søndag, desember 16, 2012

Northumbria Community - et eksempel på nymonastisk kommunitetsliv, del 1

Å kjenne slektskap er viktig for troens liv. Hvor hører jeg hjemme? I arbeidet med å utmeisle et grunnlag for den videre driften av Kristi himmelfartskapellet, føler vi slektskap til vår keltiske kristenarv.

En inspirasjonskilde for oss er Northumbria Community. I denne artikkelserien skal vi se nærmere på denne kommunitetens bakgrunn og historie. Jeg tror den har mye å tilføre mange av oss. Northumbria Community er en del av den såkalte Nymonastiske bevegelsen. Den lutherske teologen, Dietrich Bonhoeffer, er på mange måter denne bevegelsens åndelige far. Han så for seg at den fornyelsen som kirken så sårt trenger, kommer fra en ny type monastisk liv som bare har en ting til felles med det gamle monastiske livet: en kompromissløs lydighet Bergprekenen. Bonhoeffer sa: 'Det er på høy tid at menn og kvinner slår seg i sammen for å gjøre dette'.

Keltisk kristenarv
The Northumbria Community er et nettverk av svært forskjellige mennesker, fra ulike bakgrunner og kristne tradisjoner og strømmer. De er forent i deres ønske om å omfavne og uttrykke den pågående utforskningen av et nytt uttrykk for levende kristen tro - en vei som tilbyr håp i vår tids endrede og stadig endrede kultur. Selv henter de sin inspirasjon fra historien og den åndelige arven fra det keltiske Northumbria. Kommunitetens medlemmer er spredt over et stort geografisk område, og den er økumenisk.

'I det vi søker Gud som 'den eneste nødvendige' fortsetter vi vår leting etter 'det nye monastiske uttrykket', og dette er sentrum i våre hjerter enten vi er alene eller vi er sammen. Det er denne blandingen av 'bønn som er stille og kontemplativ og troen som er aktiv og smittende, levd ut i hverdagslivet, som former den fundamentale basis for vår vekst og utvikling', heter det i en presentasjon av Northumbria Community.

Kommuniteten er en Guds gave til de hvis hjerter har lagt ut på en pilegrimsferd og de hvis liv kontinuerlig blir redefinert og rettledet ved å leve med spørsmålene: 'Hvem er det du søker? Hvordan skal du da leve? Hvem kan synge Herrens sanger i fremmed land?' Det å holde disse spørsmålene levende opprettholder en pågående reise som handler om å utforske det nymonastiske kallet.

(fortsettes)

Bildet viser pilegrimsveien til Lindisfarne.

1 kommentar:

Unknown sa...

Hei og velsignelse over ditt arbeide!
Takk for den gode artikkelen. Leste meg litt opp på denne kommuniteten. Tror jeg har hørt om den tiligere. Akkurat nå holder jeg på å lese "True Fellowship-Church as Community" av Art Katz. Tenkningen rundt det å leve sammen i felleskap bundet sammen av Gud.
Jeg tror det er vår uvilje mot ydmykelse som hindrer oss i å dele livet i daglige nære relajoner; mann-kvinne, svart-hvit, jøde-greker, fattig-rik osv. Slik stilles vi til ansvar og hjelp overfor Gud og hverandre.
Jeg kunne ha rast av gårde med tekst men dette får være nok denne gang:-)

En riktig god og velsignet jul til deg og din familie, Bjørn.
Mvh Knut Engvik