Fornyet kall til forbønn for verdens folk og nasjoner

Selv om det nå sikkert er 10-15 år siden jeg så det, glemmer jeg ikke et bilde som sto på trykk i et misjonsblad, utgitt av en asiatisk misjonsorganisajon. Det var et bilde av et enslig kors som sto på en høyde utenfor den tibetanske hovedstaden Llasa. Dessverre er bladet med dette bildet blitt borte, men det finnes fremdeles i mitt hjerte. De som hadde tatt bildet tilhørte et bønneteam som hadde reist til Tibet, for å be om et gjennombrudd for evangeliet på dette svært mørke stedet på jord. Men noen hadde vært der før dem, og plantet korset på denne høyden med utsikt over Llasa med sine 310.000 innbyggere. Her om dagen fikk jeg et annet misjonsblad i posten, Lys i Øst som er organ for Pinsevennenes Ytremisjons arbeid i Eurasia. Der så jeg et annet bilde som minnet meg om bildet jeg så i bladet fra den asiatiske misjonsorganisasjonen. Dette bildet viser to menn med utstrakte armer, som står oppe på en høyde og ber for en avsidesliggende landsby i Russland, på grensen til Mongolia. Det er den svenske misjonsorganisasjonen Ljus i Öster, som har sendt inn bønne- og evangeliseringsteamet til dette omådet, og de kan fortelle om at et 50-talls mennesker ble frelst i den forbindelse. Hør bare: "Altajerne lever i mørkets skygge. Når man prater med dem forstår man straks deres nære kobling til sjamaner og okkultismene. Vi la merke til at der det hadde vært en sjaman i familien var barn eller barnebarn enten svake eller sykelige fra fødselen, eller de fikk problemer senere i oppveksten. Mange sliter psykisk. Mentalsykehusene i Aktaj er overfulle. Alkoholisme, mord, utukt og tyverier er utbredt. Men Gud gjør under midt i mørket. Vi fikk med egne øyne se at syke ble helbredet og mennesker besatt av demoner ble satt fri. Guds fred kom inn i ulykkelige hjerter og familier ble gjenforenet."

I går satt jeg på trammen til bønnekoia mi, og overgav meg til Gud på nytt. Til Hans planer og hensikter med mitt liv. De første resultatene fra MR undersøkelsen forelå i går, og de skaper usikkerhet om fremtiden. Men fremtiden er i Herrens hender. I går gav jeg meg på nytt til det jeg opplever Gud har kalt meg til: Til forbønnens tjeneste, til forkynnelse og bibelundervisning. For en del år siden kalte Gud meg til å trene mennesker til å foreta bønnereiser til ulike deler av verden, til områder som virkelig trenger åndelige gjennombrudd, til å be for Israels land og folk, til å mobilisere mennesker for å be for nasjonene. Nå er tiden kommet for å fornye dette kallet. Til tross for sykdommen. I bønnekoia mi kommer jeg til å henge opp verdenskart og kart over strategiske steder, så blir det lettere å be foran dem. Jesus siterte de profetiske ordene hos Jesaja, og sa dette om menigheten: "For mitt hus skal kalles ET BØNNENS HUS FOR ALLE FOLK." (Matt 21,13 og Jes 56,7)

La oss huske Oswald Chambers ord: "Bønn istandsetter oss ikke for større oppgaver. Bønn er vår største oppgave."