Med få dagers mellomrom har to pionerer i Guds rike gått hjem til Herren: Gerald Coates og Christine Noble. Christine og hennes mann John har jeg hatt det privilegiet å kjenne siden 1979, som gode, nære venner. Både John og Christine har betydd svært mye for meg, og jeg regner John fremdeles som en av mine åndelige fedre. Christine var en kvinne med mye visdom, kunnskap, en profetisk røst, som også var en fremragende danser og forfatter. Litt av en kunstersjel, egentlig. Jeg har møtt de to i mange sammenhenger, og de betydde ekstra mye når vi var en del av en husmenighet her på Gjøvik i cirka ti år. De siste årene var Christine dement, og det har vært utrolig å se med hvilken kjærlighet og utholdenhet John har tatt seg av Christine. Alltid var han ved hennes sidde, i gode så vel som på dårlige dager. Christines liv ble strevsomt de siste årene, men John sviktet henne ikke. Hvilket et eksempel til etterlevelse.
Gerald Coates traff jeg bare en gang, i England. Han grunnla og ledet Pioneer-nettverket, og var en betydningsfull skikkelse innen husmenighetsbevegelsen i Storbritannia og i mange andre sammenhenger.
Når jeg fikk vite om disse to vennenes bortgang, kom jeg til å tenke på ordene fra Åp 14,13:
"Og jeg hørte en røst fra himmelen si: Skriv: Salige er de døde som dør i Herren fra nå av. Ja, sier Ånden, de skal hvile fra sitt besvær, for deres gjerninger følger dem."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar