Å ære Gud med liv og med ord

Da jeg la meg i går kveld ble jeg liggende å tenke på noen ord, jeg hadde lest i Evangeliet etter Johannes. Det handlet om dette å ære Gud. Jeg tror det er i Westminister katekismen det står at menneskets egentlige mål og hensikt er "å ære Gud og alltid glede seg over Ham", og verset hos Johannes lyder slik: "Hvordan kan dere tro, dere som tar ære av hverandre? Og den ære som er av den eneste Gud, den søker dere ikke." (Joh 5,44) Flere steder hos Johannes møter vi det samme: "for at alle skal ære Sønnen, slik som de ærer Faderen" (Joh 5,23), "den som søker hans ære som har sendt meg, er sannferdig, og det er ikke urettferdighet i ham." (Joh 7,18) I forbindelse med at noen jøder anklager Jesus ham for å være besatt, sier Han: "Jeg er ikke besatt. Men jeg ærer min Far og dere vanærer meg... Dersom jeg ærer meg selv, da er min ære ingenting. Det er min Far som ærer meg." (Joh 8,49 og vers 54) Går vi videre til kapitel 12, skriver Johannes om disse som trodde på Jesus, men de våget ikke å bekjenne Hans navn og vedstå seg at de fulgte etter Ham: "Likevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene. Men for fariseernes skyld bekjente de det ikke, for at de ikke skulle bli utstøtt fra synagogen. For de ville heller ha ære av mennesker enn ære av Gud." Og så i Joh 17, hvor vi finner den såkalte yppersteprestlige bønnen som Jesus bærer frem for Faderen, så ser vi hva som var selve drivkraften i Jesu liv og gjerning: "Jeg har herliggjort deg på jorden IDET jeg har fullført den gjerning som du har gitt meg å gjøre." Det er det samme som vi finner igjen hos Paulus i Fil 1,20-21: "Slik er det min lengsel og mitt håp at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus nå som alltid må BLI ÆRET ved mitt legeme i all frimodighet, enten det skjer ved liv eller ved død. For meg er livet Kristus og døden en vinning."

Dette er noe jeg ber mye om for mitt eget liv for tiden. At jeg må være en som tilber den ene sanne Gud i ånd og sannhet, med mine ord, og med mitt liv. I gode og onde dager, i trengsler, i nød, i angst, når sykdommen slår meg helt ut. Når de gode dagene er her, og jeg kan gå lange turer i skog og fjell. Når mennesker lyver om meg, setter ut falske rykter, forbanner meg og taler ille om meg blant andre. Da ber jeg om at Gud må gjøre hele meg til en tilbeder, en som ærer Gud. Jeg gråter over mine synder, og min tilkortkommenhet. Men jeg er så takknemlig for at jeg kan bøye meg ved korsets fot, og bekjenne mine synder og oppleve Guds nådige tilgivelse til å leve videre. Når vi ærer Gud, og lever etter Hans ord, så vedstår Han seg også oss, og sørger for rettferdighet til slutt.

Det er Dietrich Bonhoeffer, martyren fra de siste krigsdagene under 2.verdenskrig, som har skrevet: "Alt vi sier og gjør handler egentlig bare om at Kristus skal bli æret blant mennesker."