Amen, ja kom, Herre Jesus!

Hver torsdag når vi feirer vår nattverdgudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet, ber vi slik hele den kristne kirke har bedt gjennom århundrene.

Og nå i adventstiden er det den bønn som går igjen i alt vi ber:

'Amen, ja kom, Herre Jesus!' (Åp 22,20)

Han kom, og Han kommer! Det er menighetens budskap! Og for oss som ber i et kapell som er til minne om Hans himmelfart, blir vi hele tiden minnet om disse ordene: 'Denne Jesus, som ble tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måte som dere så ham fare opp til himmelen!' (Apg 1,11)

Vi minnes Ham som kom, og ser frem til Ham som kommer! Det er adventstidens budskap i et nøtteskall. Og Helligånden skaper lengsel etter å be med hele vårt hjerte:

'Amen, ja kom, Herre Jesus!'

Og i samme verset som denne bønnen apostelen Johannes ba, leser vi Jesu eget løfte: 'Han som vitner dette, sier: Ja, jeg kommer snart!'

En av de eldste eukaristibønnene, altså bønner bedt i forbindelse med nattverdfeiringen, er det bønneropet som vi finner i 1.Kor 16,22: 'Maran ata', eller på norsk: Vår Herre kommer! Dette minnet de hverandre om hver gang de brøt brødet.

La oss minne hverandre om det samme, hver gang vi bryter brødet, og nå i ventetiden før jul. Og la oss be med Åndens lengsel skapt i våre hjerter:

'Amen, ja kom, Herre Jesus!' Amen betyr: La det skje!