Jeg har skrevet om Efraim Syreren (306-373) på bloggen tidligere. Han levde under Den udelte kirkens tid og tilhører vår felles kristne arv.
Efraim er representant for en tidlig ikke-vestlig kristen tro, og han formulerer sin teologi i poetisk form. Til tross for en avstand på 1700 år har han fortsatt mye å si oss - ikke minst fordi hans teologi er farget av noe annet enn vår vestlige tankegang. Johannes Chrysostomos kalte Efraim Syreren for 'Den Hellige Ånds harpe'.
I forbindelse med årets juleforberedelser har jeg studert hva han skrev om inkarnasjonen, om julens mysterium.
Inkarnasjon og eukaristi
Efraim hører med blant de teologene som holder fram forbindelsen mellom inkarnasjonen og eukaristien, og han gjør det på mange ulike måter. I en av sine hymner løfter han frem sammenhengen mellom dem ved å peke på den guddommelige ilden som finnes i begge:
Ild og Ånd bor i den som fødte deg,
Ild og Ånd finnes i den flod du ble døpt i,
Ild og Ånd finnes i vår dåpskilde,
i brødet og kalken finnes ild og Hellig Ånd.
I en annen hymne taler Efraim om hvordan Kristus har tatt på seg eukaristiens brød:
Hvilket under at du forandret din kledning!
Kroppen skjulte din utstrålning, din forferdelige guddomsnatur,
brødet har skjult den ild som flammer i det.
Om Maria dikter han:
Maria har gitt oss hvilens brød
i stedet for det slitets brød som Eva gav oss.
I en annen hymne beskriver han sammenhengen mellom Inkarnasjonen og Eukaristien på denne måten:
Barmhjertighetens ild
steg ned
og tok sin bolig i brødet.
Det er mange flere eksempler, men disse hjelper oss til å se en sammenheng som er så tydelig i den østlige tradisjonen, hvor alt ikke bare handler om ord, men om ord som materialiseres i brød.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar