Når disse linjene skrives har jeg så vidt våknet av denne drømmen, jeg tror Gud gav meg denne natten.. Noe av det siste jeg gjør før jeg legger meg til å sove, er å be Gud la meg drømme drømmer som har med Guds rike å gjøre. Dette er hva jeg drømte:
Jeg så et stort moderne kirkebygg. Det var strømlinjeformet. Skinnende rent. Men de som befant seg der virket døde. De var levende, men helt mekaniske. Alt var moderne, og alt som ble sagt fra talerstolen var tidsriktig. Det var få til stede.
Så kom en mann bort til meg, han viste vei til kjelleren. Han ba meg om å følge ham, men være forsiktig, så vi ikke tiltrakk oss oppmerksomhet. Kjellerdøra var låst, og det var vakter der. Nå kom jg til et svært stort rom, med massevis av mennesker. Noen satt, noen lå, noen sto. Det fantes mange med sår, noen blødde, noen gråt. Det så ut som en slagmark. Men sangen, dere, sangen! Det ble sunget gamle vekkelsesanger, seiersanger, det var liv! Men alt var som en slagmark. Jeg så flere skinnende skikkelser, noen bar rustninger, de hadde tatt av hjelmen, men sto fortsatt med sverdet i hånden. De kom rett fra en kamp, og hvilte.
Det var to ting jeg la merke til: ingen fikk da bilder, og ingen fra de som befant seg i det strømlinjeformede lokalet fikk slippe inn.
Det er ingen tvil om at begge lokalene tilhørte en kirke. Den førstnevnte var moderne, men helt steril, og alt som ble sagt var tilpasset tidsånden. Alt i den andre menigheten var brukt, slitt, gammeldags, blodig, ssom e sto midt oppe i kamp og strid - men der var det seiersrop.
Billedtekst: Fra den amerikanske borgerkrigen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar