Guds vindunderlige nærhet og herlighet

I går mens jeg var på vei til Gardermoen for å hente Christine Larkin, som vi ble kjent med i forbindelse med bønnekonferansen på Shetland i fjor, fylte Guds nærvær plutselig bilen på en så sterk måte mens jeg tilbad Gud at jeg lot tårene bare renne. Rett forut hadde jeg hatt en samtale med noen gode venner, og når jeg så hva Gud hadde utrettet i en vanskelig situasjon oss imellom, ble jeg så takknemlig til Han som med rette kalles "Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste." (Jes 9,6) Det finnes virkelig en "fryd i Den Hellige Ånd", og jeg frydet meg virkelig der jeg satt i bilen og lyttet til en CD med israelske lovsanger, og Guds nærvær kom. Guds herlighet er noe virkelig og konkret. Det står om Guds herlighet, Guds shekinah, blant annet i 2.Krøn 5, hvor vi kan lese om at Herrens herlighet fyller templet: "Og alle de levittiske sangerne, både Asaf og Heman og Jedutun og deres sønner og deres brødre, stod i klær av fint lin med cymbler og harper og sitarer på østsiden av alteret. Sammen med dem stod ett hundre og tjue prester som blåste i trompeter. Og trompetblåserne og sangerne, alle som en og på en gang, stemte i for å love og prise Herren, og de lot trompetene og cymblene og de andre musikkinstrumentene klinge og lovet Herren, fordi han er god og hans miskunn varer til evig tid. DA BLE HUSET, HERRENS HUS, FYLT AV EN SKY. OG PÅ GRUNN AV SKYEN KUNNE PRESTENE IKKE BLI STÅENDE OG GJØRE TJENESTE. FOR HERRENS HERLIGHET FYLTE GUDS HUS." Legg merke til at den som skriver dissse ordene beskriver hvor de ulike sangerne og musikerne stod da Guds herlighetssky kom. Dette måtte fortelles ned til minste detalj. Det skjedde slik og slik. Lukas forteller om en hendelse i Jesu liv, hvor Guds herlighet faller over Ham: "I samme stund FRYDET han seg i Den Hellige Ånd og sa: Jeg priser deg, far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, og åpenbart det for umyndige. Ja, Far, for slik skjedde det som var til behag for deg." (Luk 10,21) Jeg forstår veldig godt Kathryn Kuhlman som sa: "Ikke bedrøv Den Hellige Ånd, Han er alt jeg har." Har du en gang smakt Åndens gave, har du opplevd Guds hellige nærvær, kan ingenting måle seg med det. Da vil du ha mer, og du blir varsom slik at du ikke skulle bedrøve Den Hellige Ånd, og Han dermed skulle trekke seg tilbake. Vi kjenner på desperasjonen i Davids liv når han ber: "Kast meg ikke bort fra ditt åsyn!" Ta ikke din Hellige Ånd fra meg!" (Salme 51,13)

Nå gleder jeg meg til møtene med Christine Larkin. Lørdag skal hun holde et seminar i Sentrumkirken om hvordan vi kan lære å kjenne Guds stemme, og søndag taler hun først i Toten Frikirke på Raufoss, og på kvelden i Sentrumkirken. Hvis Gud gir meg kreftene til det, skal jeg tolke henne. Irske Christine har en anerkjent tjeneste i Storbritania i mange kirkelige sammenhenger, og reiser også en del i andre land. Nå ser det ut til at det kan legge seg til rette for et nært samarbeide i tiden framover. Vi skal se nærmere på hvordan vår bønnetjeneste kan kobles til hennes arbeid. I går fortalte hun meg noe jeg ikke visste om henne, nemlig at hun og hennes mann John, i mange år var en del av John og Christine Nobles menighet i Romford. John og Christine Noble har vært nære og gode venner av oss siden 1970-80 tallet. Det synes jeg var veldig hyggelig, og spennende. Det virker som om Gud er i ferd med å føre mennesker sammen igjen, for fremtidige oppdrag i Guds rike.