Skrikende behov for flere misjonærer!

Som du vil se av det jeg har skrevet på bloggen tidligere idag, er jeg opptatt av misjonens sak. Og det er mange med meg som er det - heldigvis. Men det kunne vært langt, langt flere! I dag kan vi lese i avisene at Norsk Luthersk Misjonssamband og Det Norske Misjonsselskap har et skrikende behov for misjonærer. De har søkt etter folk i lang tid, til ubesatte stillinger i både Etiopia, Japan og Europa. Responsen er minimal. Jeg nevnte Hudson Taylor i mitt forrige innlegg. Bildet som ledsager denne artikkelen er tatt sommeren 1905, like før Hudson Taylor døde. Han sitter midt på bildet med det lange skjegget. Bildet er tatt i forbindelse med et teselskap i Changcha, sammen med misjonærer som arbeidet sammen med Hudson Taylor i China Inland Mission. Tenk hva denne mannen utrettet for Guds rike. Og tenk på hvordan han klarte å mobilisere tusenvis av mennesker for misjonsengasjement i det store Midtens Rike. Hva er årsaken til at så få melder seg til tjeneste i dag? Kan det være at det fokuseres veldig lite på misjon i våre møter? Kan det være at det ikke helt har gått opp for oss at mennesker går evig fortapt uten Jesus? Kan det være at forkynnelsen er blitt så fokusert på hvordan jeg kan få og ha det best mulig? Kan det være at vi har det for bekvemmelig? Kanskje det er en kombinasjon av alle disse faktorene. Overalt hvor Hudson Taylor kom klarte han å skape stor begeistring for misjon og et sterkt misjonsengasjement. Kanskje vi må be Gud om å reise opp nye mennesker som kan tenne hjertene i brann på ny?

Hudson Taylor kom også til Norge, og besøket gav resultater. Jeg har sakset dette fra det som i dag går under navnet Evangelisk Orientmisjon, og som er en direkte frukt av Taylors besøk her til lands:

I november 1889 kom stifteren av China Inland Mission, J.Hudson Taylor, på besøk til Norge og blev vel mottatt av forsamlingen i Møllergaten 38. Han fortalte om sitt store misjonskall, som gav støtet til dannelsen av dette store engelske misjonsselskap. Han berettet om den fremgang Guds rike hadde gjort i Kina, og manet de norske venner til å ta opp fast virksomhet for misjonen. Den ild og glød, som besjelet hans person og tale, grep dypt. Det skulde bære frukt. Treider, Guldberg og Jørgensen sluttet sig nu sammen i en komite til varetagelse av det fremtidige arbeid for kinamisjonen. Komiten gav misjonen navnet Den Norske Kinamisjon. Dette navn kan synes krevende, men da der ikke engang var andre selskaper for kinamisjonen i Norge, falt det ikke komiteen og vennene unaturlig å velge det. Man vedtok C.I.M`s (China Inland Mission) grunnregler og arbeidsprinsipp som gjeldende også for den norske kinamisjon.
Rammer for virksomhetenI korte trekk ble rammen opptrukket slik:
1. Misjonen skulle være evangelisk og kunne omfatte og samarbeide med kristne av alle annerkjente samfund
2. Det skulle samarbeides med C.I.M på misjonsmarken i Kina. Inntil den norske misjon fikk makt til å åpne eget selvstendig felt kunde de norske misjonærer arbeide ved C.I.M`s stasjoner i Kina. Videre kunde misjonærene få hjelp og forberedelse på dette selskaps skoler og institusjoner såvel i hjemlandene som på misjonsmarken. C.I.M skulde ingen økonomisk godtgjørelse ha for denne tjeneste, men vilde anse det for en glede og styrke på denne måte å bli tilført krefter til sitt store virkefelt.
3. De utsendte misjonærer garantertes ingen fast lønn, men skulde få det nødvendige til ophold og arbeide efter en bestemt skala, såfremt tilstrekkelige midler kom inn.
4.Misjonærene skulde for sitt økonomiske og åndelige behov være helt avhengig av Guds omsorg. Arbeidet skulde fremlegges for Gud i bønn og tro. Ingen ekstraordinære henvendelser til publikum om midler skulde tillates.
5. Nogen bestemt form eller kvantum av utdannelse fordredes ikke ved antagelse av misjonærer Disse kunde hentes fra alle kunnskapstrinn og samfundsklasser, såfremt de var kalt og skikket for gjerningen.
6. For mottagelsen og anvendelsen av de innkomne misjonsgaver skulde komiteen hvert år fremlegge for misjonsvennene revidert regnskap med beretning om arbeidet.
7. Misjonen står ikke i noget underordnet forhold til det engelske moderselskap, men etableres som en helt selvstendig og ansvarlig norsk misjon. Komiteen antar selv misjonærene og har det fulle ansvar for deres utsendelse og underhold.