kina.
Omkostningene med å følge Gud fikk hun erfare allerede før hun kom ut på misjonsfeltet. Hun var forlovet med en mann som også hadde den intensjonen at han skulle reise ut som misjonær, men som senere skiftet mening. Han fortalte Mildred at han ikke ville gifte seg med henne med mindre hun gav opp sine ambisjoner. Med knust hjerte hevet hun forlovelsen og ble medlem av China Inland Mission.
Sammen med søstrene Evangeline og Francesca French drev hun med undervisning på en treningsskole for jenter i Hwochow i 21 år. Gjennom årenes løp ble de kjent som Trioen. Arbeidet de tre gjorde var krevende, men tilfredstillende og fremgangsrikt.
Men de tre hadde begynt å kjenne på en felles uro. Selv om det var mye ugjort i Hwochow, ble oppmerksomheten deres dratt mot landsbyene og byene som lå strødd omkring som oaser i Gobi-ørkenen, et 1600 km stort øde, vindskrapt og nesten treløst område i det sørlige Mongolia og det nordlige Kina. Det er den kaldeste, mest nordlige ørkenen i verden, med temperaturer som svinger mellom minus 41 grader om vinteren og 122 plussgrader om sommeren.
Den gamle Silkeveien - denne mangeslungne handelsveien som har sett handelsmenn, soldater, nomader og urbane reisende fra Det eldgamle Kina, India, Tibet, Persia og Middelhavslandene for 3000 år - krysser dette golde landskapet. Mange mennesker i disse isolerte byene og landsbyene langs denne eldgamle veien kjente ikke navnet Jesus. Trioen kjente seg dratt mot det å skulle dele de gode nyhetene med dem.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar