Klargjør ditt kall og utvelgelse - det er en ny tid!

Helgen med Christine Larkin fikk stor betydning for mange mennesker. Både de som deltok på seminaret i Sentrumkirken, og gudstjenesten i Toten Frikirke på Raufoss og på kveldsmøtet i Sentrumkirken på Gjøvik. For egen del ble dette en helg hvor jeg fikk avklart ting i forhold til mitt kall og min tjeneste. Apostelen Peter skriver dette til kirkene i Pontos, Galatia, Kappadokia, Asia, Bitynia - og dermed også til oss: "Derfor, søsken, må dere sette enda mer inn på å holde fast ved deres kall og utvelgelse. Gjør dere dette, skal dere aldri falle. Da skal inngangen til vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike stå vidåpen for dere." (2.Pet 1,10-11) Vi er først og fremst kalt til samfunn og fellesskap med Jesus. "Gud er trofast, han som har kalt dere til fellesskap med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre." (1.Kor 1,9) Vårt kall og vår tjeneste springer ut fra dette fellesskapet. Av og til kan det være både godt, viktig og tjenelig at man vurderer sitt kall på nytt. I Forkynneren 3,1 leser vi at "Alt har sin faste tid, alt som skjer under himmelen, har sin tid." Alt har med andre ord sin tid. Vi går inn i nye tider, og nye livsfaser. Vil Gud gjøre ting annerledes da? Vil Han at jeg skal forlate noe, legge noe fra meg eller av meg? For så å ikke se meg tilbake? Det er en stor fare ved at vi blir så opphengt i det som en gang var, og dermed kan selv det gode bli det bestes aller verste fiende! Av og til må jeg forsone meg med at noe har vært, og skal ikke forbli, men jeg skal gjøre noe nytt for Herren! I en slik stund kommer Jesu radikale ord til oss: "Ingen som har lagt hånden på plogen og så ser seg tilbake, er skikket for Guds rike." (Luk 9,62) Corrie ten Boom sa en gang: "Om Gud har kalt deg, se deg ikke tilbake for å se om noen følger etter deg. Gjør det Gud har kalt deg til."

På søndagskvelden talte Christine Larkin om Abraham, Isak og Jakob generasjonene, og om hvordan disse generasjonene er kalt til å gi videre det de har fått til neste generasjon. Problemet er bare at dette i sjelden grad skjer, og så mye blir skadelidende på grunn av dette. Isak generasjonen står der alene, fordi Abraham generasjonen sviktet i å gi videre den arv den selv hadde fått. Og så svikter Isak Jakob. Nå er vi som er dagens Isak generasjon, blitt Abraham generasjonen. Plustelig er det vi som er eldst. Hva gjør vi for å gi videre til neste generasjon det Herren har betrodd oss?

Med klargjøringen av hva som er mitt kall og tjeneste i den nye livsfasen jeg selv er inne i, blir det mye lettere å investere i det jeg er kalt til å gi videre. Det vil måtte føre til en del endringer i både organiseringen av vår tjeneste, og føre vil nye og endrede satsningsområder. Spennende er det å se at Gud nå ser ut til å legge til rette for et nært samarbeide med John og Christine Larkin om internasjonale oppdrag. Vi skal nå sette oss ned for å snakke om hva vi kan gjøre sammen i Russland, Romania og Israel, i første rekke. I mai måned neste år skal vi alle tre undervise ved en bibelskole i Danmark. Hva har Gud kalt deg til, som leser min blogg idag? Jeg har blitt betrodd noen talanter, og jeg har bestemt meg for å ikke grave dem ned. Jeg vil være fruktbærende. Selv om sykdom setter sine begrensninger, vil jeg ikke være begrenset av den, og si at jeg ikke kan utføre det Herren har kalt meg til. Det er nettopp i vår fysiske svakhet at Herren blir vår styrke. Og jeg har bestemt meg for å følge Jesu eksempel i Joh 5,19: "Sannelig, sannelig jeg sier dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Far gjøre. Det Far gjør, gjør også Sønnen." Det er viktig at vi husker ordene til apostelen Paulus i Gal 1,10: "Prøver jeg nå å bli anerkjent av mennesker - eller av Gud? Vil jeg bare være menensker til lags? Var det fremdeles mennesker jeg ville være til lags, da var jeg ikke Kristi tjener." (Gal 1,10) La ikke menneskefrykt sette standarden for det Gud har kalt oss til. La Gud sette standarden og la oss følge Ham selv om det innebærer mye lidelse.