Misjonspioneren Fredrik Franson var en mann som levde hver dag som den var hans siste. Hans biograf, Efraim Palmquist, skriver at når Franson la seg om kvelden, "gjorde han det med en følelse av at han om natten skulle bli vekket av Guds basun og stilt for Kristi ansikt. Dette ga livet hans evighetsperspektiv." Neste år vil det være 110 år siden Fransons bok "Himmeluret" kom ut, en bok som omhandler de bibelske profetiene om Jesu gjenkomst, med særlig vekt på Johannes Åpenbaring. I et lite hefte han gav ut til hjelp for nyomvendte, kommer også hans eskatologiske oppfatning til syne. Jeg siterer igjen Palmquist som skriver: "Han sier der at den Herre Jesus kan komme når som helst. Derfor må man ha små regninger med Gud og hver en stund gjøre opp med Ham. Hastig som lynet blinker i natten kan evigheten bryte inn og stille oss for Guds ansikt. Det indre menneske må derfor ha den hvite drakten på og være rede til å bryte opp. Franson sier videre at du skal lære å kjenne Herren som den trygge borgen hvor du er i sikkerhet mot alle fristelser og syndig begjær. Til og med tankene dine skal finne et hjem og hvilested der inne, slik at de slipper å fare urolige omkring til det som er syndig og unyttig. Man bør regelmessig ta del i gudstjenesten, og ikke forsømme Herrens bord. Bibelen skal studeres under bønn og med ettertanke. Man bør være godt fortrolig med Den Hellige Skrift. Skulle du bli trett av Jesu selskap, skulle du komme på den tanken at du vil gå bort fra Jesus, glem da ikke å ta ordentlig farvell med Ham. Ta Ham i hånden, se Ham inn i øynene og si Ham et oppriktig takk for alt det gode Han har gjort mot deg, den tiden du har vært i selskap med Ham. Så kan du si: 'Farvell, Herre Jesus', om du kan."
Dette lille heftet som Franson kalte "Vink og råd for nyomvendte", er på mange måter et livsprogram for ham selv. Palmquist skriver videre: "Det å stille det indre livet under nøye kontroll og streng disiplin har alltid vært særs for helgener. Fromme øvelser og en streng iakttagelse av troslivet har ikke for dem dekket over apostelen Paulus' ord om rettferdiggjørelse og nåde ved tro. Kjødet må kues for at det ikke skal hindre veksten av det indre livet. Liksom den som vil være med i et kappløp må leve etter visse regler, må den som vil følge Lammet hvor det går, være streng mot seg selv. Åndens liv vokser bare hvis det gamle mennesket dør. Den som med utildekket ansikt vil skue Herrens herlighet og forvandles etter Hans bilde, kan ikke leve i den tåken som stiger opp av syndens mørke. Franson stundet etter hellighet, ikke for å vinne berømmelse, men for at han i alt ville være Herren til behag enten han var borte eller hjemme. Derfor overgav han seg til Gud uten forbehold - for å tjene Ham. Han valgte den "korsmerkede drakten".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar