Guds evige hensikt

I dag vil jeg dele med bloggens lesere noe bibellæreren DeVern F. Fromke har skrevet. Hans bok: "Guds evige hensikt", utgitt på Logos forlag i 1975, har betydd mye for mitt kristenliv. Den var virkelig en øyeåpner for å forstå hva som ligger på Guds hjerte. Her er hva Fromke skriver: "Selv om de fleste villig innrømmer at det er riktig å begynne med Gud, så begynner de i praksis likevel med mennesket og gjør det til sentrum. La oss betrakte tre kristne grupper og hva de spesielt legger vekt på: De liberale ser menneskehetens desperate nød og behov og legger hovedvekten på det sosiale arbeid som trenger å bli utført av mennesket. Fundamentalistene som nok er klar over de sosiale behov, vet at hovedvekten først og fremst må legges på å forstå det som Gud har gjort for mennesket. Den tredje gruppen, som ofte kalles hellighetsgruppen (pinsevenner o.l), hevder at vi må gå dypere enn dette og legger hovedvekten på det verk som Gud må gjøre i mennesket.

Mens hver gruppe holder på med de sannheter de legger mest vekt på, og bølgene ofte går høye dem imellom, glemmer de totalt hva det egentlig dreier seg om. De er først og fremst opptatt av mennesket. Men mynten har også en annen side, som altfor lenge har blitt oversett. Det er denne siden vi først må betrakte hvis alt skal komme i det rette forhold til Gud som sentrum.

Når menighetens virke er menneske-sentrert, begynner med mennesket, dreier seg om menneskets behov og velferd, og bare søker det som er til menneskets fordel, da har vi galt tyngdepunkt. Hvor meget som Gud måtte ha gjort for mennesket og i det så er mennesket likevel ute av kurs inntil det dypeste og mest grunnleggende behov blir møtt. Og det største av alle menneskets behov er en gang for alle å kunne bevege seg bort fra et livssyn som kretser om selvet til et livssyn der Gud er sentrum.

Så lenge de troende lever i tiden og bare kretser om det som er til deres egen fordel, vil vår forkynnelse og tjeneste være:

menneskesentrert i stedet for gudssentrert, rettet mot forløsningen og riket i stedet for Guds evige hensikt, opptatt med den himmel og herlighet som venter mennesket i stedet for Guds evige tilfredstillelse, herlighet og ære.

Guds kall var et kall til metanoia. Dette greske ordet betyr omvendelse, å vende seg fra synd, fra det gamle livet med dets kurs og interesser. Men det betyr enda mer et kall til fullstendig forvandling i sinn, en ny måte å se tingene på. Sann omvendelse må derfor aldri stanse før vi har fått den rette innstilling: helt å leve for å oppfylle det Gud hadde tenkt fra evighet av. Til slutt blir det helt nødvendig for oss å se hvordan alt som den evige Fader har ønsket å planlagt for seg selv blir nøkkelen til forståelse av hva Han egentlig vil gjøre: 1) For sin Sønn. 2) For mennesket. 3) Ved korset. 4) I denne tidsalder og 5) I de kommende tidsaldre. Våre liv og vår virksomhet blir ikke rettet mot Hans endelige hensikt og mål før vi kommer til en dypere forståelse av meningen med følgende tre fundamentale emner: åpenbaring, gjenopprettelse og virkeliggjørelse.

Åpenbaringen av Faderen: først og fremst hvem Han er, hva Han ønsker, planlegger og har til hensikt (dette er vårt utgangspunkt)

Gjenopprettelsen: av alle ting, slik at de kan oppfylle Guds evige hensikt (ved at vi betrakter helheten i Guds plan fremfor deler av den)

Virkeliggjørelsen: av alt Gud opprinnelig planla (idet vi finner vårt samordningspunkt i Ham)

Paulus oppsummerer hele spekteret i en eneste setning når han sier: "For av ham og ved ham og til ham er alle ting; ham være æren i evighet!Amen." (Rom 11,36)

* Alle ting er av Gud. Dette innebærer noe mer enn at det kommer fra Gud. Som et speilbilde kan sies å være en gjengivelse av originalen, slik kan en si at alle ting er av Gud.

* Alle ting er ved Gud. Alt opprettholdes ved Hans stadige og mektige åndepust. I Ham lever vi og beveger oss, ja det er alene Ham som skal ha æren for at vi i det hele tatt er til.

* Alle ting er til Gud: Alt finner sin endelige hensikt og sitt mål i Gud.