"... gå ikke ut for å lete, du har allerede samlet nok..." Jeg klarer ikke å slippe tak i disse ordene av den svenske retratlederen Magnus Malm. I en tid som vår, hvor informasjonsflyten er så stor og så hurtig, blir livene våre ofte overfladiske. Vi lodder ikke djupt. Febrilsk forsøker vi å holde oss orientert og få oversikt. Det er for meg personliig blitt et spørsmål om hvor mye jeg egentlig trenger av all informasjonen jeg tilbys.
En sann, og dermed bærekraftig tro, handler om avgrensning, sette det man har lært ut i praksis, hvis ikke blir troen en kunnskapsmessig innhenting av informasjon uten hverdagslig realitet og nytte. Selv det gode kan bli det aller bestes verste fiende.
Derfor trenger vi å lære hemmeligheten av å tynne, begrense.
Hvor stanser Den Hellige Ånd i vårt liv, akkurat nå? Våger vi å leve i den begrensningen det rommet skaper, inntil vi får beskjed om eventuelt å gå videre? Det er ikke sikkert at du skal lese den kristne boka alle leser for tiden, eller få med deg hva den og den taleren sier, men stanse opp og leve - leve i det du allerede har fått, sette det ut i praksis.
Jeg har dvelt litt ved ordene fra Hebr 4,2 noen dager nå, og det verset har noe å si til mange troende i dag: "For det glade budskap er blitt forkynt for oss, likesom for dem. Men ordet som de hørte, ble til ingen nytte for dem, fordi det ikke ved troen var smeltet sammen med dem som hørte det."
Har vi tid til å tygge OG fordøye maten?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar